Meny

Bedre melkeinntekt og lavere grovfôrbehov med Jersey

Gunn Elise og Torbjørn Helle i Jersey besetningen
Gunn Elise og Torbjørn Helle i Jersey besetningen

Hva gjør du når fjøset er bygd og kvoten og grovfôrgrunnlaget er begrensende for videre utvikling av økonomien? Gunn Elise og Torbjørn Helle i Audnedal kommune i Vest-Agder har valgt å krysse inn Jersey i besetningen. De oppnår høyere melkeinntekt med samme melkekvote og vil redusere grovfôrbehovet.

 

 

Kostbart å dyrke grovfôr langt unna

Gunn Elise og Torbjørn Helle mener det å utnytte gården og kvoten maksimalt bidrar godt på bunnlinja. -For fem år siden hadde vi aldri trodd vi skulle gjøre valgene vi nå har gjort. Vi har fortsatt ingen problemer med å forsvare kombinasjonskua NRF som den dominerende rasen i Norge. Den mest effektive måten å produsere kjøtt på er i kombinasjon med melkeproduksjon, men begrenset grovfôrtilgang og TINEs økende kvalitetsbetaling for melketørrstoff er Jersey et mer lønnsomt alternativ for oss, sier Torbjørn Helle.

Helle mener også at miljøaspektet har vært viktig for valget. -For oss er det uinteressant å kjøre 3 til 4 mil for å sanke fôr i rundballer. Andre er også villige for å betale langt mer for middelmådig grovfôr enn det vi er. Det er utrolig kostbart å dyrke grovfôr langt unna. Hadde vi hatt 1000 mål med lettdrevet jord hadde vi nok vurdert det annerledes.

Vi ligger bare 6-7 mil fra konsummelkanlegg, men mesteparten av melka blir likevel transportert til TINEs nye storanlegg på Jæren. Høyere tørrstoffinnhold i melka vil bety redusert miljøbelastning i form av færre trailertransporter fra Sørlandet til Jæren. Dessuten viser jo andelen melk som går til konsum en nedadgående trend. Fett og protein vil bli enda mer verdsatt framover, spår Helle.

Planen er at de med rein Jersey i besetningen skal oppnå et fettinnhold på 6 og proteininnhold på 4 prosent pr liter og dermed en melkepris på over 7 kroner literen. 

Konsentrerer seg om å gjøre drifta best mulig

-Da vi overtok bruket i 2003 hadde vi 70 tonn i melkekvote og ønsket oss en arbeidsplass på bruket som vi kunne leve av. Vi slakta på det meste 10 tonn okse i tillegg til melkeproduksjonen, men utviklingen med kvoteomsetning i melkeproduksjonen satte fart og vi bestemte oss for å satse på kua og mjølkeproduksjon. Nybygg med melkerobot sto ferdig i 2010 etter et par runder med Innovasjon Norge for å få tildelt nødvendig tilskudd. For 2015 er melkekvoten snaut 370 tonn. Vi ønsker fortsatt mer kvote for å utnytte investeringen enda bedre og sikre stabil og god økonomi. Det kan nok bli bedre tilgang på jord også, men vi stresser ikke like mye med utvikling nå, men ønsker å optimalisere drifta vi har mest mulig.

Hvert år har vi en skikkelig gjennomgang av regnskap, budsjetter og produksjonsresultater sammen med Jonny Fjukstad og Dag Eivind Mydland, henholdsvis økonomirådgiver og fôringsrådgiver i TINE Rådgiving. Det har vært veldig interessant å ha med seg dyktige rådgivere som reiser rundt og ser mye og kan hjelpe til med å regne ut de økonomiske konsekvensene og følge oss opp på den daglige drifta. Spesielt nå i omstillingsperioden er det helt avgjørende med noen utenforstående som kan gi oss et «spark på leggen» når det trengs. - Vi hadde ikke våget å gå i gang med omleggingen uten skikkelige økonomiske kalkyler og grundig faglig veiledning, sier Helle.

Kalver får melkeerstatning

Alle kalvene drikker melkeerstatning og ikke lenger helmelk, er det noe dere vil anbefale til andre?

-Det stemmer at vi har gått helt over til å bruke melkeerstatning til kalvene straks råmelksperioden er over og fram til avvenning ved 6 til 8 ukers alder. Før brukte vi 25 tonn melk til kalvene. Høyere melkepris gir penger å hente på å kjøpe pulver framfor å fôre opp egen melk. Vi bruker gul Sprayfo og har så langt hatt gode erfaringer med det. Riktig bruk av pulvermelk gir stabil og enkel fôring. Vi bruker smokkflasker i enkeltboksene og melkebarer når kalvene flyttes videre over i binger. Foreløpig er det litt for tidlig å konkludere, men vi veier kalvene jevnlig og foreløpig ser det veldig godt ut i følge fôringsrådgiveren vår Mydland.

Har trua på etterspørsel etter livdyr

Jersey er jo en betydelig mindre rase enn NRF med lavere ytelse og betydelig mindre potensiale for kjøttproduksjon. Hvordan skal dere bli kvitt oksekalvene?

-Beregningene viser at Jersey passer oss bra, ettersom det totale grovfôrforbruket vil gå ned så vi slipper å kjøpe grovfôr. Kyrne er mindre med lavere vedlikeholdsbehov. Til gjengjeld må vi ha ca. 15 kyr mer enn vi hadde med NRF, gitt at ytelsen på Jersey kyrne blir som forutsatt, 6.000 kg melk. Det tilsvarer 7.700 kg EKM(energikorrigert melk) med et fettinnhold på 6,0 og proteininnhold på 4,0. Ytelsen i besetningen med NRF kyr lå på ca. 8.800 kg melk før omleggingen startet, men er nå på vei ned.

I starten tror vi det vil være interesse for livdyr av Jersey i et visst omfang framover. Med muligheter for å bruke kjønnsseparert sæd både den ene og andre veien, kan det bli aktuelt å selge både livkviger og oksekalver krysset med kjøttferaser. Ut fra det vi har hørt, har Jerseykyrne noe bedre holdbarhet enn NRF, men det gjenstår å se, sier Helle.

Jersey – liten, men bestemt

Til alle som ikke har så god kjennskap til Jersey, hvordan opplever dere raseforskjellen?

-Vi starta opp med 11 drektige Jersey kviger som kalva her hos oss i fjor høst. Dyra er veldig fine, men veldig små. Kyrne er stort sett lettvinne å ha med å gjøre og har godslig lynne, men de kan være veldig bestemt. Er det litt trangt om plassen framme ved fôrbrettet, kan det nok hende at Jerseykyrne venter på tur. Har de først fått skaffet seg en plass, lar de seg ikke flytte på så lett. Akkurat nå er det 10 Jerseykyr som går i melkeroboten. Det viktigste kjennetegnet er at de har veldig flotte jur som egner seg veldig godt for robotmelking, forklarer Helle. 

Grafien viser ytelsesnedgangen. Kilde: Kukontrollentabell ytelse jersey

 

Kommentar fra økonomirådgiver Jonny Fjukstad:

Gunn Elise og Torbjørn Helle bestemte seg for å legge om til Jersey-kyr (og lavere avdrått) – av økonomiske grunner, basert på gårdens egne ressurser.

Vi har neppe mange tilfeller med NRF hvor man med dagens situasjon med omsettbare kvoter finner det lønnsomt med lav avdrått. Der hvor det er vanskelig å få kjøpt kvote kan det jo være eksempler på at det vil lønne seg med lavere avdrått og flere kyr (hvis man har plass). Og da spesielt på små bruk hvor dyretilskudd utgjør et viktig bidrag. Alternativ verdi på kuplassen må jo også tas med i betraktninga, men det er jo ikke alltid det ligger til rette for f.eks. økt antall okser og kjøttproduksjon. Fôrtilgangen vil også ha stor betydning.

I eksempelet Helle vil en overgang til Jersey gitt samme kvote og omtrent samme fôrgrunnlag gi et økt dekningsbidrag på mellom 280.000 til 400.000 kroner avhengig av mulige ekstrainntekter fra et eventuelt livdyrsalg.

TINE RÅVARES

Nøkkeltall 2019

Snitt melkepris ku og geit august

Kr 5,13

Snitt fettprosent kumelk august

4,20%

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås