Meny

Ta kontrollen

Forutsetningene for produksjonen kan raskt endre seg og det avgjørende er hvordan vi takler uventede endringer.

av: Kjerstin Skaar, rådgiver i TINE Rådgiving Nord-Norge og Svein Egil Skartveit, fagleder avl TINE Rådgiving

Det er ikke lett å vite hva som skjer i fremtiden. Bare det siste året har vi hatt ulike utfordringer. Forutsetninger som vi ikke selv kan bestemme blir forandret, og man må hive seg rundt og forandre planene sine.

Det er ikke bare å skru på en knapp når forholdstallet blir forandret for tredje gang innenfor samme år. Eller at været ikke slår til som man skulle ønske i forhold til vekst og innhøsting av grovfôr.

Opptil 1,78 i merpris for sommermelk

I år ligger prisen på sommermelk (juni til og med september) kr 1,29 høyere enn resten av året for «Landet» og kr 1,78 for «Fjord og fjell». Hva kan man gjøre nå for å kunne utnytte denne prisforskjellen neste år? Hvordan har grovfôrsesongen i år gått? Har vi fått nok grovfôr til den produksjonen vi ønsker fram til neste grovfôrsesong? Kan vi allerede nå se at det kan bli for lite fôr til våren? Eller at man har for mye, med muligheter for salg av fôr.

Er vi flinke nok til å planlegge fremover i tid og utnytte kapasiteten vi har i fjøset? En godt gjennomtenkt og bearbeidet plan gir mer forutsigbarhet og bedre kontroll. Samt muligheter til å sette inn tiltak tidlig.

Hvilke dyr

En god gjennomgang av de dyrene man har er en god start for å nå de målene man ønsker. Se på helseoversikten, hvilke dyr har man hatt utfordringer med i det siste året. Sett opp hvilke dyr man vil ha med videre og satse på. Luke ut de som kan skape problemer; som celletall, fruktbarhet og eksteriøre svakheter. Det kan være vanskelig å skulle rangere dyrene som man ser hver dag. Derfor kan det være greit å bruke for eksempel verktøyet Rangering mjølkekyr. Denne gir hvert enkelt dyr en «verdiindeks» i forhold til sin verdi i buskapen, som den rangerer etter.

Dyreflyt gir mening

Ved bruk at TINE Mjølkeprognose kan man simulere kvotefyllingen for i år og neste år. Siden vi ikke vet neste års forholdstall, kan man lage flere mjølkeprognoser, for å se på ulike løsninger for det neste året. Går vi videre med mjølkeprognosen inn i TINE Produksjonsprognose, så kan vi få en god oversikt over dyreflyten gjennom dette året og neste år (figur 1). Slik at vi kan utnytte kapasiteten i fjøset.

Figur 1 Dyreflyt i år og neste år

I vintersesongen/innesesongen er man låst til antall båsplasser en har. Her vil sinkyr og drektige kviger oppta plass som kan brukes til melkekyr. Disse plassene er det lettere å utnytte i sommersesongen. Dermed kan man ha flere kyr som melker i en periode og utnytte prisen på sommermelk (eksempel figur 2).

Figur 2 Tilgjengelig plass i år og neste år

Fôrbehov

Ved å gjøre opp en status på høsten etter slåtten, kan man ved å bruke TINE Produksjonsprognose prognostisere hvor lenge man vil ha nok fôr til den driften man ønsker å ha fremover. Har man for lite fôr, vil man allerede på høsten kunne se etter mulig-heter for å skaffe seg det fôret man mangler. Eksempelet i figur 3 har en lagt inn kjøp av 150 rundballe-ekvivalenter i februar, slik at man har nok fôr til beiteslipp.

Får man ikke tak i nok grovfôr, har man muligheter til andre tiltak. For eksempel øke kraftfôr-rasjonen eller bruk av andre fôrmidler. Er man heldig å få for mye fôr, er det som oftest mulig å selge fôr eller redusere kraftfôrkostnadene.

Figur 3 Fôrbehovet_her er det kjøpt 150 rundballer i februar 2021

To tanker i samme hode

I dag har vi mange muligheter som, REDX, Beef x og y, embryo og lignende. Ved å utnytte disse mulighetene kan man styre årsleveransen på melk og kjøtt. Ved å gå igjennom besetningen og sette opp en Avlsplan Super har man muligheten for å påvirke verdien på sluttproduktet. For melkepris er det mest gunstig med vårkalving (eksempel i figur 4), mens for kjøtt er høstkalving mest gunstig. Kjøttverdien økes med bruk av bruksdyrkryssing, kjøttfe av tung rase. Angus kompenserer for vekt med høyre kilo pris grunnet angusavtalen.

«De lokale forhandlingene»

Det er viktig å planlegge ut fra egne ressurser og gårdens kapasitet. Det er her man selv kan styrke bunnlinjen, med å gjøre ulike tiltak. Bruk rådgiveren som sparringpartner for å se på dine muligheter.

Figur 4. Effekten i kroner inseminasjonsmåned og kalvingsmåned har på mjølkeinntektene. Sone Fjord og Fjell og levert 7 500 liter pr. årsku, normalt laktasjonskurve og 60 dager sintid. Kalving antatt den 1. i hver måned (hentet fra; Buskap 4/2020).

To sirkler med sommermelkpris

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2020

Snitt melkepris ku og geit august

Kr 5,35

Snitt fettprosent kumelk august

4,32%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås