I Norge er beite en viktig ressurs for storfeholdet. Men fellesbeiter og fellessetre medfører risiko for sykomsspredning mellom ulike besetninger. Det gjelder både klauvsjukdommer, jursjukdommer og andre bakterie- og virussjukdommer.
Produsenter som deltar på fellesbeiter og fellessetre må derfor vise stor aktsomhet og være bevisst på smitterisikoen.
Smittevern
Smittevern handler om å unngå at smitte føres inn i en besetning, og hindre smittespredning mellom dyr i en besetning. De viktigste smitteveiene mellom besetninger er overføring av livdyr og overføring av smitte med personer og utstyr. Annen livdyrkontakt, som utstillinger, kalvemønstringer, auksjoner og fellesbeite, kan også utgjøre en risiko. Man skal også være oppmerksom på smitterisiko fra andre arter.
Smittevern i den enkelte besetning er primært dyreeiers ansvar. Dyreeier er den som i sterkest grad kan påvirke livdyrkontakt og kan også stille krav til besøkende om bruk av overtrekkstøy, utstyr osv. Dyreeier har ansvar både for dyrehelsa i egen besetning og for å unngå å spre sjukdom til andre besetninger.
Alle aktører i husdyrnæringa har imidlertid et eget ansvar for å opptre smittemessig forsvarlig, ved å ha gode rutiner for hygiene og følge besetningenes rutiner når det gjelder bruk av overtrekkstøy. Dette gjelder både veterinærer, rådgivere, gårdstankservice, dyrebilsjåfører og andre besøkende.
Størrelsen på melkebruket og bruk av fellesbeiter/fellessetre, samt de ulike smittestoffenes egenskaper, er avgjørende for spredningen av smittsomme sjukdommer. Vi ser at antall kontaktpunkter mellom besetninger øker med økende besetningsstørrelse. Små og mellomstore bruk har mindre omsetning av livdyr. Disse brukene er derfor viktige for å opprettholde den gode smittesituasjonen vi har i Norge i dag.
I praksis vet vi ikke alltid hvilke smittestoffer som er til stede, og godt smittevern skal også beskytte mot de sjukdommene vi ikke vet vi har. Samtidig må tiltakenes omfang stå i forhold til risikoen. Det er ikke alltid mulig å gjøre smittevernet optimalt, men jo flere “hull” vi kan tette, jo mer reduserer vi den totale risikoen. Hos melkeprodusenter er det overføring av livdyr mellom besetninger og annen livdyrkontakt, samt smitteoverføring med personer og utstyr, som er viktigst
Reduser risikoen for smitte på fellesbeite
Transport fra gård til fellesbeite bør skje Besetningsvis. Dersom samtransport er nødvendig, bør det om mulig være tett vegg mellom dyr fra forskjellige besetninger. Når dyrebil står for transporten bør de grønne besetningene transporteres først. Har dere egen dyrevogn bør denne vaskes grundig mellom hver besetning.
Det bør være tilstrekkelig antall slikkesteiner for å unngå store ansamlinger av dyr, og steinene bør plasseres slik at dyr ikke trekker til/fra andre beiteområder. Slikkestein bør plasseres på steingrunn eller annen fast grunn. Dette er særlig viktig ved fast plassering. Om mulig vil skifte av plassering i løpet av sesongen eller fra år til år, redusere smitterisikoen.
Begrense antall livdyrkontakter
Unngå oppretting av nye smittekontakter. Bruk fortrinnsvis fellesbeite med de samme besetningene som man har kontakt med i andre sammenhenger. Ved endringer i bruk av beiteområder må faren for smittespredning tas med i vurderingen. Man bør unngå å etablere kontakt med besetninger man ikke allerede har kontakt med på andre måter.
Hva gjør vi med grønne og røde besetninger?
I Kontrollprogrammet er det vedtatt at grønne besetninger som er i nær beitekontakt, eller annen livdyrkontakt med røde besetninger, vil endre status til rød. For deg som produsent er det allikevel viktigste å tenke på hvordan du skal unngå å bli smittet uansett om du er rød eller grønn. Det er viktig at de som samarbeider om ei fellesseter eller for eksempel et inngjerdet ungdyrbeite, samles, og blir enige om tiltak for å unngå smittespredning.
Status i samarbeidende besetninger bør være kjent. Det vil si at alle besetningene tar prøve (kvigemelk eller blodprøve av kalv) for analyse for BRSV og BCoV. Alle samarbeidende besetninger må sjekke status for de to viktigste smittsomme klauvsjukdommene, digital dermatitt og klauvspalteflegmone, og smittsom jurbakterier som Strep. agalactiae. Besetninger som siste måned har hatt mistanke om utbrudd av BRSV eller BCoV, venter med beiteslipp til en måned etter at siste dyr i besetningen ble sykt.
For de som endrer status fra grønn til rød er det mulig å ta ut nye prøver av dyrene etter endt beitesesong. Prøvene skal tas ut minimum en måned etter at dyrene har kommet hjem fra beite/seter. Det er viktig at det går minst en måned slik at dyr som eventuelt har blitt smittet i slutten av beitesesongen, har rukket å utvikle antistoffer.
Lykke til!