Som man sår høster man!

Det er mye å ta stilling til før en ny høstesesong tar til. Planlegginga er nok allerede godt i gang hos de fleste. Her er noen betraktninger ment som nyttige innspill i planprosessen. God planlegging er halve jobben vil enkelte hevde. Det kan vel diskuteres…Det samme kan sies om været. Sikkert er det i alle fall at god planlegging aldri har gjort høsteværet dårlige. Den eneste risikoen med god planlegging er at man får høsta mer mens det ennå er oppholdsvær.

Hvordan ser enga ut etter vinteren?

Er det behov for reparasjon eller forsert nyetablering av enkelte engarealer? Mens inneværende fôringssesong ennå ligger friskt i minne kan det være lurt å gjøre opp status og planlegge for å treffe enda litt bedre neste fôringssesong. Mange kjøper fôr i et hett marked når behovet for fôr er prekært utpå vårparten. Bør du gjøre avtaler allerede nå, hvis du tror at det vil bli nødvendig også neste sesong?

Dyrke eller kjøpe grovfôr?

Et spørsmål mange stiller er om det lønner seg å dyrke mer fôr sjøl framfor å tegne avtaler om å få kjøpe grovfôr. Ofte er det gjerne markedspriser pr rundball som gjelder. Alle med litt kjennskap til grovfôrdyrking vet at dette blir totalt feil! Grovfôr bør i som et minimum prises pr kg tørrstoff, vi ønsker ikke å betale for vann. Når vi samtidig vet hvor mye kvaliteten på surfôr kan variere både med hensyn på energi/proteininnhold og gjæringskvalitet/opptaksindeks, bør det også foreligge prøveresultater som grunnlag for prisfastsetting. En rundball som veier 700 kg med 28 prosent tørrstoff og en energikonsentrasjon på 6 MJ pr kg tørrstoff (0,85 FEm) inneholder 1200 MJ. Dersom denne ballen koster 300 kroner blir prisen pr 25 øre pr MJ. Er kvaliteten dårligere og tørrstoffinnholdet ennå lavere øker prisen fort til det dobbelte. Er kvaliteten vesentlig bedre kan stykkpris gi en god handel for den som vil kjøpe. TINE Rådgiving har utarbeidet et eget regneverktøy for bedre å kunne bestemme riktig pris på rett kvalitet.

Prisen på å dyrke eget grovfôr vil variere enormt og må bestemmes på den enkelte gård. Dersom man regner marginalkostnader på å dyrke noe mer grovfôr og har alt utsyr som skal til, er grovfôrkostnaden begrenset til variable kostnader, dekk og diesel. Resultater fra Effektivitetskontrollen 2012 viser så langt at de variable kostnadene og driftskostnadene utgjør 20 øre pr MJ (1,50 pr Fem) i gjennomsnitt.

For de som gjerne vil ha betalt for eget arbeid og kanskje må gjøre investeringer for å kunne dyrke mer grovfôr effektivt, kan prisen bli en helt annen. 

Grønnfôr eller helsæd sammen med gjenlegget?

I korndistriktene er det mest vanlige å legge igjen ny eng med korn til tresking som dekkvekst. De siste par sesongene har høsteforholdene vært heller begredelige og det har gått ut over både kornavling og gjenlegg. Ved å høste dekkveksten tidligere enten som grønnfôr (slått ved skyting/blomstring) eventuelt vente til korn eventuelt belgvekster har mata seg med stivelse (deigmodent), men ennå ikke er tørt nok for tresking. Vær oppmerksom på faren for dryssing ved for hard bearbeiding spesielt under slått. Bruk helst finsnitter med eget skjærebord beregnet for høsting av helsæd. Skårlegger kan også benyttes.

Dyrke proteinvekster?

Blant økologiske produsenter og i enkelte distrikter har det vært økende fokus på å bli mer sjølforsynt med protein fra eget bruk og dermed gjøre seg mindre avhengig av dyrt innkjøpt soyaprotein. I nabolanda våre har nok den etiske debatten rundt importen av soya fra Sør-Amerika vært tydeligere enn her i Norge. Hogging av regnskog og genmodifiserte sorter har satt soya i et dårlig lys. Soya inngår som en viktig og god råproteinproteinkilde i de fleste kraftfôrmidlene våre. Både erter, åkerbønner har vært forsøkt både i reinbestand til modning og tresking eller som helsæd alene eller sammen med korn.

Innkjøp av ensileringsmiddel?

Høyt grovfôropptak en forutsetning for å oppnå høy avdrått i buskapen, og bør generelt være et mål for alle som har rikelig tilgang på egenprodusert grovfôr. Hvor mye surfôr kyrne eter er avhengig av næringsverdien i det innhøsta graset. Det er også viktig at konserveringa av graset har ført til lite tap av næringsstoff, og at gjæringa og den hygieniske kvaliteten er så god at kyrne har god appetitt på fôret. Ved lav grovfôrandel i rasjonen blir vommiljøet dårlig. Det gir redusert fôropptak, produksjon og fôreffektivitet.

I tillegg betyr surfôrgjæringa mye for mjølkekvaliteten og dermed for mjølkeprisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett- og protein, frie fettsyrer og sporer i melka. Riktig bruk av ensileringsmiddel kan være en lønnsom forsikring for å unngå unødvendig gjæringstap og kvalitetsforringelse under lagringa. Topp Team Fôring har derfor utarbeidet ei helt ny brosjyre som tar for seg de viktigste momentene knyttet til ensilering av grovfôr under ulike forutsetninger.

Når skal jeg slå?

Tidlig slått og dermed flere slåtter krever rikelig tilgang på areal for å være mer lønnsom enn et normalt slåttesystem på et noe seinere utviklingstrinn. Det til tross for at tidlig slått gras som oftest gir både mer melk og høyere melkepris som følge av mer fett og protein i melka. I tillegg kan en redusere innkjøp av kraftfôr på grunn av økt grovfôropptak.

Spørsmålet man må stille seg er om det kan veie opp for kostnaden med ei mindre holdbar eng, økte gjødselkostnader, lavere avling per dekar og økte høstekostnader.

Resultatene fra Effektivitetskontrollen 2012 (gjennomsnittet for landet) viser at de variable kostnadene ved grovfôret utgjør 87 øre, mens de faste kostnadene legger beslag på 2 kroner og 54 øre pr FEm. Brutto grovfôrkostnad eksklusive rentekrav utgjør i overkant av 44 øre pr MJ (3 kr pr Fem). Til sammenligning koster et vanlig brukt kraftfôr rundt 50 øre pr MJ og betfiber som kan være et alternativ til grovfôr 42 øre pr MJ fritt levert på gården.

Dyrking av sinkufôr?

I mange typiske kudistrikter i Norge er tilgangen på halm dårlig og innkjøpt halm blir ofte veldig dyrt. Allikevel er det nok mange som vil hevde at de fôringsmessige fordelene langt på veg opphever innkjøpskostnaden.

Mange liker å tro at de ved å gi det dårligste surfôret til sinkyrne praktiserer sinkufôring. Faktum er at for å få til et godt surfôr som sinkyrne skal kunne ete seg mette på uten å bli feite, må gjøres tydeligere grep.

Ei sinku har et energibehov på omkring 50 MJ pr dag og har en opptakskapasitet på rundt 11 kg TS. Vi ønsker å utnytte opptakskapasiteten fullt ut for å forberede godt for neste laktasjon. Det vil si at dersom vi kun skal fôre med surfôr, kan ikke energiinnholdet overstige 5MJ pr kg TS. Til sammenligning ligger gjennomsnittet av alle surfôrprøver analysert i Norge 2012 temmelig nær 6MJ pr kg TS. Det vil si at med appetittfôring på gjennomsnittlig surfôr, vil vi overfôre sinkyrne våre med over 10 MJ pr dag, noe som tilsvarer behovet for å produsere 3kg melk eller kanskje mer relevant for sinkyr deponering av kroppsfett både utvendig men ikke minst innvendig. Sett opp et skilt ved veien med «HER DYRKES DET SINKUFÔR» så ikke det oppstår rykter i bygda om at du har glemt å høste et skifte i år…

Tørkemetode?

Tørrstoffet i graset som høstes er en nøkkelfaktor i ensileringsprosessen. Dersom været tillater det vil det ALLTID lønne seg å fortørke graset om enn bare litt. En moderat fortørking til 25 til 30 prosent tørrstoff vil gi det minste tapet av næringsstoffer fra eng til fôrbrett. Tap i form av ånding og gjæring reduseres helt frem til tørrstoffet kommer opp imot 35 prosent. Sterk fortørking vil derimot øke tap av næringsstoffer på jordet i form av ånding, dryss og utvasking. Det er derfor viktig å ta hensyn til tørrstoffinnholdet både ved valg av høstemetodikk og ensileringsmiddel. Du kan lese mer om fortørking og høsteteknikk i ensileringsbrosjyra vår.

Snittelengdas betydning?

Ei voksen ku vil i utgangspunktet ha like stort fôropptak og fôrutnytting om graset er langt eller kort snitta. Dersom etetida ved forbrettet er begrensa (mange liggebåser i forhold til eteplasser) kan kortere snitting gi større fôropptak på grunn av at kyrne bruker mye kortere etetid og dermed raskere fylling av vomma enn ved langt gras. For ungdyr vil kort snitting gi større fôropptak og bedre tilvekst.

For legging i silo vil kortere snitting medføre enklere og bedre jamning og pakking. Spesielt ved legging i plansilo som skal pakkes med traktor/hjullaster har dette stor betydning. I plansilo er dessuten hyppig pakking i tynne grassjikt vesentlig for sluttresultatet. Jamning med silojamner kan være et godt hjelpemiddel. I tillegg til spesialkonstruerte jamnere har mange god erfaring med steinrive som silojamner. Rundballer vil ha bedre fyllingsgrad og inneholder mer fôr med kort snitting, men graden av fortørking har større betydning. 

Hvordan øke fettprosenten?

Det viktigste tiltaket dersom du gjerne vil øke fettprosenten uten at det går for mye ut over melkeytelsen er å sikre høyt grovfôropptak og godt og stabilt vommiljø. Skal du klare det må grovfôrkvaliteten være god både med hensyn på næringsinnhold og gjæringskvalitet. Slå ved begynnende skyting før den generative veksten kommer skikkelig i gang og fiberandelen i grasmassen blir mindre fordøyelig.

Et annet og minst like viktig moment knyttet til fettinnholdet i melka er tilgangen på grovfôr og sammenhengen grovfôrkvalitet og kraftfôrmengde. Det nytter lite med godt grovfôr om kraftfôrtildelinga bidrar til å redusere opptaket.

Det er vanskelig å komme med fasitsvar ettersom forutsetningene på den enkelte gård kan være totalt forskjellig. Vi oppfordrer til å kommentere under saken, så vi får fram flere nyanser og betraktninger til nytte og glede for alle fôringsinteresserte.