Meny

Frasortering av melk i robot

Årlig kasseres det ca. 27 millioner liter melk fra norske besetninger. Ca 7 millioner av dette kommer fra besetninger med melkerobot (AMS). For å få en høyere pris kan det være fristende og sortere ut melk fra kyr som har dårlig kvalitet, men prisen en betaler kan være høy. Les mer om økonomien i dette og anbefalt strategi.

Økonomien i melkeproduksjonen er avhengig av effektivitet i hele produksjonskjeden. Det betyr at melka skal produseres så billig som mulig og prisen på melka skal være så høy som mulig. Melkeproduksjon handler i stor grad om fôreffektivitet og alder på dyrematerialet (rekrutteringskostnad). Høy melkepris handler i stor grad om prisen en får på melka, noe som avgjøres av stofflig innhold og kvalitet.

Økonomien i frasortering

Dersom melk skal sorteres bort fra leveranse bør denne frasorteringen føre til en gevinst. Vi kan illustrere dette ved et regnestykke for en produsent som har en leveranse på 3500 liter melk, celletall rundt 250.000 og i fare for å miste elitetillegget på 30 øre pr. liter. Dette vil utgjøre en verdi på 3500 x kr 0,30 = kr 1.050. Dersom månedsleveransen er 40.000 liter blir dette 40.000 x kr 0,30 = kr 12.000. Dersom produsenten har ei ku som stadig har celletall rundt 750.000 og melker ca. 40 liter melk pr. dag, vil en frasorteringkostnad fra denne kua, med en melkepris på kr 5,00, bli 40 liter x kr 5,00 x 30 dager = kr 6.000,-. Det store spørsmålet er om denne investeringen er lønnsom. Hvis denne kua har et cellebidrag på 15 %, dvs at den bidrar med 15 % av cellene i tanken, vil vi forvente en rediksjon på 15 % hvis vi tar bort melken fra denne kua. Dette vil tilsi en reduksjon fra 250.000 til 212.500. Er cellebidraget mindre enn 8 % vil en teoretisk ikke nå elitemelk ved å frasortere melk fra denne kua.

Risiko for å sortere feil

En del av forutsetningene i regnestykket over er svært usikre. Månedlig melkepris og kvalitetstrekk er kjente variable og nokså faste. Det som imidlertid vil variere og som er vanskeligere å forutsi er hva celletallet for hver enkelt ku er til enhver tid. Celletallet varierer fra melking til melking og fra dag til dag. Dette er derfor den minst sikre variabel. Modeller som er laget viser at for å forutsi hva celletallet blir i framtida er det ikke siste celletall som er viktig, men det geometriske middel av de siste celletallene. Dette er bakgrunnen for at det er beregnet geometrisk middel av de tre siste på medlem.tine.no (helseoversikt) og cellebidraget er også beregnet med basis i de tre siste.

Alle AMS som har celleteller har nok observert og fått bekreftet at celletallene varierer fra melking til melking. Dersom en har høy nyinfeksjonsfrekvens vil celletallene være enda mer ustabile og usikkerheten ved sortering enda større. Et eksempel på dette var en besetning som hadde store jurhelseproblemer og en gjennominfisert besetning, prøvde å sortere bort de 5 verste kyrne. Dette hadde ingen effekt på celletallet på tanken. Dette er logisk fordi nye kyr kom opp hele tiden, og de som ble utsortert var kanskje lavere igjen. I prinsippet vet en aldri hvor kyr med celletall over 100.000 er ved neste telling, mens kyr med celletall under 50.000 svært stabile.

Måling av celletall i AMS

I de forskjellige AMS systemer finnes forskjellige diagnostiske metoder for å bestemme celletall direkte eller indirekte. Les mer om celletallmålere, elektrisk ledningsevne og andre metoder her.

Kan frasortert melk brukes til kalvefôr?

Dette spørsmålet er ikke så enkelt å svare på. Fordelen er at en sparer fôrutgifter, men ulempen er at en fôrer med mindreverdig melk med et annet stofflig innhold. Slik melk vil også kunne inneholde bakterier som kan etablere seg i besetningen og skape jurhelseproblemer i kommende kugenerasjoner.

Omfanget av frasortert melk

Hvor stort omfanget er av frasortert melk vet vi ikke. Men vi har noen indikasjoner. I Kukontrollen finner vi at leveringsprosenten er i snitt på 93 %, beregnet gjennomsnittlig celletall (veid på melkemengde) er 185.400, og gjennomsnittlig tankmelkcelletall er 148.450. Altså en reduksjon på 37.000. Deler av dette skyldes frasortering i forbindelse med antibiotikabehandling, samt frasortering av melk med høyt celletall. Tall fra andre land viser en leveringsprosent på 95 %. Differansen her på 2 % samsvarer ganske bra med beregninger som er gjort i forhold til produsert og levert melk minus det som trengs til kalvefôr. Resterende er «kassert» melk og tilsvarer ca. 2 % av all produsert melk. Dette utgjør et kvantum på ca. 27 millioner liter, hvorav 7 millioner liter er fra AMS besetninger. Det er ikke en større andel frasortert melk i AMS besetninger enn andre besetninger, heller tvert imot. Dette betyr at det sannsynligvis sorteres bort melk for store summer. Dette vil i enkelttilfelle være bare en rask og midlertidig vei til å oppnå bedre melkepris, men vil gå ut over effektiviteten i produksjonen. En bedre og mer langvarig strategi er å ta kontroll med jurinfeksjonene, bl.a. med å justere miljø og management hvis nyinfeksjonen er høy. En høy nyinfeksjon gjør det vanskeligere å sortere ut melk fra riktige kyr. Frasortering av melk må derfor aldri bli en del av en varig rutine.

Følg TINE Rådgiving og Medlem på Facebook her

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit juni

Kr 5,24

Snitt fettprosent kumelk juni

4,37%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås