Tre bønder i Byrkjelo med ulike forutsetninger, men felles mål om mer og bedre grovfôr.
Grovfôrprogramdeltaker Anders Gåsemyr i Utsekta samdrift kvesser knivene og klargjør utstyret, det nærmer seg slått i Byrkjelo. I Buskap nr. 3 i år delte Anders sine forventninger til hva han ville fokusere på. Buskap møter Anders sammen med to andre deltakere 30. mai. Praten går lett rundt bordet.
Definere vekststart
Forutsetningene er forskjellige. Andreas Bolset er ikke ferdig med våronna, og selv som varmen kommer nå så er det flere uker til slått til tross for at Eana skifte viser varmesum som nærmer seg slåttetid. Vekststart er definert mens snøen enda lå tjukk i dalsida. Problemstillingen diskuteres i gruppa og kanskje kunne det bli en bedre løsning om produsentene selv kunne definere vekststart på egen gård og legge inn i Eana skifte.
Høgere sko på slåmaskina
I Solheim samdrift har de satt på høgere sko på slåmaskina for å forebygge sporer i fôr. De er påpasselige med dosering av ensileringsmiddel. Graset bredspres og presses gjerne samme dag på førsteslåtten. I drivende forsommervær fungerer det best. I samdrifta sliter de med store hjorteplager og praten går om hvilke frøblandinger som ikke er så smakelig.
Rive for bredspredning på ønskelista
På Gåsemyr som ligger helt ned i dalbotn, der sola heller ikke kommer til før langt utpå dagen er det doggfall. Rive for bredspredning står på ønskelista, men det er ei stor investering som må vente. Graset slås med krimper, rett dosering med ensileringsmiddel gir kontroll med gjæringa og ytelsen er på full fart oppover. I forbindelse med grovfôrprogrammet er det satt opp forventninger om at kraftfôrnivået skal senkes og grovfôropptaket økes. Forutsetningen for at det skal fungere er nok grovfôr og appetittfôring. Dette er Kari Margrethe Sølvberg som er fôringsrådgiver i TINE klar på.
Beslutningsstøtte kan skape forvirring
Værstasjoner, beregning av varmesum ved forventet høstetid, sammenligning av biomasse ved slått i 2021 opp mot hvordan det ser ut per dags dato. Dette er spennende og motiverende, men samtidig forvirrende. Til slutt er det produsenten som må ta avgjørelsen og stole på egen vurderingsevne. På vei ut i enga for å ta en visuell vurdering introduseres enda et verktøy; lengdemåling kombinert med dekningsgrad på enga. Ute i førsteårsenga hos
Anders som for øvrig er ei utrolig tett eng, vurderes dekningsgraden mellom 90–100 prosent og lengden til 40 cm. Flaggbladet på timoteien er ikke synlig.
Neste stoppested ligger noen km unna og mer solvendt. Her er ei 6-årseng som er resådd med 1–2 kg årlig. Det er brukt Einbøck Pneumaticstar grasfrøsåmaskin til resåinga. Enga er nærmest ugrasfri og dekningsgraden er kanskje opp mot 90 prosent. Lengden på enga nærmer seg 50 cm.
Hvor mye fôr ble høstet?
Da Buskap gikk i trykken 14 dager etter befaring er enga slått, og Anders har gjort noen vurderinger av tørrstoff og mengde. På førsteårsenga ble det tatt anslagsvis 400 kg tørrstoff (ts) per dekar, mens på seksårsenga ble det tatt 650 kg ts per dekar. Grovfôrprogramrådgiver Nils Einar Kjøsnes,
TINE, har tatt ut data fra Eana Skifte og Atfarm i forbindelse med med høstinga av førsteårsenga.
Vurdering av gjødslinga
På de to skiftene er det planlagt med bruttoavling på 850 kg ts. Anders har tatt ut hudyrgjødselprøver fra møkk fra kum som viser 2,7 prosent tørrstoff, mens møkk gjødselkjeller viser 4,9 prosent tørrstoff. Anders vil ta en prat med NLR for å diskutere om han bør korrigere noe på mengde i forhold til avlinga som er tatt ut på førsteslåtten på de ulike arealene.
Artikkelen og bilder er hentet fra Buskap nr. 5/2022.