Meny

Tenk langsiktig - få best mulig drift i nytt fjøs

Harald Dalheim i nytt fjøs
Harald Dalheim i nytt fjøs

Ved hjelp av langsiktig planlegging og involvering av ulike Tine rådgivere og veterinærer har melkeprodusent Harald og kona Anette Dalheim fått til det mange drømmer om. De har bygd nytt fjøs, økt ytelsen pr ku, doblet kvoten, og bygd opp en frisk og sunn besetning. Les hvordan dette er mulig.

Melkeprodusent Harald Dalheim gikk med tanken om å optimalisere driften sin i mange år. Noe måtte gjøres for at han kunne fortsette som melkeprodusent.

Store valg krever tid

Han kontaktet Tine- rådgiver Andreas Overrein som driver med veivalgsrådgivning og utarbeidelse av driftsplaner. De gikk sammen igjennom hvilke veivalg og muligheter Harald hadde med sine ressurser, og sammen satt de opp en driftsplan.  Etter at veivalgplanene var diskutert og satt opp i en driftsplan, trengte Harald ytterligere tid til å tenke over situasjonen. Det var snakk om store investeringer, og mye arbeid og egeninnsats måtte til for å kunne gjennomføre planene.

Så på flere nybygde fjøs

Harald brukte tid på å besøke ulike nybygde fjøs og ca. ett år senere tok Harald kontakt med Ken Morten Brørs, en Tine- rådgiver som driver med bygningsplanlegging. Ken Morten tegnet fjøset, med innspill fra Harald. De vurderte både å bygge et nytt fjøs som en frittstående bygning og å bygge om eksisterende fjøs. Det endelige valget falt på et nytt frittstående fjøs.

Økte besetningen med friske dyr

Etter at byggetegningene var sendt ut på anbud til ulike leverandører, begynte planleggingen av fjøset og oppbygging av besetning. Til å hjelpe seg hadde Harald hentet inn Kjell Ivar Kvello, oppstartsrådgiver i Tine på DeLaval robot, og Tine-veterinær Kolbjørn Nybø. Kjell Ivar var behjelpelig med mye av det praktiske rundt oppstart av nytt robot fjøs, mens veterinæren skulle hjelpe til med å øke besetningen før innsett i nytt fjøs. Den eksisterende kvoten på 200 tonn skulle økes, først til 400 tonn og deretter til 450 tonn, og dette krevde en mye større besetning. Ca. tre år før fjøset skulle stå ferdig begynte planleggingen. Harald inseminerte kyr med kjønnsseparert sæd slik at det ble flere kviger til påsett, og kjøpte inn kukalver fra ulike besetninger. Veterinæren var nøye på at innkjøpte kalver ble levert med helseattest, og at de kom fra besetninger med kjent smittestatus for å unngå sykdomssmitte. For å klare å fylle kvoten første år, ble det også kjøpt inn 11 drektige kviger. Disse kvigene kom fra en besetning hvor det er tatt ut speneprøver jevnlig og hvor Str.agalactiae(mastittbakterie) ikke er påvist.

Kolbjørn og Harald gikk grundig igjennom besetningen og vurderte jurhelse, tidligere sykdomshistorie, klauvhelse og fruktbarhet nøye. Det ble tatt ut speneprøve av alle lakterende kyr som sto med høyt celletall og av kyr som tidligere hadde hatt klinisk mastitt. I tillegg ble det tatt ut speneprøver av alle innkjøpte kukalver etter kalving for å se om de hadde smittsomme mastittbakterier i juret. Alle kyr ble eksteriørvurdert med hensyn til juroppheng, spenefasong, marispener for å se om de egnet seg til robotmelking. Ut fra eksteriør og speneprøveresultater vurderte Kolbjørn og Harald hvilke dyr som skulle være med over i det nye fjøset og hvilke som skulle slaktes.

Lag gode rutiner

Økonomisk sett er det første året i nytt fjøs det tøffeste, med ny besetning og nye rutiner. Rentene løper og produksjonen bør gå knirkefritt. Klauv- og jurhelsa var god. Klauvskjærer er inne minst to ganger i året. De eldste kvigene blir også beskjært sammen med melkekyrne. Harald følger nøye med på jurhelsa, og har har implementert konseptet «Godt Jur». Kyr med høyt celletall før avsining blir prøvetatt og behandles hvis smittsomme jurbakterier påvises. Kolbjørn har hjulpet til med å få på plass gode rutiner både under planlegging, før innflytting og etter innflytting. I tillegg er Harald medlem av helseavtalen FrisKus og får årlig besøk av Kolbjørn med grundig gjennomgang av helse og fruktbarhet i besetningen.

Nyttige læringspunkter og anbefalinger

Harald er veldig fornøyd med det nye fjøset og optimaliseringen av driften. Han oppsummerer tre viktige suksessfaktorer;

  • at kyrne raskt kommer opp i høy produksjon
  • har lite sykdom
  • at rekrutteringsgrunnlaget for nye kviger er godt

Harald har også hyppig kontakt med Nøkkelrådgiveren, Anders Tørring. De går fjøsrunder sammen, setter opp fôrplaner og går igjennom den daglige driften. Anders kan også hjelpe Harald hvis det er noe feil eller galt med roboten, eller endringer som Harald ønsker å gjøre i fôrtabeller. Da kobler Anders seg opp via fjernstyring, og hjelper til. Hvis det er noe Harald skulle gjort annerledes så måtte det vært å koble Kolbjørn inn på et tidligere stadium. Kolbjørn hadde mange gode tanker rundt flaskehalser i produksjonen, kalveoppdrett og kalveoppstalling som burde vært tatt med inn i planleggingen av nytt fjøs. Da hadde kvaliteten på byggtegningene blitt enda bedre.

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,24

Snitt fettprosent kumelk juni

4,37%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås