Dersom melkebønder som har mye høstkalving, klarer å forlenge laktasjonsperioden i sommer, blir det en skikkelig vinn-vinnsituasjon. Da får TINE mer effektiv utnyttelse av anleggene med god leveringsevne til kundene, mens melkebøndene får produsert en større andel av kvoten til høyere pris.
Forholdstallet for kvoteåret 2020 ble nylig økt fra 0,96 til 1,01, fordi TINE trenger mer melk. Det er vanskelig å øke produksjonen i en håndvending. Men for bønder med høstkalving er en forlengelse av melkeperioden med to til tre uker i sommer et viktig tiltak for å fylle kvoten, og det i en periode hvor melkeprisen er på sitt høyeste. For å unngå frie fettsyrer, er det viktig å holde oppe fôringa i hele laktasjonsperioden.
Mange melkebønder har fri fra melkingsarbeidet om sommeren. For noen er dette en nødvendig del av driftsopplegget, mens mange velger mindre melk i en periode for å frigjøre tid til onnearbeid og ferie.
Men fri om sommeren og konsentrert høstkalving har en kostnad. Gjennomsnittstall viser at kyr i disse besetningene har lavere årsavdrått. Hovedårsaken er at disse besetningene i gjennomsnitt har omkring 20 – 25 dager kortere melkeperiode (laktasjon) enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittstall for produsenter med opphold i melkeleveransen i juli viser opp mot 1000 liter mindre melk pr. ku enn gjennomsnittet i Kukontrollen.
Et eksempel: Dersom en øker melkeproduksjonen med 400 liter pr. ku i juli/august kan det utgjøre ei bruttoinntekt, inklusive distriktstilskuddet, på ca. 2700 kroner pr. ku. Etter at alt fôr er betalt havner nettoen på mellom 1600 og 2000 kr pr. ku under forutsetning av at melka blir levert innenfor kvoten.
Bortimot en fjerdedel av alle kalver blir født i september og oktober.
Les om det samme temaet i Bondebladet