Meny

Følg klimagassutslippene fra din mjølkeproduksjon

Nå kan du se klimagassutslippene fra din mjølkeproduksjon i styringspanelet i TINE Bedriftsstyring (TBS). Du kan også se hvordan disse tallene utvikler seg over tid, samt fordelingen mellom de ulike klimagassene.

For å kunne iverksette tiltak for redusert klimabelastning fra mjølkeproduksjonen, er det viktig med gode styringsverktøy.

Norsk landbruk står for om lag åtte prosent av Norges totale klimagassutslipp, og metan og lystgass er de to viktigste klimagassene fra landbruket. Metan stammer i all hovedsak fra omsetning av fôr i vomma til drøvtyggere (enterisk metan), og fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgass dannes ved bruk av handelsgjødsel og husdyrgjødsel, samt ved lagring av husdyrgjødsel. Lystgass påvirkes også av avrenning, nedfall og omsetning av planterester i jorda.

Klimagasser og global oppvarming

Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som påvirker strålingsbalansen på jorda og i atmosfæren. Det vil si at gassene gjør at mye av solas strålingsenergi ikke reflekteres tilbake til atmosfæren igjen, men heller gir økt temperatur på jordoverflata. For å kunne beregne oppvarmingspotensialet til de ulike klimagassene så relateres de til oppvarmingspotensialet til CO2 ved at man bruker «Kg CO2-ekvivalenter» som benevning. Metan har for eksempel en oppvarmingseffekt tilsvarende 24 ganger høyere enn CO2, og lystgass har en effekt som er 298 ganger kraftigere enn CO2.

Visning i styringspanelet

I styringspanelet til TINE Bedriftsstyring vises først et diagram med summen av CO2-ekvivalenter per kg EKM, og dette er altså klimaeffekten av metan og lystgass fra de ulike kildene, fordelt per kilo energikorrigert melk.

Når du klikker seg inn på dette første diagrammet kan du velge ulike visninger. For eksempel kan du velge Kg EKM fra Kukontrollen, og se summen av klimagassene i sammenheng med utvikling i mjølkeytelse gjennom året. Eller du kan se summen av klimagassene sammen med bidraget fra de enkelte klimagassene.

Klimagassutslipp_i_styringspanelet

Grafikken viser utviklingen i det totale klimagassutslippet på en gård (blå linje) og utvikling i kg EKM/årsku (grønn linje) igjennom 2017. Som det fremkommer av dette bildet har mjølkeytelsen blitt noe redusert de siste månedene noe som er med å gi et noe høgere klimagassutslipp. 

Faktorer som inngår i klimagassberegningen

En av de viktigste forklaringsvariablene for metangassproduksjon, er avdråttsnivået. Det vil si at et høyt avdråttsnivå ofte gir et lavere bidrag fra metan, og derfor ofte et lavere totalt utslipp av klimagasser. Levendevekta for kyrne i buskapen beregnes ut fra middel slaktevekt for de siste 20 kuslaktene. Store dyr har et større vedlikeholdsbehov, større fôropptakskapasitet, større husdyrgjødselmengde og dermed større netto klimagassproduksjon enn mindre dyr. Rasjonssammensetningen påvirker også produksjonen av metan i vomgjæringa. Derfor inngår rasjonens kraftfôrandel i klimagassberegningen. Beite er også en faktor som er tatt med i disse beregningene.

Landbrukets felles klimasatsing som heter «Klimasmart Landbruk» består av flere ulike arbeidsgrupper. En av gruppene jobber med utvikling av en modell som beregner klimagassutslippene på hele gården. TINE deltar aktivt inn i dette arbeidet og vil ta i bruk denne modellen så fort den er klar. I denne modellen får man en mer helhetlig beregning av klimagassutslippene på gårdsnivå der det også tas hensyn til utslipp fra ungdyr og fra fôrproduksjonen for å nevne noe.

For å komme i gang med visning av klimagassutslippene før all overføring av data mellom TINE og Klimasmart landbruk er klart, har vi vært nødt til å bruke noen standardtall. Disse tallene vil passe veldig bra for noen, mens de passer dårligere for andre. Hvor stor andel av husdyrmøkka som havner på beitet påvirker produksjonen av både metan og lystgass. I våre beregninger har vi satt at 17 prosent av møkka havner på beitet. Vi har også vært nødt til å bruke en fast faktor på proteininnholdet i både grovfôr og kraftfôr, og dette er satt til henholdsvis 150 g/kg TS og 195 g/kg TS. Vi ser imidlertid at proteininnholdet i grovfôret passer rimelig godt med tallene som kommer inn fra årets analyser.

Klima og bærekraft må sees i sammenheng

Det er viktig at klimagassutslippene fra mjølkeproduksjonen sees i sammenheng med bærekraften i norsk matproduksjon. Bærekraftig matproduksjon defineres som en utvikling som bidrar til bedre ressurseffektivitet, robusthet for å sikre sysselsetting, sosial likhet og ansvarlig landbruk, samt produksjonssystemer som gir høy matsikkerhet og riktig ernæring for alle både nå og i fremtiden (CFS, 2016). Det søkes for tiden om finansiering av et stort forskningsprosjekt der TINE i samarbeid med NMBU, NiBIO, Østfoldforskning og Veterinærinstituttet, blant annet skal utarbeide indikatorer for bærekraftig mjølkeproduksjon på gårdsnivå.

Slik får du frem klimagassvisningen i ditt styringspanel 

For å komme til ditt styringspanel, klikker du på lenken opp til høyre på siden.

Styringspanellenke_medlem_tine_no

Husk å være logget inn. 

Dersom målepunktet "Kg CO₂-ekvivalenter/kg EKM" ikke allerede vises i ditt styringspanel, henter du det frem ved å gå til "Alle målepunkt" og i listen under Mjølkeproduksjon velger du "Kg CO₂-ekvivalenter/kg EKM".

Styringspanelet har plass til maksimalt ni målepunkter, så kanskje må du fjerne noen for å rydde plass til klimagassvisningen. 

 

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2017

Snitt melkepris ku og geit oktober

Kr 5,05

Snitt fettprosent kumelk oktober

4,28%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080

Adresse: Langbakken 20,
1430 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter