Prosjektet hadde oppstart 1 mai, og i forbindelse med dette ble det avholdt et digitalt startseminar 19 mai med 25 deltakere fra ulike forskningsmiljøer, representanter fra TINE og NSG, rådgivende gruppe geit og tillitsvalgte representanter. Vi hadde gode og interessante diskusjoner i etterkant av innleggene, og vi ser virkelig frem til hva dette prosjektet vil kunne bringe av ny kunnskap.
Artikkelen her forklarer kort om prosjektet og innholdet i seminaret. En lengre artikkel med illustrasjoner, kan du lese i vedlagte fil her.
Om prosjektet
Prosjektleder, professor Siv Skeie (NMBU), orienterte om bakgrunnen for prosjektet og noen av spørsmålene som vi ønsker at prosjektet skal gi svar på: Hva er egentlig normalt celletall i geitemelk? Hvorfor øker celletallet i beite- og brunstperioden? Hva slags celler er det i melka? Hva betyr celletallet for produktkvaliteten?
Prosjektet er delt inn i fem arbeidspakker med ulike ansvarsoppgaver. I arbeidspakke 1 skal biologiske årsaker til variasjon i celletall avklares. Hvilke celletyper er til stede? Er det andre celletyper til stede ved beiteslipp og brunst enn ved en infeksjon? Er det en sammenheng mellom celletall og stressmarkører i melk? I arbeidspakke 2 skal sammenhengen mellom melkas sammensetning, mikrobiota og celletall avklares. Hvordan påvirker celletallet melkas sammensetning? Hvordan påvirkes ulike mikrobielle infeksjoner innhold av de ulike celletypene? Hvordan påvirker celletallet nedbrytning av melkeproteiner? I arbeidspakke 3 skal sammenhenger mellom celletall og ysteegenskaper og ostemodning avklares. Hvordan påvirker celletall og ulike celletyper koagulering, osteutbytte og ostemodning? Påvirkes ysteegenskapene ved lagring av råmelk med høyt celletall? Hvilke muligheter gir melk med lavt celletall for å utvikle nye ostevarianter av geitemelk? I arbeidspakke 4 skal erfaringer fra Sveits, som også i stor grad benytter utmark- og fjellbeiter i sommer halvåret, undersøkes. Arbeidspakke 5 har ansvar for aktiv overføring av kunnskap til næringa. Her ligger også ansvaret for innsamling av data fra produsentene i form av melkeprøver, analyser av kontroll- og speneprøver, spørreundersøkelser etc.
Hva er normalt celletall hos geit og hvordan påvirker infeksjoner celletallet?
Mer enn 1 million geitekontrollprøver og over 20000 speneprøveresultater har blitt undersøkt for å prøve finne ut hva som er vanlig celletallsfordeling ved ulike stadier i laktasjonen, alder på geita og speneprøveresultat. Veterinær og PhD-stipendiat Marit Smistad presenterte de viktigste funnene, og resultatene av studien publiseres snart i det prestisjetunge meiertidsskriftet Journal of Dairy Science.
Normalt celletall hos geit varierer sterkt med laktasjonsnummer og laktasjonstadium. Effekten av laktasjonsstadium er vanskelig å skille fra effekten av sesong/beiteperiode, da vi i Norge hovedsakelig har konsentrert kjeing på våren. Hos eldre geiter ser man at celletallet øker mer utover i sesongen enn hos yngre geiter, og eldre geiter har også en tydeligere celletallstopp omkring brunst/paring. Speneprøvene viser at det er Stafylokokker som dominerer dersom geita har en positiv speneprøve. S.aureus-infeksjoner er vanligere hos unge geiter enn hos eldre. De høyeste celletallene finner man hos geiter med infeksjon av S.aureus, S.warneri eller streptokokker. Marit konkluderte med at celletall er en ganske god indikator for infeksjon hvis vi tilpasser grenseverdiene for laktasjonsstadium og laktasjonsnummer. Men det forutsetter at vi ikke har én felles grense for uttak av speneprøver (pr i dag SCC over 1 million), fordi mange infiserte ungeiter «går under radaren» og unødvendig mange prøver tas av eldre geiter. Dette er noe vi i TINE vil jobbe videre med.
Finansiering og mål
Prosjektet «GoatMilkSCC» er tildelt midler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Dette prosjektet skal gi oss mer kunnskap om hvordan celletall påvirker produktkvaliteten, og det er særlig forhøyet celletall som skyldes «ikke-infeksiøse» årsaker, som beiteslipp og brunst, som skal undersøkes. Professor Siv Skeie ved NMBU leder prosjektet, og TINE, NSG og Agroscope (Sveits) er med som partnere.