Meny

Økte avdråtten med 34% med rett fôring

Hallvard Doseth (t.v.) og Jo Mosenden driver mjølkeproduksjon i Jo-Hallvard Samdrift (Foto: Gunvor Gauteplass)
Hallvard Doseth (t.v.) og Jo Mosenden driver mjølkeproduksjon i Jo-Hallvard Samdrift (Foto: Gunvor Gauteplass)

I løpet av noen få år har Jo-Hallvard Samdrift på Lesjaverk i Gudbrandsdalen økt avdråtten fra 7300 kg EKM til 9800 kg EKM!

Etter en gjennomgang av drifta sammen med Nøkkelrådgiver i TINE for noen år siden, satte de mål om å øke avdråtten. Det meste av svaret ligger i fôringa, men Jo Mosenden og Hallvard Doseth understreker også at helheten er viktig.

Gode resultater oppnås også uten automatisering og nytt bygg

Jo Mosenden og Hallvard Doseth, driver i båsfjøs.  De har manuell utfôring av kraftfôret (fordeles 4 ganger pr. døgn), og bruker en Serigstad rundballriver til å fordele grovfôret. De er nøye på at kyrne skal ha nytt, friskt grovfôr ved hver fôring.  Eldste delen av fjøset ble bygd i 40-åra, og den nyeste rundt 1980.  Fjøset fungerer greit, men de er nøye med vedlikeholdet.  Optimal ventilasjon og et mjølkeanlegg som fungerer, er faktorer som betyr mye for trivsel og resultater.  Alle mjølkekyr og sinkyr er plassert hos Hallvard, mens Jo huser ungdyra.

P1010008

Det går fortsatt an å produsere mjølk i båsfjøs! (Foto: Gunvor Gauteplass)

Rundball i tillegg til beiting gav resultater

Om sommeren er kyrne på et fellesbeite hvor de har ansatt en røkter.  Dette eier de i sammen med tre andre bønder. Det å ha tilnærma helt fri fra mjølkinga i 3 mnd, betyr mye.  De driver begge med sau i tillegg til mjølkeproduksjon. Utfordringen på fellesbeitet er å ha jevn tilgang på gode beiter. Noen ganger blir det for lite, og andre ganger for mye gras.  Sammen med fôringsrådgiver Gunvor Gauteplass ble de enig om å fôre hele sommeren med rundball i tillegg til beiting.  Dette ser ut til å ha gitt resultater. Produksjonen holder seg jevnere gjennom sommeren.  Men det er viktig å få dyra hjem tidsnok om høsten, da beitene raskt taper seg.  De har blide og glade kyr sier de, som trives godt på fellesbeitet om sommeren, men jammen er de glad for å komme hjem om høsten også!

P1010018

Jo Mosenden (t.v.) og Hallvard Doseth foran lageret med rundballer (Foro: Gunvor Gauteplass)

Fokus på grovfôr med god kvalitet

Totalt grvfôrareal er ganske stort, så de kan fokusere mer på kvaliteten enn på mengde.  De ser dette som en fordel. Rådgiver tar grovforprøve av 1. og 2. slåtten hvert år, og gir råd om kraftfôrvalg og mengde.  -Før ble det brukt samme kraftforet i årevis. Nå skifter vi flere ganger i året, sier Mosenden og Doseth.  1.slåtten var klar for høsting ca. 14 dager tidligere enn vanlig her også. Den viser kjempekvalitet.  6,75 i MJ NEL 20 pr.kg tørrstoff (0,98 FEm). Det bør gi grunnlag for å bruke mindre kraftfôr, men det gir også noen utfordringer mht NDF (fiber-innholdet ).  Det ser ut som det er aktuelt å bruke noe betefôr for å gi bedre struktur i rasjonen.  Det blir spennende å se resultatet av 2. slåtten.  Den ble slått til mer «normal» tid.

Kalver og ungdyr glemmes ikke!

Å ta godt vare på kalvene og ungdyra betyr også mye for å oppnå gode resultater.  Råmjølk så raskt som mulig etter fødsel, og en lun og god binge setter de som et krav. Kvigekalvene flyttes til fjøset hos Jo, når de er ferdig med mjølkefôringa, ca 2 mnd gamle. De har brukt litt kalvekraftfor, men stort sett får kalvene det samme kraftforet som de andre dyra.  Når kvigene er inseminert og det nærmer seg kalving kommer de tilbake til Hallvard`s fjøs.

Godt stell av kvigene er viktig for produksjonen

Mosenden og Doseth har etterhvert erfart hva størrelse på kvigene betyr for produksjonen. God tilvekst krever også godt grovfor til ungdyra.  Ingen hodyr sendes i utmarka om sommeren. Kvigene får regelmessig tilsyn og gjerne litt kraftfor gjennom beiteperioden. Kontakten med dyra får de betalt for, i form av lettere håndterbare dyr. De er overbevist om at stell og gjødsling av beitene også betaler seg godt i form av mer og bedre beitegras. De har forholdsvis mange dyr å ta av til rekruttering, så dyr som de synes ikke holder mål slaktes eller selges til liv. 

 

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2021

Snitt melkepris ku og geit januar

Kr 5,00

Snitt fettprosent kumelk januar

4,43%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås