TINE gjennomførte i september/oktober i 2025 den årlege spørjeundersøkinga om framtidsplanane til mjølkeprodusentane. Til saman 1007 produsentar svara, som gjev ein svarprosent på 35. Fordelinga blant dei som svara samsvarar bra med den geografiske fordelinga av alle mjølkeprodusentar i TINE.
Alder på respondentane er i middel 50 år, 19 % er kvinner og 96 % driv konvensjonelt. Omlag 32 % har båsfjøs og resten har lausdrift eller ein kombinasjon. Flest produsentar finn vi i storleiksgruppa mellom 200.000 og 299.000 liter i kvote og klart færrast i gruppa 10 000 til 49 999 liter.
Planar dei komande fem åra
Til saman utgjer gruppene som vil halde fram som før og dei som ønskjer å auke produksjonen om lag 83 prosent, medan resten ønskjer å avvikle eller redusere produksjonen (Figur 1).
Dei 104 som vil avvikle er i middel 55 år og høgast andel som vil avvikle finn vi i gruppa 50 000 til 99 999 liter med 19.6%, og i gruppa 100 000 til 149 000 liter med 17.4%. Mellom fylka er andelen som vil avvikle høgast i Østfold med 7 av 26 respondentar, i Buskerud med 4 av 25 og i Agder med 15.6%. Andelen er lågast i Rogaland med 5.7%. Totalt 59.6% av dei som vil avvikle har båsfjøs, og dei viktigaste årsakene er i avtakande rekkefølgje: dårleg økonomi, for lite tid til familie og vener, lausdriftskravet, ingen til å overta, høg alder, og for lite tid til aktivitetar utanom garden.
Andelen som vil auke produksjonen er høgast i Agder med 34.4%, i Finnmark med 5 av 17 og i Møre og Romsdal med 27.6%. Andelen som vil auke er høgast i gruppa 100 000 liter til 149 000 liter, og lågast i gruppene over 400 000 liter og i gruppa 10 000 til 49 900 liter. Om lag 59% av dei som vil auke har mjølkerobot, og om lag 63% har lausdrift. Gjennomsnittsalderen er 43 år, klart lågare enn for alle som svarte.
Høgast andel av dei 65 som vil redusere produksjonen finn vi i Rogaland med 14.3% og i Troms med 2 av 22, og lågast andel i Møre og Romsdal med 2.8%. Høgast andel som vil redusere finn vi i gruppa mellom 200 000 og 299 000 liter, og deretter kjem kvotegruppa over 500 000 liter. Om lag 72% av dei har mjølkerobot, og viktige årsaker til å redusere er for lite tid til familie og vener og til aktivitetar utanom garden, samt dårleg økonomi.
Figur 1. Planar for produksjonen dei komande fem åra målt i oktober 2025. Med unntak av den første søyla står tal medlemmer som har svara i dei ulike kategoriane på toppen av kvar søyle, og andelen i kvar kategori i prosent i det lyseblå feltet under.
Utviklinga frå 2022 til 2025
Figur 2. Planar for produksjonen dei komande fem åra målt i kvart av åra 2022 til 2025.
Frå 2022 til 2024 har andelen usikre minka litt, medan andelen som vil fortsette som før har auka. Ved ein feil kom ikkje svaralternativet «usikker» (den grøne søyla) med i undersøkinga i 2025, slik at tala ikkje er heilt samanliknbare med dei føregåande åra. Grafikken for 2025 syner at når mjølkeprodusentane ikkje lenger kan velje svaralternativet «usikker», fordeler dei seg med vesentleg fleire som vil halde fram som før og litt fleire som vil auke produksjonen.
Båsfjøs og lausdriftskravet i 2034
Vi spurde dei som har båsfjøs kor sannsynleg det er at dei vil halde fram med produksjon av mjølk etter 2034 (Figur 3). Færre enn i 2024, totalt 32.8%, reknar det som ganske eller heilt usannsynleg at dei vil halde fram etter 2034. Andelen usikre har auka noko frå 2024 til 31.3%. Dei resterande 35.9 % reknar det som svært sannsynleg eller mykje sannsynleg at dei vil halde fram etter 2034, som er 3.2 prosentpoeng høgare enn i fjor.
Figur 3. Prosentandelen mjølkeprodusentar med båsfjøs sitt svar på spørsmålet: Kor sannsynleg er det at du/de vil drive produksjon av mjølk etter 2034?
I kommentarfeltet er det mange som peikar på dårleg økonomi og manglande samsvar mellom arbeidsinnsats og lønsemd, særleg blant dei som vil avvikle. Blant dei som vil redusere produksjonen nemner fleire òg at dei ønskjer å redusere arbeidsmengda, t.d. ved å slutte å leige kvote og drive meir i samsvar med garden sitt ressursgrunnlag. Blant dei usikre er det fleire som tenkjer på å byggje om til lausdrift, men er i tvil om økonomien tillèt det. Likeeins er nokon usikre på om økonomien er god nok til at neste generasjon vil overta.
Oppsummering
Knapt to tredeler av mjølkeprodusentane ønskjer å auke produksjonen eller fortsette som før dei komande fem åra, medan 20,3 % ønskjer å redusere eller avvikle. Tala er om lag uendra i høve til i 2022. Som i fjor er dårleg økonomi ei viktig årsak til å avvikle. Blant produsentar med båsfjøs har andelen som mest sannsynleg vil avvikle etter 2034 auka til 37.4%.
Takk til alle som tok seg tid til å svare!