Hvordan sikre stabil ytelse og høyt fettinnhold i melka i beitesesongen? Start planlegginga nå og vurder mulige forbedringsområder.
- Slipp tidlig (beitehøyde ca. 8 cm) eller ta en slått hvis mulig
- Begrens beitetilgangen i starten, solid innefôring før beiteslipp
- Begrens beitetida de første dagene og fortsett med normal innefôring
- Fortsett innefôringa som før og la dyra regulere opptaket
- Med tilleggsfôring inne hele tiden er det lettere å fange opp svingninger i beitetilgangen som følge av vær, beitekvalitet og kyrne bruker mindre tid på tilvenning
- Tilpass kraftfôrmengden etter beitetilgangen
- Ikke la melkeytelsen styre kraftfôrmengden for mye, store kraftfôrmengder og godt beite kan være en farlig kombinasjon for vommiljøet
- Ved automatisk kraftfôrtildeling, la kyrne styre opptaket selv
- Begrens kraftfôrmengdene pr besøk/fôring for å unngå sur vom
- Ved beskjedne kraftfôrmengder bruk stivelsesrik kraftfôrblanding
- Ved større kraftfôrmengder bruk fiberrikt kraftfôr tilpassa beitebruk
Kyr vil ha stabilitet i fôringa for å kunne fungere optimalt og produsere mye melk av god kvalitet og samtidig høyt innhold av fett og protein. Det er ikke uten grunn at mange besetninger sliter med å holde oppe både ytelsen og melkekvaliteten i beitesesongen
Hva er hovedutfordringen med å ha melkekyr på beite?
Svingninger i fôrtilgangen som over tid fører til nedgang i melkeytelse.
Hvordan oppstår svingningene i fôrtilgangen?
Variabel rasjonssammensetning som følge av vekslende beiteopptak er den viktigste årsaken. Det blir oftest større variasjon i kyrnes ete-rutiner på beite enn på innefôring. Ved skiftebeiting som vil kyrne vanligvis gå flere dager på et skifte før de flyttes videre til det neste. Beiteopptaket vil normalt være størst første dagen på nytt beite, for så å falle etter hvert som det beste graset etes opp. Hvis da ikke været spiller større betydning? Kyr i sol trekker seg tilbake i skyggen og peser framfor å ete. Kyr i dårlig vær søker ly framfor beite.
Redusert tyggeaktivitet (mer tid til eting men mindre til drøvtygging) på godt beite gir mindre spyttproduksjon og økt risiko for sur vom. Varierende pH i vom gir dårlig miljø for vommikrobene og dermed lavere fibernedbrytning som begrenser kuas energi- og proteinforsyning. For lite effektive fysiske fiber ved stor andel bladrikt beitegras i tillegg til kraftfôr, kan forsterke den negative effekten på vommiljøet.
Hva kan vi gjøre for å redusere svingningene?
Innefôring (suppleringsfôring på beite) med grovfôr av god kvalitet vil utligne variasjonen i fôropptak fra beite. Det er viktig å være klar over at substitusjonseffekten på beiteopptaket ved å gi grovfôr eventuelt grunnblanding vil være større enn for kraftfôr. Substitusjonseffekten kan være grei å benytte i overgangsfasen fra innefôring til beite for å unngå for brå overgang. Ved å fôre rikelig inne, begrenses opptakskapasiteten på beite. Har vi derimot mye godt beite som vi vil utnytte bør suppleringsfôringa reduseres. Det kan være lurt å gi litt supplering uansett om beitet kan dekke grovfôrbehovet. Kyr er vanedyr og er de først vant med å få tilleggsfôr inne eller på beite vil de raskere tilpasse seg i perioder med dårlig vær eller når beiteveksten/kvaliteten stagnerer.
Ved ønske om høyest mulig beiteopptak kan det være lurt å gi kyrne tilgang til litt høy eller halm for å sikre nok fysisk effektive fiber i vomma og god drøvtygging. En kg pr ku og dag er vanligvis nok.
Kraftfôrtildeling kan være en krevende øvelse i beiteperioden. Det vil være vanskelig å få gitt kraftfôret utenom melkingene og kyrnes behov vil variere med beitetilgangen. Kraftfôr er i utgangspunktet det beste kyrne vet. Dersom de vegrer å ete opp kraftfôrrasjonen sin er det liten vits i å gi mer enn de klarer å ete opp men vær fleksibel på mengde. Ved automatisk kraftfôrtildeling i fôrstasjoner/AMS, vil kyrne for en stor del kunne regulere kraftfôropptaket i forhold til behovet. Er beitekvaliteten og tilgangen god vil kyrne klare å dekke opp mye av energibehovet sitt fra beite og behovet for tilleggskraftfôr reduseres.