Meny

Beiting med robot og fri kutrafikk går som en drøm

Einar Kiserud fra Spydeberg
Einar Kiserud fra Spydeberg

- Å være melkebonde uten å ha kyra på beite gir ingen mening for meg, sier Einar Kiserud i Spydeberg. Samtidig har han full forståelse for at andre vurderer beiting på en annen måte. Les hvilke planer Kiserud har i første beitesesong med nytt fjøs og robot.

 

Da han bygde nytt fjøs med melkerobot i fjor høst var bruk av beite en viktig faktor både for tomtevalg, fôringslinje og planløsning.

Så langt har første beitesesongen med robot gått over all forventning. Antall melkinger har gått ned fra 3,1 i vinter til 2,9 i døgnet etter beiteslipp. Det til tross for at det er 400 meter for kyrne å gå til skiftet lengst unna fjøsdøra. Kyra ble sluppet ut 1.mai. Minst to uker for seint i år, i følge Kiserud som fortsatt sliter med å holde beitetrykket tilstrekkelig oppe.

Gradvis økning av beitearealet

- Jeg ligger på 1,5 høstinger av beitearealet samtidig som jeg nå tar førsteslåtten i siloen. I det siste har det nesten vært for mye pent vær, slik at kyra holder seg litt for mye innendørs. Får nesten håpe på litt mer lettskyet værtype, så jeg slipper å pusse så mye. Jeg regner med å få justert inn riktig beitetrykk utover sommeren og at arealet gradvis kan økes etterhvert som veksten avtar. Nå beiter kyra på 30 dekar fordelt på 8 like store skifter. Jeg pleier å starte med ca 1 dekar pr ku og øker til det dobbelte i august/september. Beitesesongen avsluttes vanligvis i begynnelsen av oktober. Noe beiteareal er sådd til med raigras som gir godt beite også utover seinhøsten, i tillegg til at det tåler opptråkking ettersom det likevel skal pløyes opp, sier Kiserud.

Energirikt beite, fôring etter planlagt avdrått

Kiserud hadde lite problemer med å fylle den økologiske melkekvoten på 300 tonn i fjor. Derfor ble det ikke lagt vekt på å trykke på for mye med kraftfôr når melkeroboten ble tatt i bruk i høst.

- I samarbeid med fôringsrådgiveren i TINE, Espen Aas som hjalp til i oppstartsfasen med Lely-roboten, ble vi enige om å legge inn kraftfôrtabeller basert på laktasjonsdager og ikke som før etter individuell avdrått. De eldre kyra får ca 1 kg kraftfôr i melkeroboten ved kalving og øker til 6,5 kg etter ca. tre uker. Etter 90 dager trappes kraftfôrmengden gradvis nedover uansett melkeytelse. Vi har redusert nokså mye på kraftfôrmengdene i forhold til i vinter, men ytelsen holder seg nokså uforandret, forklarer Kiserud.

På lista over høytytende kyr finner vi ku nummer 1206 som er 210 dager ut i laktasjonen, 148 dager drektig og som melker 36 kg. Kua får bare 1,5 kg kraftfôr i melkeroboten. Uten tvil ei skikkelig grovfôrku!

- Vi reduserte også den maksimale porsjonen kyra fikk tilgang til hver gang de oppsøkte roboten for å bli melket til 2 kilo. På denne måten må kyra tidlig i laktasjonen besøke roboten minimum tre ganger for å få i seg hele dagsrasjonen sin med kraftfôr. Når man velger å satse på beiting, er det viktig å legge til rette for å utnytte beitegraset og da kan man ikke gi for mye kraftfôr, argumenterer Kiserud.

Grunnblanding gir stabil fôring

- En av de tingene jeg er mest fornøyd med i nyfjøset er fullfôrblanderen. Jeg valser en egen kornblanding av like deler bygg, havre og erter som blandes sammen med surfôr og litt kutta halm for strukturens skyld. Akkurat nå i beitesesongen blander jeg 800 kg silo av andreslåtten med 40-50 kilo valsa korn. Dersom surfôrkvaliteten ikke er like god, har jeg muligheter for å kompensere med litt mer korn i grunnblandinga. På den måten blir fôrtilgangen veldig stabil og jeg trenger ikke justere mye på kraftfôrmengdene i melkeroboten, forklarer Kiserud.

Det fôres med grunnblanding inne hver morgen. Mengden avpasses noe etter værforhold og beitetilgang. Kyra holder seg stort sett inne når det er mye sol eller regn. Fjøsøra står som regel alltid åpen hele døgnet.

Mosjon gir trivsel

Beitet ligger i skråbakken bakom fjøset. Etter en rask rusletur ned for å inspiserer grasveksten på det nederste skiftet øker pulsen på hjemveien. Kyra går å vasser i førsteklasses kløverrik beitegrøde og det virker nesten uforståelig at de vil hjem igjen. Men inne venter kraftfôr, vann, grunnblanding og muligheten for melking. Tydeligvis mer enn nok for å ta turen inn igjen.

Vi kjenner treningseffekten bare med å gå opp den lange bakken mot fjøset igjen.

- Hvorfor skal ikke kyra ha godt av trening de som oss, spør Kiserud? Han finner tydeligvis mye glede i å se kyrne kose seg på beite. Ingen tvil om at beiting og melkerobot fungerer godt, så lenge man vil få det til. 

Har du synspunkter og/eller erfaringer som kan være nyttig for andre? Vi ønsker gjerne at du deler det i kommentarfeltet under.

 

 

 ku og beite

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit juli

Kr 5,33

Snitt fettprosent kumelk juli

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås