I regi av smittesaneringsprosjektet "Friskere geiter" gjennomgikk den norske geitepopulasjonen en fantastisk «helsereise» som det tok 15 år å fullføre. Den reisen gjorde at geitene kvittet seg med inntil tre alvorlige kroniske infeksjonssykdommer.
De norske geitene er nå i verdenseliten med lav forekomst av smittsomme dyresykdommer. Dyreeierne som sanerte gjorde en formidabel jobb og viste at de var i stand til å gjennomføre svært krevende smittesanering med stor nøyaktighet og tålmodighet, og de satset stort både i forhold til økonomi, arbeidsinnsats og andre belastninger som følger med.
Som initiativtakerne til prosjektet poengterte rundt tusenårsskiftet, var dette et nødvendig løft for å bidra til å sikre en fremtid for norsk geitehold, da utgangspunktet var en skremmende dårlig helsetilstand. Ikke desto mindre er det formidabelt at geitenæringen presterte til fulle og nådde målet. Et rungende hurra og gratulerer til alle som deltok med innsats til geiteholdets beste!
Hold de friske dyra friske!
Vi er privilegert i Norge. Her kan vi bekjempe og kontrollere de vanskelige, kroniske smittsomme sykdommene. Vi har kunnskap, samarbeidsvilje og lojalitet til beslutninger i landbrukssamvirket.
Infeksjonssykdommer og feilaktig bruk av antibiotika er vår tids største helseutfordring globalt. Her er mennesker og dyr i samme båt. Kunnskap om smitteveier og smittesikring i alle ledd er viktig for å kunne kontrollere infeksjonssykdommer. Norske geitebønder og Prosjekt Friskere Geiter har vist hvordan målretta arbeid gir suksess.
Å sikre friske geiter er også et viktig bidrag til at vi her i landet bruker minimalt med antibiotika i husdyrholdet. God husdyrhelse lønner seg både for dyr og mennesker. Streng infeksjonskontroll hos husdyr er viktig for mattryggheten.
Det er særdeles viktig å ta vare på det gode grunnlaget som er skapt, og som for andre husdyr – bevisstheten om godt smittevern må holdes oppe inn i evigheten!
Godt smittevern i det daglige er helt avgjørende for å holde dyr fri for trusler fra infeksjonssykdommer, enten de heter «X, Y eller Z». Det handler om ulike smittestoffer i form av bakterier, virus og parasitter som kan «invadere» en besetning dersom en ikke er tilstrekkelig bevisst i det daglige.
Risiko og tiltak
Listen over risiko for hva som kan gi smittespredning er ikke særlig endret fra siste verdenskrig og frem til i dag. Listen kan lages lang og de fleste som driver med dyr kan ved ettertanke klare å sette den opp selv. Vi bør likevel prioritere noen av risikoene, og blant det som er høyest oppe er som før; livdyrkjøp, annen livdyrkontakt, persontrafikk mellom besetninger og bruk av dårlig rengjort utstyr som har vært i kontakt med dyr eller gjødsel fra andre besetninger.
Fra prioritering går vi til tiltak som virker:
- Ingen eller et minimum av livdyrhandel, og må en handle må det være dokumentert at helserisikoen er minst mulig. For å sikre livdyrhandelen bør en etterleve prinsippet - En livdyrselger er ingen livdyrkjøper. Dvs. livdyr kjøpes i tilfelle fra avlsbesetninger som selv kun rekrutterer gjennom semin.
- Still like strenge krav til alle som reiser «gårder imellom». Det må være en funksjonell smittesluse som benyttes av alle besøkende, enten det er naboer, veterinærer, rådgivere, servicepersonell eller andre som er innom fjøset. Det må dessuten være et gjennomtenkt opplegg for trafikk på gårdsplass utenfor innganger, som hindrer kryssende spor mellom besøkende, drivveier for dyra og gårdens egne folk. Det kan kreve noen endringer, men erfaringsvis er det oppnåelig å få til gode løsninger de fleste steder uten at det velter økonomien.
- Kjeene er mer mottakelige for smitte enn eldre dyr, og kje som springer fritt mellom voksne dyr kan dessuten spre infeksjoner som allerede finnes i flokken, derunder bidra til et økende jurbetennelsesproblem dersom de får suge melkegeiter. Kjeene bør derfor oppdrettes i egen avdeling adskilt fra de voksne.
- Har du en driftsform som betinger bruk av fellesstøl og lignende, er de andre deltagernes smittevernarbeid og dokumentasjon på helsestatus like viktig som din egen innsats. Snakk sammen om dette!
Bruk «sparringspartner» for oppsett av smittevernplan for driften din
Diskuter gjerne med din praktiserende veterinær eller TINE-veterinær om hvordan du skal praktisere godt smittevern på din gård, under de rammer som gjelder for deg. Du må ha en enkel, men dekkende smittevernplan for gården, på linje med alt annet en skal ha kontroll på i den daglige drift. Det er et offentlig forskriftsfestet krav at ethvert husdyrhold har en smittevernplan, som oppdateres årlig og som skal kunne vises Mattilsynet som tilsynsmyndighet ved forespørsel.
NSG har, i samarbeid med Mattilsynet og Helsetjenesten for geit, laget en film om smittebeskyttelse i geiteholdet. Filmen tar utgangspunkt i en gård med geitemelkproduksjon, men er også aktuell for andre som driver med småfe.
Se filmen og bli inspirert til godt smittevern!
Informasjonsmateriellet om smittevern for ansatte i norsk husdyrproduksjon, «Smittesikker» er oppdatert med informasjon om testing for MRSA.
Materiellet er å få på mange språk, for å sikre informasjonsarbeidet overfor røktere som ikke har tilstrekkelig med ferdigheter i norsk språk.
Her finner du lenke til materiellet på Animalia sine hjemmesider.