Meny

Lønnsomt med mere sommermjølk

Skjev mjølkeproduksjon gjennom året er kostbart i verdikjeden for melk. På landsbasis er melkeleveransen 25–30 prosent lavere i august og september enn i vintermånedene. Nylig økte Styret i Tine sesongdifferensieringen i basisprisen på kumjølk fra 1.1.2020. For mange kan det være penger å hente ved å tilpasse seg mer sommermjølk

 I noen områder er sommerleveransene bare halvparten av vinterleveransene. Den sterke variasjonen i leveranser betyr at en må ha en betydelig overkapasitet i hele verdikjeden og påfører næringa hundretalls millioner i merkostnader. Tine premierer derfor produksjon av sommermjølk med inntil 114 øre/liter i sone Fjord og fjell, mens for resten av landet er premieringen 71 øre/liter. Å produsere mer sommermjølk øker lønnsomheten for både bonde og Tine. Nylig økte derfor styret i Tine sesongdifferensieringen i basisprisen på kumjølk ytterligere.

Lite endring i fordelingen

Lite mjølk i 3. kvartal, og tilsvarende mer mjølk i 1. kvartal har vært en utfordring over lang tid. Mange ulike tiltak er prøvd, med flere prissoner, sterkere differensiering, og nå sist differensiering i basispris. Likevel har situasjonen endret seg lite. Differansen mellom 1. og 3. kvartal utgjør nærmere 75 millioner liter. Et bilde på utfordringen er at dette utgjør 40–50 billass om dagen.

Tine har behov for mjølk om sommeren også

Selv om forbruket av mjølk reduseres noe på sommeren, må Tine ha nok mjølk til å forsyne markedet med ferske produkter igjennom hele sommeren. Dette er ikke noe problem i dag, men det medfører at Tine må transportere mer mjølk over lengre avstander, enn det som hadde vært nødvendig. Det gir økte kostnader. Den reduserte mjølkemengden fører også til overkapasitet i meieriene. Det vil si at alt fra ysterier og tørker til pakkelinjer, tankbiler og mennesker har større kapasitet enn det som blir utnyttet i sommermånedene. Dette gir økte kostnader.

Overkapasitet for å håndtere 1. kvartal

Overkapasiteten på sommeren forsterkes ved at Tine-meieriene har ekstra stor kapasitet for å klare de største mjølkemengdene i 1. kvartal. Det har vært nødvendig å tilpasse anleggene til mjølkemengden som produseres i første kvartal. Den økte mjølkemengden gir også økt transportbehov ved at mjølka må transporteres lengre til reguleringsanleggene, og de ansatte på anleggene må jobbe overtid for å klare å behandle all mjølka. Reguleringslagrene må også ha nok kapasitet til å ta toppene. Alle disse faktorene bidrar til at kostnadene i første kvartal er unødvendig høye. Produksjonen ved Tine Meieriet Byrkjelo er eksempel på denne utfordringen. Der tilsvarer en ukes produksjon i september, en dags produksjon på vinteren. Slik er det på flere av anleggene.

Oppfordringen til alle mjølkeprodusenter er derfor å øke produksjonen av mjølk på sommeren, slik at kostnadene i Tine kan reduseres, til fordel for en styrket mjølkepris.

Behov for både areal og ferie

Den viktigste årsaken til den lave produksjonen om sommeren oppgis til å være tilgangen på grovfôr og beite. Mange oppgir at de ikke har nok areal, og er avhengig av å utnytte beitet i utmarka. I tillegg styrkes inntekten ved at det gis utmarkbeitetilskudd. Andre oppgir også behov for ferie og fritid som årsak til at de produserer mindre mjølk på sommeren. Det er viktig at alle vurderer om det er andre alternativ, slik at en likevel kan bidra med mer sommermjølk.

Mulighet for økte inntekter

Som kjent vedtok styret i Tine å øke sesongdifferensieringen i basisprisen på kumjølk med virkning fra 1. januar 2020. For perioden desember til mai øker trekket med opptil 10 øre pr liter, mens tillegget øker med opptil 15 øre i perioden juni til oktober i forhold til tidligere prisdifferensiering. I sone «Fjord og fjell» er mjølkeprisen nå 176 øre høyere pr. liter i august/september enn i februar/mars. Tilsvarende tall for sone «Landet» er 128 øre pr liter.

Det er kjent at mjølkevolumet må reduseres som følge av at Jarlsbergeksporten blir borte i 2020. I en situasjon med lavere volum er det enda viktigere å utnytte de marginene. Økt produksjon av sommermelk bør være et godt alternativ for mange.

Store utslag i mjølkeinntekten

Figur 3 til viser et regneeksempel på hvordan mjølkeinntekten varierer med ulik tilpassing til priskurven. I eksempelet er det forutsatt en mjølkekvote på 200 000 liter og det beregnet ut fra dages prissoner og differensiering i basispris som gjelder fra 2020. Det er simulert en mjølkekurve for henholdsvis konsentrert høstkalving, konsentrert vinter/vårkalving og jevn leveranse gjennom året.

Resultatet er store utslag i mjølkeinntekten i forhold til å tilpasse seg optimalt i forhold til prisdifferensieringen. Oppfordringen er derfor at alle vurderer muligheten for å produsere mer sommermjølk. Start tilpassingen nå.

 

Figur 1. Melkeinngang i Tine 2015–2018.

 Melkeinngang fra 2015 til 2018

Figur 2. Prisdifferensiering i 2020, kr pr. liter

Prisdifferensiering i 2020, kr pr. liter

Figur 3. Variasjon i mjølkeinntekt med ulik tilpassing til priskurven.

 

Variasjon i mjølkeinntekt med ulik tilpassing til priskurven.

 

 

 

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås