Meny

Hvorfor er klima viktig for norsk mjølkeproduksjon?

Norsk mjølkeproduksjon har et godt omdømme ute hos forbrukerne, og det er bred enighet på Stortinget om å produsere mer mat på norske ressurser. I denne sammenhengen blir redusert klimagassutslipp viktig.

Som en del av klimasmart landbruk har TINE som ambisjon fremover å vise klimagassutslipp på gårdsnivå i TINE Bedriftsstyring.

Landbruket i Norge står for om lag åtte prosent av de totale klimagassutslippene i Norge, og utslippene er redusert med 4,8 prosent siden år 1990, blant annet på grunn av nedgang i antall storfe og økt mjølkeytelse. Olje- og gassektoren står for hovedandelen av utslippene i Norge, og har faktisk økt sine utslipp med hele 83 prosent siden referanseåret 1990 (Kilde: SSB 2016).

NRF-kua som en kombinasjonsrase gir oss noen fordeler også i forhold til klimagassutslipp. Det at vi kombinerer mjølk og kjøttproduksjon i samme rase, gjør at vi kan fordele klimagassutslippene på både mjølk og kjøtt, noe som innebærer at mindre energi går til vedlikeholdsfôring. I internasjonale rapporter kan vi se at utslippene fra norsk kjøttproduksjon ligger på omtrent 17 CO₂-ekvivalenter, mens de internasjonalt ligger på i gjennomsnitt 40 CO₂-ekvivalenter per kg kjøtt. Norsk mjølkeproduksjon ligger på omtrent 1,1 CO₂-ekvivalenter per liter mjølk, mens det internasjonalt ligger på mellom 1 og 9 CO₂-ekvivalenter per liter mjølk. Selv om norsk mjølkeproduksjon allerede ligger godt an, vil fokuset på dette området bare øke fremover. Da er det en fordel at vi er godt forberedt.

Fremtidig rådgivingsverktøy

Det blir i disse dager utviklet en ny klimagassmodell i prosjektet Klimasmart Landbruk. Modellen er basert på internasjonale IPCC-standarder (International Panel on Climate Change) og vil hente inn data fra Kukontrollen, skifteplan/jordplan, regnskapskontorer med mer. Dette gjør det mulig å vise effekten på klimagassutslipp på gården, når man iverksetter ulike tiltak innenfor for eksempel fôring, endret produksjonsintensitet og planteproduksjon. Neste skritt for TINE er å implementere denne kunnskapen i de rådgivingstilbudene vi allerede har.

Parisavtalen forplikter

Norge har i likhet med de fleste andre land i vesten forpliktet seg til å følge Parisavtalen som trer i kraft i år 2020. Denne har som hovedmål å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader innen år 2050. Regjeringen har med støtte i Stortinget bestemt at Norge skal slutte seg til EU og arbeide for 40 prosent reduserte klimagassutslipp innen 2030. Det er fortsatt en del usikkerhet rundt hvordan dette vil slå inn for landbruket, men utslippene skal måles og rapporteres inn til FN. Dersom norsk landbruk evner å være proaktive og både dokumentere egne utslipp, samt lage planer for reduksjoner, styrker dette vår posisjon fremover. Derfor har TINE gått tungt inn i prosjektet Klimasmart Landbruk, og vi ønsker nå å satse ytterligere på forskning rundt klimagassutslipp i mjølkeproduksjonen.

Ta i bruk kunnskap vi allerede har

Det er allerede gjort flere undersøkelser på klimagassutslipp i Norge, nå handler det om å systematisere kunnskapen og ta den i bruk. I et forsøk fra NMBU (Nes, et al 2008) undersøkte man sammenhengen mellom høstetid og metangassproduksjon. Metangass (CH4) produseres i vomma ved mikrobiell fermentering av fôret, og det viser seg at grasets utviklingstrinn i stor grad påvirker metangassutslippet. I dette forsøket sammenlignet man veldig tidlig høstetid (422 g/kg TS aNDF), normal høstetid (539 g/kg TS aNDF) og sein høstetid (649 g/kg TS aNDF). Fôring med svært tidlig høstet grassurfôr reduserte metangassutslippet med hele 25–30 prosent sammenlignet med sein høstetid.

En gjennomgang av aktuelle fôringstiltak som FNs organisasjon for landbruk (FAO 2013) har gjort, viser mellom 10–30 prosent effekt på metangassutslippet ved å tilsette umettet fett, for eksempel i form av oljefrø, i rasjonen til mjølkeku. Enda større effekt (over 30 prosent) kan oppnås ved tilsetting av nitrat i fôrrasjonen. Men det er ikke undersøkt aktuelle grenseverdier i forhold til dyrehelse og miljø på dette tiltaket, og derfor kreves det mer forskning på dette. I tillegg vet man at både planteekstrakter, ionoforer og enkelte syrer kan ha en positiv effekt på klimagassutslippet (FAO 2013).

Friske kyr og klimasmarte bygg

I en kronikk i Nationen viser Olav Østerås, Spesialrådgiver TINE Rådgiving, tidligere professor i forebyggende helsearbeid og helsestyring ved NMBU og Harald Volden, Fagsjef TINE Rådgiving og professor II ved NMBU, til en rapport fra Storbritannia laget av ADAS (Storbritannias største uavhengige tilbyder av landbruks- og miljørådgiving). Denne 194 sider lange rapporten som baserer seg på en LCA analyse (livsløpsanalyse), viser så mye som 25 prosent høyere klimagassutslipp fra syke dyr sammenlignet med friske dyr. Mange av de ti sykdommene som beskrives i rapporten har vi helt eller delvis utryddet i Norge, eller vi har aldri hatt dem. Dette blir det viktig å synliggjøre i diskusjonen om klimagassutslipp fremover.

Det at den norske mjølkeproduksjonen i åtte til ni måneder av året foregår innendørs, kan vise seg å bli en stor fordel i forhold til å redusere klimagassutslippet fra mjølkeproduksjonen. Det er allerede utviklet såkalte biofiltre, som omdanner metangass til karbondioksid (Hilhorst et al, 2001). Disse filtrene er foreløpig testet i avfallsdeponier hvor både konsentrasjonen og gjennomstrømningen av metangass er høyere, og det kreves mer forskning for å undersøke om dette er aktuell teknologi for å fange metangass fra norske fjøs.

Veien videre

Det blir viktig fremover å ikke se isolert på klimasaken, men at vi kobler dette med viktige prinsipper rundt bærekraft. Den jobben som nå gjøres med utvikling av klimamodellen er kun en start, her kreves det forskning og utvikling fremover for ytterligere å utvikle eksisterende modeller og skaffe til veie ny kunnskap.

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2017

Snitt melkepris ku og geit juli

Kr 5,09

Snitt fettprosent kumelk juli

4,23%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter