Meny

Strategi for grovfordyrking foran ny sesong

Avdråtten per årsku har økt i både konvensjonell og økologisk melkeproduksjon de siste årene, og økningen har vært minst like sterk hos økologiske produsenter. Fôrforbruket, målt i FEm per årsku, har også økt både i konvensjonell og økologisk melkeproduksjon. Dette skyldes i all hovedsak økning i kraftfôrforbruket, og ikke økt forbruk av grovfôr.

Sammenstilling av resultater fra 30 økologiske melkeproduksjonsbruk viser at:

  • Avdråtten øker med økt kraftfôrnivå
  • Lønnsomheten øker med økt avdrått
  • Lønnsomheten øker med økt grovfôropptak
  • - De som får til et økt grovfôropptak oppnår bedre lønnsomhet
  • - Det er ingen sammenheng mellom lønnsomhet og kraftfôrnivå 

Surfôranalyser fra 2015 viser at økologisk grovfôr har relativt lavt proteininnhold i førsteslåtten, men et godt energinivå. Det er i all hovedsak kløverforekomsten som påvirker proteinnivået i surfôret. Kløveren utvikles sent på våren, fordi den har en høyere optimumstemperatur for vekst. Kløveren kommer imidlertid godt etter førsteslått, og dette gir et bedre innhold av protein på andreslåtten. Innholdet av kløver i enga øker gjerne fra rundt 30 prosent kløver i førsteslått til opp mot 70 prosent i andreslått.

Økologisk surfôr har lavere innhold av fiber (NDF) enn konvensjonelt surfôr, både i første- og andreslått. Dette skyldes i hovedsak et høyere nivå av kløver i det økologiske surfôret. Kløver har i tillegg høyere nivå av ikke-fordøyelig fiber (iNDF).

 

Hvilken betydning har kløver for avling?

Økologi_avling_kløver.jpg

 

Ved å øke kløverandelen i enga fra 10 prosent til 30 prosent, vil også avlingen øke med rundt 30 prosent.

Det er viktig å få til kløveren grovfôret og man må få kløver til å trives i enga. Rødkløver er en kortvarig art, som man ikke kan regne med i mer enn tre til fire år. Det er derfor viktig at man alltid sår rød- og kvitkløver sammen. I frøblandinga bør omtrent 15-20 prosent av frøvekta være kløverfrø.

Å sikre tilstrekkelig proteintilførsel er essensielt i økologisk melkeproduksjon. Forsøk viser at maursyre gir den beste konserveringen av proteinet i fôret, både med AAT- og uCP-utregning. 

 

To- eller treslått-system

Når det gjelder valg av to eller tre slåtter, vil dette avhenge av lengden av vekstperioden. Når skal andreslåtten tas, og skal førsteslåtten tas så tidlig som mulig? Dette er sentrale spørsmål hvert år. Jo lenger vekstperiode man har etter slått, jo høyere avling på neste slått, men med en synkende fôrverdi.

Døgngrader er et viktig begrep å forholde seg til. Det vil si sum av snitt middeltemperatur per dag over en gitt periode. Hos Landbrukmeterologisk tjeneste kan en hente ut middeltemperatur for den nærmeste værstasjon. For de områder en kan velge treslåttsystem vil 500 døgngrader mellom første og andreslått og mellom andre og tredjeslått være det optimale. Dette vil gi den jevneste næringsverdi og høyest avling, mens i et toslåttsystem (fjellområder og Nord-Norge) vil det være behov for flere døgngrader mellom første- og andreslått. Det er viktig å vektlegge riktig høstetidspunkt for førsteslåtten ettersom denne gir størst avling ut fra plantenes fysiologiske vekstkurve.

I et fôringsforsøk til melkeku med fire ulike kombinasjoner av bruk av første og andre slått fikk en følgende resultater:

  • Opptil 2/3 andreslått påvirket ikke kg melk i negativ retning
  • Opptil 2/3 andreslått påvirket ikke innholdet av protein og fett i melka i noen vesentlig grad
  • Best vomfordøyelighet oppnås når det blandes inn 1/3 andreslått
  • Førsteslått er aller best, men til høytytende kyr vil innblanding av 1/3–2/3 andreslått gi en bedre vomfordøyelighet.

Artikkelen er hentet fra Fagdrypp Økologi – 8.2.2016

 

 

 

 

Våre data i Kukontrollen

Velkommen til verden!

Antall ikke tilgjengelig akkurat nå

kalver

født hittil i denne måneden

Hjelp til våre produsenter

Ring TINE Medlemssenter


51 37 15 00

Våre åpningstider er 08:00 - 15:30

medlem@tine.no

Mer om TINE Medlemssenter

Vil du ha tak i oss?

Vår kontaktinformasjon

TINE Rådgiving og Medlem

E-post: medlem@tine.no
Telefon: 03080 Sentralbord TINE SA

Adresse: Langbakken 20,
1434 Ås Se kart og veibeskrivelse

Post: Postboks 58, 1431 Ås