Meny

Lyst til å tjene penger på kua

For Christen Sjøvold er høy ytelse en måte å utnytte robotfjøset og grovfôret best mulig. At det i tillegg gjør det artig å være melkeprodusent og at kyrne holder seg minst like friske og raske, er også viktig for melkebonden fra Malvik i Sør-Trøndelag.

Mindre innkjøpt kraftfôr

Godt grovfôr danner en viktig basis i rasjonen. Gården ligger på 200 høydemeter, og det praktiseres vanligvis to slåtter. Fjorårssesongen var så god allerede fra våren at det ble lagt opp til å slå tre ganger som en prøve. Kvaliteten ble kjempegod og god fortørking og ensileringsmiddel ga mye godt grovfôr, som det gjelder å utnytte maksimalt.

Fôringsrådgiveren på bruket Merete Bekkevoll sier om Christen at han er av de produsentene hun kjenner som er mest på hugget for å få tatt ut prøver av rundballene sine for å planlegge neste innefôringssesong.

Det kjøres fôrplaner etter planlagt avdrått i besetningen. En Serigstad rundballekutter sørger for å kutte opp rundballene, noe som har resultert i vesentlig mindre fôrspill og bedre fôropptak.

-Vi har redusert kraftfôrforbruket fra 30 og ned til 20 kg kraftfôr pr 100 kg melk. DelPro viser nå at det gis 230 kg kraftfôr fordelt på 40 mjølkende kyr som melker ca 32 kg i gjennomsnitt. Kraftfôrsiloen som rommer 10 tonn holder nå i 6 uker mot 4 tidligere. Det må sies at vi fôrer med 3 kg tørrstoff med oppmalt brødavfall i tillegg. Dette har vist seg å være en kjemperessurs som danner en fin stivelsesbase sammen med godt grovfôr, sier Sjøvold fornøyd.

Starta med kalven

Kalvene går i enkeltbokser i nyfjøset til de er avhorna. Deretter blir de flytta ut i enkle kalvehytter laga av 1000 liters syrecontainere, enkelt og billig. -Vi har også økt fôrstyrken til kalvene vesentlig i forhold til det vi gjorde tidligere. Nå får de 8-9 liter pulvermelk fra melkebarer fordelt på 3 daglige fôringer. Alle kalver og ungdyr får også systematisk behandling mot innvollssnyltere og vitamin-/mineralbolus lagt ned før beiteslipp. Tidligere brukte vi de grønne dunkene for mineraltildeling på beite, men vi var usikre på hvor godt opptaket var for alle dyra, sier Sjøvold.

Han går også med planer om å få montert en egen kraftfôrautomat for kviger som går på beite for å regulere fôrstyrken spesielt til de yngste kvigene som ikke er inseminert.

At jobben med oppdrettet gir gode resultater viser ytelsen for 1.kalverne som ligger tett på 8000 kg EKM.

Sinkyr og drektige kviger i gammelfjøsen

Når kalver og ungdyr får en så god start, er det desto viktigere at man ikke river ned et godt utgangspunkt med for sterk fôring i drektighetsperioden. Drektige kviger går derfor i gammelfjøsen sammen med sinkyrne.

-Vi fant ut at den eneste måten å få til et brukbart fôringsopplegg var å flytte dem vekk fra kufôrbrettet og fôre dem på eget sinkufôr som for det meste består av grønnfôrballer, siloen med aller lavest energikonsentrasjon og mineraler/vitaminer i form av boluser, kan Sjøvold fortelle.

Frivillig utrangering

Høy ytelse har lett for å bli assosiert med ekstrem fôrstyrke og stor påkjenning på kyrne av mange. Sjøvold har imidlertid satsa målretta, starta i riktig ende og bygd opp produksjonen gradvis.

-Som pilotbruk på Lean-metodikken hadde vi hovedfokus på kalveopdrett og brunstoppfølging og det har absolutt gitt resultater. I høst solgte vi faktisk 5 kviger til liv for aller første gang. Nå har vi ei kvige som har melka over 40 kg i en lengre periode og ser kjempefin ut, så det er tydelig at kyrne takler en vesentlig høyere ytelse bare rammene er på plass. Jeg synes det er mye mer inspirerende med frivillig utrangering av de dårligste dyra og slippe å bære kyrne på slakteriet på grunn av manglende brunst, høyt celletall eller beinproblemer, avslutter Sjøvold fornøyd.

 christen sjøvoll ytelse graf

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,24

Snitt fettprosent kumelk juni

4,37%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås