Visste du at riktig belysning i fjøset kan forbedre både lommeboka og dyrevelferden? Lysforholdene påvirker ikke bare søvnhormonet melatonin, men også “produksjonshormonet" IGF-1, som har en direkte effekt på melkeproduksjonen. Med andre ord kan et god lysregimet i fjøset øke både trivselen til kyr og melkeproduksjon.
For melkekyr kan lysforholdene i fjøset ha stor betydning for både melkeproduksjon og dyrevelferd. På senter for husdyrforsøk gjorde vi en forstudie for å undersøke hvordan ulike lysprogrammer påvirker melatonin- og IGF-1-nivåene hos NRF-kyr.
Melatonin: Søvnhormonet som styrer døgnrytmen
Melatonin er kjent som “søvnhormonet” fordi det styrer døgnrytmen, og gir kroppen signaler om at det er på tide å sove. Hormonet produseres om natten og kun når det er lite lys, som betyr at hvis kyrne får for mye lys om natten og/eller for lite lys om dagen, kan melatoninproduksjonen – og dermed døgnrytmen bli forstyrret. Dette er viktig for dyrevelferden, men kan også tenkes å påvirke produksjonen positivt – for er det ikke slik at vi også fungerer bedre etter en god natts søvn?
IGF-1: Hormonets rolle i vekst og melkeproduksjon
IGF-1 er et hormon som ligner på insulin og spiller en viktig rolle i vekst og utvikling. Dette hormonet stimuleres av god lysstyrke på dagtid, men svekkes dersom det er konstant lys hele døgnet. Dette er viktig for melkeproduksjon – så her har vi en direkte effekt på økonomien!
Studien: Slik testet vi ulike lysforhold
Vi brukte 12 melkekyr i midt- til senlaktasjon, som ble utsatt for tre forskjellige lysprogrammer i fire dager hver:
-
200/0 lux (høy lysintensitet om dagen, ingen lys om natten)
-
50/50 lux (middels lysintensitet både dag og natt)
-
50/0 lux (middels lysintensitet om dagen, ingen lys om natten)
Blodprøver ble tatt fra halen til kyrne for å måle nivåene av melatonin og IGF-1 både på dagtid (kl. 12:00) og nattestid (kl. 00:00).
Resultater: Hvordan lys påvirker melatonin og IGF-1
Melatonin: Melatonin var som høyere om natten uavhengig av behandling. Som forventet ble det observert høyere melatonin-nivå ved 50/0 lux sammenlignet med de andre behandlingene – noe som tyder på at det var for mørkt for å støtte en normal døgnrytme.
IGF-1: IGF-1-nivået var derimot høyere om dagen sammenlignet med natten. Det var også høyere ved 200/0 lux sammenlignet med 50/0 lux og antydning til forskjell mellom 200/0 og 50/50 lux – noe som tyder på at behandlingene med lite lys kunne ha påvirket melkeproduksjonen negativt.
Vi fant dog ingen effekt på melkeytelsen, som var å forvente, da melkeproduksjonen ikke «endrer seg over natta» og behandlingsperiodene var for korte.
Tidligere studier: Det vises til at kyrne bør ha ca 16-18 timer dag med 100-150 lux og 6-8 timer natt med under 10 lux. Det er mange positive effekter av lange dager, men dette opphører med konstant lys. Kyrne opplever lysstyrken 50 lux som dag. Kyr ser utrolig godt i mørket og klarer å orientere seg, selv når det er helt mørkt. Det er også verdt å merke seg at noen kyr viser usikkerhet ved kontraster mellom lyst og mørkt underlag - altså er det lurt med dimming istedenfor punktbelysning.
Hva sier forskriften: § 14. Lys: «Storfe holdt innendørs skal være sikret tilgang på dagslys tilsvarende utelyset mellom kl. 09 og kl. 17. Det skal også være mulighet for kunstig belysning. Dyra skal ikke utsettes for permanent kunstig lys. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for dyra. Svakt orienteringslys er tillatt som nattlys»
Hva betyr dette for meg som bonde?
Jeg har nå lært at lysmiljøet i fjøset er viktig for en god døgnrytme, og at det har direkte påvirkning på melkeproduksjonen gjennom hormonet IGF-1. Det anbefales å ha et lysregime med dag og natt, og å unngå for svakt lys om dagen (100-150 lux). Orienteringslys om natten skal ikke overstige 50 lux. Dette vil gi balanse i melatoninproduksjonen og påvirke IGF-1 positivt som gjør at melkeproduksjonen øker.
Dette fører til to senarioer:
-
Dette bekrefter at lysmiljøet i fjøset mitt er bra – jeg fortsetter som før!
-
Hos meg er det rom for endringer – jeg gjør tiltak!
Selv om vi ikke fant endringer i melkeproduksjon i dette studiet er det all grunn til å tro at det vil fungere hos deg der kyrne får mer enn 4 dager til å tilvenne seg et godt lysmiljø.
Så la oss holde lysene i sjakk og la melken flyte til tanken! 😉
LysMelk var et pilotprosjekt som har banet vei for et større, nytt initiativ som tar for seg best mulig lys i fjøs. Nå søker vi støtte til dette store prosjektet og krysser fingrene for at midlene snart er på plass.
Forfattere:
Sabine Ferneborg (forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU),
Emma Ternman (ørsteamanuensis ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur på Nord universitet).
Stine Grønmo Kischel (Spesialrådgiver Dyrevelferd TINE)
