Meny

Høgt tørrstoffinnhald i årets grovfôr

Tørkesommaren i store delar av Sør-Norge førte til låge avlingar, men sjølvsagt også god fortørking. Middel tørrstoff for heile landet er hittil 40,4 % tørrstoff i 1.slåtten, og det er mykje høgare enn i 2017.

I dei verst ramma områda (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Agder) ligg gjennomsnittleg tørrstoffprosent på bortimot 50 % i 1.slått og også over 40 % på 2.slått i grovfôranalysene så langt. Vidare ser vi ein klar auke i protein-innhald, litt lågare NDF (fiber), meir sukker og mindre gjæringsprodukter i årets grovfôrprøver.  Energi-innhaldet låg lenge over 6,0 MJ/kg tørrstoff, men den har no bikka under og er dermed på nivå med i fjor.   

I grovfôrdatabasa var det pr 18.oktober kome inn 5074 surfôranalyser av 2018-avling.  Nokre resultat for 1. og 2.slått på landsbasis er vist i tabell 1.  

Tabell 1.  Gjennomsnittleg næringsinnhald og gjæringskvalitet i 1. og 2. slått grassurfôrprøver hittil i 2018.

 

Antal

TS-%

Råprotein g/kg TS

NDF g/kg TS

iNDF g/kg NDF

Sukker g/kg TS

Syrer g/kg TS

NH3-N g/kg N

NEL20 MJ/kg TS

1.slått

3560

39,6

150

511

182

67

41

79

5,96

2.slått

1514

36,2

156

485

191

62

48

84

5,89


Tørre rundballar inneheld mykje fôr

Både tørrstoffprosenten og energinivået påvirkar mengde energi i ein rundball (og pr kubikk i siloar). Av desse betyr tørrstoffprosenten aller mest. Både i Østfold, Vestfold og Telemark ligg gjennomsnittet på over 50 % tørrstoff i 1.slått-analysene. I tabell 2 har vi samanlikna sannsynleg innhald i rundballar med hhv. 30 og 50 % tørrstoff ved likt energinivå 6,00 MJ/kg tørrstoff – berekna i «TINE Prissystem grovfôr».

Tabell 2.  Sannsynleg innhald i rundballar med 30 % og 50 % tørrstoff, og 6,00 MJ/kg tørrstoff, og presse med 1,20 m diameter og 1,20 m breidde.

 

Vekt, kg

Tørrstoff, kg

NEL20, MJ

30 % tørrstoff

680

204

1224  (≈ 173 FEm)

50 % tørrstoff

600

300

1800  (≈ 254 FEm)

Dei tørre rundballane inneheld i så fall knapt 50 % meir energi enn dei som «berre» har 30 % tørrstoff.  Derfor er det kjempeviktig med grovfôranalyser for å få god oversikt over mengde grovfôr på lager ! Vekt og innhald vil sjølvsagt variere noko bl.a. med pressetype.

Meir råprotein og sukker

Auken i råprotein-innhald er 10-15 g/kg tørrstoff. Dette er typisk når avlingane blir lågare enn det som var forutsatt i gjødselplanane. Gjennomsnittstala for råprotein varierer mellom fylka frå 132 gram i Troms til 169 gram i Vest-Agder, noko som samsvarar godt med korleis vekstsesongen har vore i ulike landsdelar. 

Sukker-innhaldet i surfôret har også auka.  Høgaste gjennomsnitt på 1.slåtten finn vi Hedmark med 86 g/kg tørrstoff og lågast i Nordland med 51 g/kg tørrstoff. Av dei 212 prøvene som er analysert på 2.slåtten i Rogaland så er snittet på imponerande 100 g/kg tørrstoff i snitt. Mykje sukker oppnår ein ved moderat gjæring, slik det gjerne blir ved god fortørking og evt. bruk av syrebaserte ensileringsmiddel når ein legg silo/pressar rundballar med lågt tørrstoffinnhald.  Sukkeret er bra for smakelegheit på fôret og for feittprosenten i mjølka.

Nok grovfôr til buskapen i vinter?

Ein god 3.slått har nok redda fôrsituasjonen for ein god del mjølkeprodusentar, men generelt er avlingane lågare enn normalt og svært mange går innefôringssesongen i møte med vesentleg mindre grovfôr på lager enn i normale år. Kan hende er situasjonen litt betre enn antal rundballar skulle tilseia i og med at god fortørking gjev meir fôr og dermed meir energi pr ball, slik som vist i tabell 2.  Ta ei full opptelling av lager både i siloar og antal rundballar så snart innhaustinga er ferdig. Dersom du i tillegg har sørga for analyser har du eit godt utgangspunkt for å få vurdert fôrsituasjonen din. Ved hjelp av kukontrolldata, ei god Mjølkeprognose for inneverande og neste kvoteår og fôrlager-opplysningane dine kan fôringsrådgjevar gjera ei god vurdering av behov for å bruke «grovfôrerstattar-kraftfôr» og evt. kjøp av grovfôr. I store delar av landet finns det neppe rundballar til salgs, så det er halm som har vore mest aktuelt å kjøpe. Takk til kornprodusentane som har vore flinke til å ta vare på halmen i år. I tillegg er det rundballar av god kvalitet å få kjøpt frå partiet frå Island. Ta kontakt med Felleskjøpet dersom dette er aktuelt.

I delar av landet har 2018 gjeve god avling, og det same hjå bønder i tørkeområda med stor kapasitet på vatningsanlegga sine. Grovfôranalyser er svært nyttig i denne situasjonen også. Her bør målet fortsatt vera å få dyra til å produsere/vekse på mest mogleg grovfôr, og dermed spare kraftfôr – slik vi i TINE vanlegvis oppfordrar til. God tilpassing av både kraftfôrmengde og kraftfôrtype er viktig for at dyra skal halde seg friske og produsere godt. Passe mykje protein i høve til energi har stor betydning for effektiv utnytting av fôret. Og ingen greier å tippe næringsinnhaldet eller gjæringskvaliteten i grovfôret. 

(Artikkelen er en oppdatert versjon av tilsvarende artikkel som ble publisert 24.9.2018).

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås