Hele storfenæringa er satt under et massivt press, ikke bare på metan men også import av fôrmidler som kunne vært brukt til menneskemat. Vi må dokumentere økende andel kortreiste fôrressurser. Norskandelen må opp, ferdig snakka!
Det potensialet som ligger i enga både i avling og kvalitet må vi bli flinkere til å utnytte. Samtidig som vi må legge bedre til rette for at dyra våre og vommikrobene som er de virkelige gode hjelperne, får jobbe under optimale forhold for å kunne utnytte grovfôret maksimalt.
Veien til høy ytelse går gjennom mer og bedre grovfôr
Ikke det at ikke kraftfôr er viktig, men kraftfôrmengde og type må i større grad tilpasses grovfôret. Ikke omvendt, at grovfôret degraderes til nødvendig fiber for at vomma skal fungere selv med høye kraftfôrmengder. Det vil nok bli nødvendig unntaksvis, vi har vel alle tørkeåret 2018 friskt i minne, men bør ikke bli den nye normalen.
Kraftfôrandelen har stått på stedet hvil på 30 (kg kraftfôr per 100 kg EKM) helt siden 2011 (Kukontrollen). Heldigvis er det ingen klar sammenheng mellom melkeytelse og kraftfôrandel slik man kanskje skulle tro. Tar vi ut statistikken fra Buskap sin årlige liste over buskapene med de aller høyest ytende kyrne, ser vi raskt at resultatene ikke skyldes økt kraftfôrnivå (figur 2). Overraskende nok ligger kraftfôrnivået faktisk litt under landsgjennomsnittet med 29.
Kraftfôrandel på 20 kan være et mål
For mange vil det være fullt mulig selv med høy melkeytelse å komme ned mot 20. Det finnes flere gode eksempler på at et fint mål kan være 20 kg kraftfôr per 100 kg EKM. Det vil si at i en besetning som produserer 9 000 kg EKM skal brukes 1 800 kilo kraftfôr per laktasjon. Omregnet til dagsgjennomsnitt blir det ca. 6 kg kraftfôr og ikke over 9 kg som ved 30 i kraftfôrandel. En årlig innsparing på ett tonn med kraftfôr per årsku.
Og det med fortsatt høyt fettinnhold i melka og positive effekter for fordøyelsen og helsetilstanden til kua. Gitt at man har tilgang på nok grovfôrareal. Men det at ikke alle har det bør ikke stå i veien for at de som faktisk har muligheten bør kunne hente ut et betydelig større potensial fra grovfôr.
Importerte råvarer har kommet godt ut
Et raskt blikk i fôrtabellen i NorFor, hvor faktisk norskandelen er angitt på samtlige norske kraftfôrblandinger, viser heldigvis et stadig økende spenn. Spesialblandinger med mye importert betfiber (roer) og proteintilsetninger inneholder under 30 prosent norske råvarer. De mest kornbaserte blandingene, som med unntak av tilsatt mineraler og vitaminer, inneholder så godt som 100 prosent norske råvarer, i alle fall i år etter høye kornavlinger. Da er ikke reine proteinkonsentratene tatt med, der er det aller meste importert råvare med unntak av noen få lokale varianter.
De mest solgte kraftfôrblandingene uansett leverandør er gjerne blandinger beregnet for universal bruk som eneste kraftfôr til kyr med høy ytelse. Da snakker vi en norskandel et sted mellom 40 og 50 prosent målt på tørrstoffbasis. Det som gjerne favoriserer disse blandingene i praktisk fôrplanlegging, er det at de gjerne ligger høyere både på innhold av protein og fett og dermed oppnår en betydelig høyere energikonsentrasjon sammenlignet med blandinger med høyere norskandel.
Disse "høyoktanblandingene" kommer dermed gunstig ut prismessig. Selv om kilosprisen ofte vil være høyere, vil det høye energiinnholdet langt på vei oppveie prisforskjellen når vi omregner til pris per Megajoule. Mulig dette vil endre seg noe nå som prisbildet på importerte fôrråvarer er på vei oppover.
Lav fordøyelighet
Ut fra gjennomsnittskua og gjennomsnittsytelsen vi har i Norge i dag har grovfôret i gjennomsnitt (NorFor FAS) for lav fordøyelighet. Statistikken for over 5 000 prøver tatt ut fra årets høstesesong viser en fordøyelighet av det organiske stoffet (OMD) på 71,4 prosent. Sagt med andre ord, nesten 30 prosent av det organiske materialet er totalt ufordøyelig for kua. Det tar unødvendig stor plass i fordøyelseskanalen og er til hinder for at kua skal kunne oppnå optimal fôreffektivitet. I tillegg er det like store kostnader og arbeid ved handtering. Mange høster selvsagt vesentlig bedre grovfôr i dag enn de gjorde for bare 10 år siden, men i gjennomsnitt viser statistikken tydelig at fordøyelighet og energiinnhold har stått på stedet hvil i mange år. Og statistikken representerer det grovfôret som det blir tatt prøve av. Vi må anta at kanskje de som tar ut surfôrprøver er over gjennomsnittlig interessert i grovfôrdyrking og grovfôrkvalitet? Her må nok også virkemiddelbruken ta sin del av skylda for utviklingen. Samtidig har kraftfôrindustrien utviklet kraftfôrtyper som i stor grad kan kompensere for manglende grovfôrkvalitet, delvis basert på rimeligere importerte råvarer. Slik kan det ikke fortsette.
Godt grovfôr passer bedre med kornbase
Behov for mindre kraftfôr, gir samtidig rom for mer norsk kornbasert råvare. Godt grovfôr med over 75 prosent fordøyelighet passer godt sammen med et mer kornbasert kraftfôr enn det som er det mest vanlige i dagens situasjon. Proteinet i graset kan langt på vei være nok til å dekke behovet drøvtyggerne har for at vommikrobene skal kunne bygge tilstrekkelig mikrobeprotein for å dekke dyrets behov selv ved høy melkeproduksjon. Det som faktisk kan være begrensningen ved å bruke kraftfôr med høyt innhold av importerte råvarer, er at det kan bli i minste laget med lettløselige karbohydrater til å «mate» mikrobene med tilstrekkelig energi for å kunne jobbe optimalt med å «fordøye» NDF i grovfôret til energi i form av mye eddiksyre og bygge mikrobeprotein som vil sikre tilstrekkelig proteindekning. For de som har muligheter for å bruke to kraftfôrslag vil det være mulig å gi mer korngrøpp som basiskraftfôr gjennom hele laktasjonen og toppe med litt ekstra når kyrne trenger det som mest i topplaktasjonen.
Våre noboer i øst har prøvd
Både svenskene og finnene har kommet lenger med dette enn det vi har her hjemme. Det til tross for at de nok har hatt enda høyere ytelsesfokus enn det vi har. Den viktigste driveren for å utfordre mer på utnyttelsen av grovfôret er nok å kunne være mest mulig sjølforsynt på den enkelte gård. Det har nok også der vært mer vanlig å dyrke eget korn og også belgvekster som erter og åkerbønner for eget bruk på gårder med melkeproduksjon. En annen forskjell mellom dem og oss er nok at de jevnt over rår over større jordressurser enn hva som er vanlig her på berget. Uansett viser forsøkene de har gjort med godt grassurfôr og korngrøpp overraskende gode resultater. Og at drøvtyggerne våre kan være veldig effektive til å utnytte både proteinet i graset og ikke minst ikke protein nitrogen som det kan være ganske mye av i tidlig slått grassurfôr til høyverdig mikrobeprotein som kua kan utnytte for å opprettholde en fortsatt høy melkeproduksjon uten annet enn korngrøpp tilsatt mineraler og vitaminer som kraftfôr. Det er ikke slik som en del hevder at ytelsen vil gå kraftig ned. Faktisk er det oppnådd ytelser i langtidsforsøk over flere laktasjoner på godt over 9 000 kg EKM.
Livet etter pandemien
Nå som situasjonen så smått begynner å bevege seg tilbake til normalen, er det uansett ingen grunn til å tro at fokuset på bærekraft og klima blir mindre. Klimatoppmøtet i Glasgow vil nok enten vi liker det eller ikke påvirke folks holdninger til fremtidig mat-produksjon. Vårt viktigste svar på hvorfor vi fortsatt bør opprettholde et solid landbruk over hele landet er at vi på den måten kan unytte de marginale ressursene vi har på en bærekraftig måte. Den muligheten må vi gripe!
ØK NORSKANDELEN
- Start med å regne ut norskandelen for egen fôring (se egen ramme)
- Se regneeksempler fra NorFor/Tine OptiFôrfor å illustrere norskandel ved tre ulike scenarioer:
- Samme grovfôrkvalitet, men endre til kraftfôr med høyere norskandel
- Forbedre grovfôrkvaliteten og avpasse kraftfôrmengden deretter
- Forbedre grovfôrkvaliteten og i tillegg bruke et kraftfôr med høyere norskandel
