Ole-Andreas Kinnsbekken har en grovfôravling på 730 FEm daa og grovfôropptak på nesten 12 FEm per ku per dag. Tallene er hentet fra mjølkonomi-resultatene på bruket.
Ole-Andreas driver, med god hjelp fra faren Odd, gården Kåstad på Kløfta i Akershus. De driver med melkeproduksjon og korn. I 2016 var det 21 årskyr og en kvote på 191 tonn. 172 daa av dyrka mark brukes til grovfôrproduksjon (slått + beite).
Ole-Andreas sier at formålet med gårdsdrifta er at han skal tjene penger samtidig som han skal ha en trygg og god arbeidsplass. Han er også opptatt av å utnytte gårdens ressurser best mulig.
Høy avling og høyt fôropptak
Høyt grovfôropptak gir redusert kraftfôrforbruk. Dette forutsetter rikelig grovfôr av god kvalitet. Samtidig er det ønskelig å ha høy avling og spare areal. Areal som ikke trengs i grovfôrproduksjonen blir brukt til korn.
Referansetall: Mjølkonomi regnskapsåret 2015 – alle bruk (1048 bruk)
Driftsopplegget er treårig engomløp i vekstskifte med korn (det sås korn på gjenlegget). Det tas tre slåtter og alt fôret blir lagt i rundball. Ole-Andreas har noe maskinsamarbeid og leier i tillegg pressing av rundballene.
Ole-Andreas ønsker et fôr som er kraftig men som samtidig inneholder nok fiber. Målet er et grovfôr med energikonsentrasjon i overkant 0,9 FEm/kg ts. Han ønsker også å øke proteininnhold i forhold til i dag.
Høstetidspunkt
Å få høstet til rett tidspunkt er viktig. - Jeg må være på hogget, og av og til må jeg ta noen sjanser, sier Ole-Andreas. Videre sier han; - været er absolutt viktigst, men også slåttesamarbeidet. Det må fungere!
- For at ikke enga skal vokse fra meg, må jeg ut i enga og se hvordan det står til! Jeg er også veldig nøye på at det ikke skal gå for lenge før andreslåtten, slik at avling og kvalitet på tredjeslåtten skal bli bra. Derfor lar jeg det gå ca. fem–seks uker mellom første- og andreslått, men det kommer litt an på døgngradene, sier han og er ganske fornøyd med timingen og kvaliteten han har oppnådd på andre- og tredjeslåtten.
Grovfôrkostnader
Ole-Andreas har gjort flere bevisste valg for å holde fôrkostnadene nede. Maskinsamarbeidet gir bedre utnyttelse av kapasiteten og får dermed ned kostnaden per fôrenhet. Siden han leier pressing med fast pris per ball, er han opptatt av å fortørke fôret godt så det ikke blir så mange rundballer.
For å sikre fôrkvaliteten bruker han syre og åtte lag plast, og sier; - Jeg bruker litt penger på å gjøre det ordentlig, for det får jeg igjen for - hos kua! Dette ser vi også ut i fra mjølkonomitallene under.
De variable kostnadene og de faste produksjonsavhengige kostnadene (maskinkostnad, lønn, drivstoff etc) ligger omtrent rundt landsgjennomsnittet, mens Mjølk minus fôr (fôrutbytte) er høyt.
Referansetall: Mjølkonomi regnskapsåret 2015 – alle bruk (1048 bruk)
Mjølkonomi i oppfølginga av drifta
Ole Andreas benytter mjølkonomi i oppfølginga av blant annet grovfôrproduksjonen, og avslutter med følgende; - mjølkonomi gir jo en oversikt over hvordan du ligger an og hvor penga blir av. Hadde mjølkonomien vist at grovfôret mitt var dyrt, så hadde jeg måtte gjøre produksjonen på en annen måte.