Over 160 geiteprodusenter har svart på vår spørreundersøkelse om husdyrmiljø og dyrevelferd i norske geitebesetninger. Analysering av data er i gang, og svarene viser allerede ved første blikk at det er mangfold i norsk geitehold i forhold til både produksjonstype, raser, besetningsstørrelse og erfaring blant produsentene.
Av Judit Vas og Knut Egil Bøe, NMBU
Prosjektet «Husdyrmiljø i norsk geitehold» er ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ved forsker Judit Vas, er et samarbeidsprosjekt med TINE og er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).
Utviklet spørreundersøkelse i samarbeid med geiteprodusenter
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge nåværende forhold i norske geitebesetninger, spesielt da husdyrmiljø og trivsel hos dyr og mennesker.
Som en del av prosjektet har forskere ved NMBU og TINE og med hjelp av seks geiteprodusenter, utviklet en spørreundersøkelse for norske geiteprodusenter.
Undersøkelsen ble sendt tidlig i april til medlemmer hos TINE samt de besetningene som var registrert hos Ammegeitkontrollen og til raseklubbene. Videre ble det annonsert på Facebook-grupper (i grupper Melkegeit i fokus, og Geiter i Norge) og prosjektets nettside (www.geiteforskning.com) i løpet av april 2020.
Svarene gjenspeiler mangfold i geitehold
Vi har fått svar fra hele 163 geiteprodusenter. Takk til alle som har svart! viser at det er stort mangfoldig i norsk geitehold.
Type produksjon
Et av spørsmålene våre var type produksjon som besetningen hadde. Litt over halvparten av besetningene i undersøkelsen drev melkeproduksjon (52%), og akkurat samme andel besetningene drev med kjøttproduksjon (52%). 9% av besetningene holdt geiter for å produsere ull, skinn og fiber og 7% oppga landkapspleie som formål. To besetninger nevnte hobby, en nevnte rasebevarelse og tre nevnte ammegeit (som ikke hadde typisk kjøttrase) som formål. Produsentene kunne velge flere formål, og derfor er totalen mer enn 100%.
Litt over halvparten av besetningene hadde norsk melkegeit (57%), fulgt av Boer geiter (20%), Kasjmirgeit (16%), mohair (6%) og kystgeit (5%). Fire besetninger hadde fransk alpingeiter, to besetninger hadde afrikans dverggeit, og en Saanen. Fire besetninger hadde krysninger i tillegg (se figur 1).
Gjennomsnittlig antall dyr pr. besetning ved levering av svarene var 80, og det var stor variasjon fra 4 dyr i den minste besetningen til hele 709 dyr i den største besetningen. 15% av besetningene var med mindre enn 20 geiter, 33% av besetningene hadde 21-100 geiter og 52% av besetningene er større enn 100 geiter. Halvparten av disse store besetningene hadde mindre enn 200 geiter og den andre halvparten med mer enn 200 geiter. Dette viser at vi har fått svar fra både små hobbyprodusenter og de virkelig store besetningene.
Om brukerne og tilgang til faglig informasjon
Vi har ikke spurt om personlige opplysninger og svarene er anonyme, men vi ønsket å vite hvor lang erfaring produsentene hadde med geitehold. Dataene tyder på at det er flere med lang erfaring, men ellers svarene er jevnt fordelt i ulike kategorier. 20% av produsentene svarte at de har nettopp begynt og hadde mindre enn 2 års erfaring, 18% hadde 2-5 års erfaring, 16% hadde 5-10 års erfaring, 12% hadde 10-15 års erfaring, og hele 34% hadde over 15 års erfaring (se figur 2).
Et viktig poeng med undersøkelsen var å få frem om produsentene opplevde at de får god nok faglig støtte. På spørsmålet om brukerne følte at de hadde god nok tilgang til faglig informasjon og kunne få hjelp hvis de lurte på noe, svarte nærmere en tredjedel (29%) av deltagerne at de var «helt enige», 47% svarte at de er «noe enige», mens 20% «ønsket mer» og 4% var «ikke fornøyd i det hele tatt» (figur 3).
Hva skjer nå?
Nå sitter forskerne på NMBU med data. Det vil bli spennende å se på sammenheng mellom faktorene som produksjonstype, rase, besetningsstørrelse, erfaring av eier og atferd, husdyrmiljø, trivsel av menneske.
Dataene vil bli analysert sammen med forskere i TINE og Animalia. Resultatene vil bli publisert i form av artikler i Sau og Geit, vitenskapelige artikler i internasjonale fagjournaler, på prosjektets webside (se: geiteforskning.com, eller Geiteforskning på Facebook) og etter hvert på produsentmøter.
Du kan lese mer om prosjektet her: