Meny

Fullfôr som fôringsstrategi

Selv om fullfôr som strategi er veldig lite utbredt her hjemme, er det den dominerende fôringsstrategien i mange land. Metoden har utvilsomt mange fordeler, men det er også en krevende strategi som krever mye kunnskap og interesse for dyr og fôring.

Det er viktig å skille mellom fullfôr som fôringsstrategi (TMR) og det å blande fôr med en fullfôrblander. Fullfôr er ei fôrblanding som kan benyttes som en fullverdig rasjon alene uten bruk av tilleggsfôr. For drøvtyggere innebærer dette en blanding av grovfôr og andre fôrmidler til en ensartet og homogen blanding som sikrer at alle dyra i gruppa får samme blanding uavhengig av laktasjonsstadium og uansett om de oppsøker fôrbrettet like etter, eller en stund etter utfôring. I Norge har ikke interessen for fullfôr vært like stor som i utlandet, hovedsakelig som følge av relativt små besetninger, lite bruk av alternative råvarer/fôrmidler og en sterk tradisjon for individuell normfôring. Større besetninger, økt fokus på ytelse og effektiv teknikk har gjort det mer aktuelt å erstatte separat fôring av kraftfôr og grovfôr med fullfôr. Det store innslaget av melkeroboter/AMS vil begrense utbredelsen av fullfôr som strategi i Norge.

 

Stabilt vommiljø

En fordel med fullfôr sammenlignet med andre strategier er at fullfôr normalt gir økt fôropptak. En forklaring på dette er at fullfôr gir mer stabil pH i vomma slik at fôret blir raskere fordøyd og opptakskapasiteten øker. Ved bruk av fullfôr vil fôrblandingen være det eneste fôret kyrne får. Dette fôret har samme innhold av energi, næringsstoffer og fysisk struktur, og skal dekke dyrenes behov både i tidlig og seint i laktasjonen (Figur 1).

Figur 1: Kurvene viser forholdet mellom energibehov og energidekning i en TMR som gis etter appetitt (NRF).

Ved tradisjonell normfôring gir vi mye tilleggsfôr til kyr som mjølker mye og veldig lite kraftfôr til de som melker lite. Store kraftfôrmengder vil påvirke mengden grovfôr eller grunnblanding kua kan ta opp men øke energikonsentrasjonen i totalrasjonen. Lite kraftfôr gir stor grovfôrandel og mindre lettløselige karbohydrater i totalrasjonen. På den måten vil både kjemisk og fysisk sammensetning av totalrasjonen variere med ytelsen, men også gjennom døgnet ettersom kraftfôr og grovfôr oftest gis separat.

Det må presiseres at det ved feil optimering og blanding vil være fullt mulig å fôre kyrne slik at vommiljøet blir dårlig også med fullfôr.

Eter etter behov

Noe av teorien bak fullfôrstrategien er at kyrnes energibehov vil styre opptaket av fullfôr. Ved tillaging av fullfôr vil utfordringen være å lage en blanding som dekker behovet i gruppa eller besetningen mest mulig optimalt med hensyn på næringsinnhold og fôrkostnad.

Utfordringen med bruk av fullfôr vil være at kyr som har høyt potensial for melkeproduksjon risikerer å bli underfôret, og kyr med lavt potensial risikerer å bli overfôret i forhold til behovet.

Et vanlig tema når man diskuterer bruk av fullfôr er om strategien passer like godt for kombinasjonsrasen vår NRF, som de typiske melkerasene Holstein/Jersey. NRF-kyr kan fungere godt på fullfôr, men det er større risiko for at NRF legger på seg og ikke holder ytelsen like godt gjennom hele laktasjonen. Laktasjonskurvene i gjennomsnitt for NRF-populasjonen er litt brattere (høyere topp og raskere nedgang) enn melkerasene. Det kan diskuteres hvor mye av denne forskjellen som skyldes valg av fôringsstrategi og hvor mye som skyldes genetikk.

Flere blandinger

I større besetninger der det er praktisk å dele inn kyrne i grupper etter ytelse eller dager etter kalving, kan det være ønskelig å lage to eller flere fullfôrblandinger tilpasset gruppene. Antallet fullfôrblandinger kommer da til utrykk som et tall etter TMR-betegnelsen (TMR2, TMR3). Det vil være betydelig enklere å optimere fullfôrblandinger gruppevis, enn for alle melkekyrne samlet. Kostnadsmessig kan det også være penger å spare på mer tilpasset bruk av kostbare fôrmidler.

Hovedårsaken til at det er lite vanlig å blande flere blandinger her hjemme er nok at det er mest vanlig å blande fôr en gang om dagen og at arbeidskostnaden med å blande flere blandinger er høy. Dessuten er det få som har muligheter for å gruppere kyr.

Besetninger som har valgt fullfôr, må ha en egen avdeling og lage en energifattig blanding for sinkyr og drektige kviger. Ellers blir dyra feite før kalving. Feite kyr ved kalving vil få det spesielt tøft i et fullfôrsystem, fordi opptakskapasiteten blir nedsatt. Det skyldes to hovedårsaker, mindre plass i vomma/innvendig fettavleiring og økt mobilisering av kroppsfett som virker veldig negativt på fôropptaket.

Ikke enkelt

Noen har fattet interesse for fullfôr fordi det virker så enkelt, men det handler ikke bare om å tippe fôrmidler i fullfôrblanderen og fôringa er utført. Før en blander noe som helst bør næringsinnholdet i fôrmidlene være kjent. Dersom man bruker innkjøpte kraftfôrmidler eller råvarer er disse vanligvis godt dokumentert. Ved bruk av avfallsfôr eller egne fôrmidler, er det viktig å få tatt analyser regelmessig. Grovfôr utgjør vanligvis den største delen av fullfôrblandinga. Grovfôranalyser vil være avgjørende for å kunne optimere fullfôrblandinga riktig.

Det vanskeligste er å ha kontroll på tørrstoffinnholdet i blandinga. Spesielt surfôret kan variere mye i tørrstoffinnhold. Dette vil naturligvis få betydning for blandingsforholdet. Blir surfôret bløtere og tyngre og du bruker samme mengde som før, reduseres grovfôropptaket i forhold til de andre fôrmidlene i blandinga. Det kan være lurt å skaffe seg enkelt utstyr for å få målt tørrstoffinnholdet selv.

Alle skal få

En viktig forutsetning for å lykkes med fullfôr er at alle kyrne får tilgang til fullfôr i rikelig mengde og med samme kvalitet når de selv ønsker det. Det må derfor alltid være tilgjengelig fullfôr på fôrbrettet, med unntak av en kort periode hvor fôrbrettet skal renskes helt for fôrrester. Nok eteplasser er også nødvendig slik at selv de lavest rangerte kyrne får utnyttet opptakskapasiteten sin.

Det er ikke nødvendig med mange utfôringer daglig, men det er avgjørende med gode rutiner for å skyve fullfôret inntil kyrne.

Dyra i fokus

Som ved de andre strategiene handler det også med fullfôr om å være god til å lese dyra og signalene de gir. Det er på tanklappen, i møkka og på kyrne man virkelig ser hvor godt fôringa fungerer, ikke bak PCn eller fra traktoren. Hovedutfordringen når en skal lage godt fullfôr er å sørge for stabilitet for dyra året rundt. Det betinger stabil råvaretilgang og grundighet med optimering og ikke minst den daglige jobben med å blande fullfôr.

Fullfôrblandere finnes i mange varianter og med ulike blandeprinsipper. Ved valg av blander er det viktig å sette fokus på hvor god blanding den lager for dyra. Homogenitet, kutting og skånsom fiberbehandling er stikkord. Bruk god tid og søk kyndig hjelp når du skal velge fullfôrblander.

Flere av leverandørene av fullfôrblandere leverer gode hjelpemidler som «tvinger» den som blander til å følge oppsatt lasterekkefølge, mengdeanvisning og blandetid.

Så gjenstår bare serveringen

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås