Ei kvige som skal kalve må være stor nok ved innkalving. Velg innkalvingsalder utfra ressurser du rår over. 28 måneder kan være like riktig som 24 måneder.
Økonomisk så vil det ofte være riktig å fokusere på tidlig innkalving for å spare dyrt økologisk fôr. To beitesesonger og innkalving på 24 måneder kan likevel være en vanskelig øvelse. Det krever et beitemanagement som sikrer de unge kvigene topp beitekvalitet og ly for vær og vind. Rikelig med beiteressurser og ønske om å utnytte marginale ressurser gjør at det kan være klokt å velge senere innkalvingsalder. I Norge har vi sjelden mulighet til å gruppere førstgangskalverne for seg selv, derfor må de være utvokst ved innkalving. 560 kilo ved innkalving og 167-170 cm eller 400 kg, siden du bruker vekt og ikke brystmål ved kalving ved inseminering er stategiske mål for NRF kviger.
Evaluering av årets årgang
Bruk laktasjonskurvene på førstegangskalverne til å evaluere om oppdrettet er godt nok. Hvis det ikke er det så sett inn tiltak slik at kvigene som kalver inn de neste to årene ikke går i samme fella. Nedenfor er det to eksempler til ettertanke.
Det første eksemplet er viser rett form på laktasjonskurvene, i denne besetningen er forholdet mellom ytelse i ulike laktasjoner på rett nivå, men det andre eksemplet viser en besetning der kvigene er for små ved innkalving. Dermed « faller de rett og slett igjennom» og mjølker lite. Det andre eksemplet er egentlig den besetning hvor det generelt fôres «flatt» med kraftfôr gjennom hele laktasjonen, dyra blir feite. Drektige kviger får også «litt» kraftfôr og står på appetitt av samme grovfôrtype som mjølkekua. Besetningen strever med fruktbarhet, kvigene blir gamle, og enda feitere… En ond sirkel. Det blir mindre ytelse, dårligere helse og fruktbarhet.
Tine Rådgiving «maser om» brystmål
Nødvendige sjekkpunkt for å finne status er helt nødvendig, sett av noen timer og sørg for å ha hjelp. Forslag til aktuelle sjekkpunkt er etter mjølkeavvening, før og etter utslipp, ved inseminering og før kalving. Noen blir bitt av basillen og begynner å måle oftere J Legg det så inn i Kukontrollen. I løpet av 3 timer så kan du danne deg et godt bilde av oppdrettet i din egen besetning.
Eksemplet nedenfor viser en situasjon der tilveksten svikter. I et slikt tilfelle må en sette inn nødvendige tiltak. Svikter tilveksten i beitesesongen kan tilleggsfôring og management beite være viktige fokusområder. Er det i innefôringsssongen må fôrplanen justeres. Hvis det ikke settes inn tiltak vil kvigene kalve inn 50 kilo for lette.
Beiteskjøtsel og beitestrategi
Tidlig beiteslipp er undervurdert. Bønder som driver med sau vet mye om hvor viktig det er å komme i gang tidlig nok. Musører på bjørka er et godt utgangspunkt. Beiteundersøkelser viser at energi og protein i helt ferskt gras er «som kraftfôr». Mjuk overgang med silo attåt sikrer at vomma fungerer. Kviger som slippes på beite må være utviklet som drøvtyggere, det betyr at kalver som avvennes fra mjølk må få en gradvis overgang til beite. I tillegg vil det være viktig å følge opp med tilleggsfôring med kraftfôr for de unge dyra som har sin første beitesommer.
Det å dele opp beitene slik at de kan hvile i tre uker før dyra kommer tilbake vil være med å utnytte arealet bedre. Beiteplantene har ett mål og det er å få satt frø og målet vårt er å hindre dem i å gjøre det ved beitetrykk og eventuelt beitepussing.
Kua har 4 mager
Potensialet for å bli ei god grovfôrku ligger i management i kalv og kvigeoppdrettet. Mjuke overganger, et våkent øye for når tiltak må settes inn er undervurdert. Rett grovfôrkvalitet til rett dyregruppe. En ny dyrkingssesong står for døra, hva med å tenke stategisk grovfôrdyrking. Kanskje kan det være rett å ta en liten mellomslått på noe areal i fint vær for å ha tørt energi og proteinrikt fôr til de unge kvigene. Drektige kviger derimot bør få en helt annen kvalitet. Her trengs fôr med stort volum per energienhet for å stimulere kapasiteten til å ete grovfôr.
Årskviger- nytt begrep i Mjølkonomi
Fokus må først og fremst være på at det leveres topp kvalitet til driftsgren en som er mjølkeproduksjon. Mange besetninger forbruker for mange dyr og kan ha mye å hente på å øke holdbarheten og ta ut flere laktasjoner. Normalt skal 35-37 prosent utskiftning være forsvarlig. Dermed kan det være en ide å bruke kjøttfesæd på kyr en ikke ønsker å rekruttere etter. Salg av drektige kviger kan og være fornuftig disponering av overskuddskviger, økologiske kviger etterspørres i markedet.