Kampen mot sporene starter på jordet

Krevende grovfôrsesong

Mesteparten av skylda for sporeutfordringene i vinter må været ta. Store deler av landet vårt opplevde krevende høsteforhold med lange perioder med mer eller mindre sammenheng ende regnbyger. Mye gras ble høsta under særs bløte forhold i de korte oppholdsperioder hvor det var meldt lettere vær. Dessverre rapporterte mange om at mye gras ble slått i regn. Det synes også på statistikken over grovfôrprøver hvor analysene viser lavere tørrstoffinnhold enn vanlig. Større variasjon i både fordøyelighet (OMD) og råproteininnhold og i tillegg mindre sukker og mer gjæringsprodukter og nedbrutt protein målt som ammonium (NH3).

Produksjonen målt i ytelse per årsku har også stagnert gjennom høsten og vinteren. Her er det nok ikke bare grovfôrkvaliteten som spiller inn. Nedgangen i forholdstall og dyrere kraftfôr må nok også ta sin del av skylda. På toppen av dette har altså TINE merket sporeproblematikken ekstra godt akkurat nå i år. Derfor går vi nå ut med en klar oppfordring til alle om å tenke sporer og sporeforebygging for at utfordringen forhåpentligvis vil bli vesentlig mindre kommende sesong.

Sporer om vinteren stammer fra sommeren

Når avregninga plutselig viser middels eller høyt på sporer og panikken brer seg, da er det først og fremst å forhindre sporene fra å komme i melka som gjelder. Det skal vi ikke ta for oss i denne artikkelen. Men nå som vi befinner oss i en ny høstesesong med nye muligheter, er det viktig å tenke på å redusere sporetrykket for neste år. Det er nemlig slik at mesteparten av de anaerobe sporene som er dannet av anaerobe smørsyrebakterier kommer inn i fjøset med surfôret. Ikke så ofte på grunn av feilgjæring, men i form av forurensning fra jord og gjødselrester som kommer med inn i fôret.

Sporer i fjor øker faren for sporer i år

Når dyra eter sporebefengt fôr oppkonsentreres sporene gjennom fordøyelseskanalen. Vi vil jo helst at så stor del sommulig av fôret skal fordøyes og bli viktig næring. Sporene derimot er så robuste at de overlever hele reisa gjennom både formager og tarm. Dermed økes konsentrasjonen av sporer som havner i gjødsla. For ordens skyld, sporene kan ikke komme over i melka via fordøyelsen som andre næringsstoffer fra fôret. De havner i møkka og miljøet der dyra ferdes og melkes. Jo mer det er av dem, jo vanskeligere blir det for oss å hindre noen av dem å havne i melka. Resten havner i møkkakjelleren og spres på jordet som viktig gjødsel for engplantene, men med økt risiko for å få dem inn igjen på fjøset neste sesong

Begrens forurensingen

Jord, gjødsel og annen forurensing er hovedkilden til sporer i surfôret. Ved bløte høsteforhold og dårlig forhold for effektiv fortørking kan det gi grobunn for at sporedannende smørsyredannende bakterier kan oppformere seg og gi feilgjæring med smørsyre som sluttprodukt. Vi har vel alle kjent den karakteristiske lukta av smørsyregjæra surfôr som det nesten er umulig å bli kvitt. Ut fra statistikken over alle surfôrprøvene vi har samlet med hygienisk analyse, kan vi si at hovedproblemet nok skyldes forurensning og ikke feilgjæring. Tallene vi har stammer fra besetninger som antakelig har slitt med utfordringer med sporer i melka og tatt kostnaden med å sende inn analyser av surfôret. Det er ikke så vanlig å analysere for hygienisk kvalitet og sporer ellers.

Spor i enga gir sporer i melka

Kjørespor i enga er ikke bra for verken grasveksten eller med tanke på risikoen for å få med seg jord, gjødsel og sporer i fôret og inn på fjøset. Grundig våronnarbeid ved gjenlegg av enga og gjerne tromling av de eldre engene der det er mulig kan være gode tiltak. Kaster du på litt frø, kan tromlinga kombineres med vedlikeholdssåing også. Det er greit med alt som kan tas i den samme smekken.

Presisjonslandbruk og faste kjørespor har blitt populært blant høstelag og entreprenører. Det skåner enga ved å sentrere kjøringa på ett sted. Vi vet jo at den første overkjøringa gir størst pakkeskade. Med tanke på sporer derimot, kan det nok by på utfordringer. Ikke bare må alt fôret rakes langt for å samles i midten mellom de faste kjøresporene. Det samme sporet der pickupen på snitteren, lessevogna eller pressa skal plukke opp strengen.

Øk stubbehøyden

Øk gjerne stubbehøyden så mye du klarer med det høsteutstyret du har, helst over 10 cm. Økt stubbehøyde er bra på flere måter. Det øker fordøyeligheten i fôret, gir raskere gjenvekst av enga og reduserer risikoen for å få med sporer betydelig. Ikke minst med tanke på sammenrakinga, er litt ekstra stubbehøyde å legge graset på en fordel når samleriva skal plukke opp graset og man slipper å stille rivetindene helt ned. Singler det i stein når du kjører riva øker faren for sporer betydelig. Lukk opp bakruta og hør på lyden, det kan lønne seg.

Det har vært diskutert mye om en burde kutte ut river når man har problemer med mye sporer i grovfôret. Det kan selvsagt være noe å vurdere for enkelte som opplever store utfordringer. Vi vil ikke gå for å kutte ut riva som et generelt råd.

Breispredning for raskest mulig og effektiv fortørking av graset kombinert med sammenraking før høsting sikrer best surfôrkvalitet så sant det er oppholdsvær. Dropper du riva og legger graset i tjukk streng klar til høsting, blir fortørkinga veldig ujevn, tørt på toppen og klissbløtt nederst i strengen. Det vet vi øker risikoen for feilgjæring.

Lagring og ensilering

Med hensyn på ensilering og lagring av surfôret er det tydelig mest utfordrende med sporer i plansiloer. Kjøring med store doninger med mange hjul krever godt reinhold og at man får kjørt rein hjula under bløte innhøstingsforhold.

Forholdene rundt plansiloen må også være tørre helst med fast dekke som er lett å holde reint både under innlegging og uttak. Om det er bløte innhøstingsforhold og god fortørking er krevende å få til bør det brukes syretilsetning. Pass på å tilsette tilstrekkelig syre i henhold til anbefalt dosering og sørg for best mulig fordeling i hele grasstrengen. Under mer normale høsteforhold og mistanke om sporer kan nitrat-baserte midler som Kofasil-/Xtrasil Ultra ha en viss hemmende effekt på forekomsten av sporer i surfôret.

Nytt kvalitetsregelverk

Det nye i det nye kvalitetsregelverket i TINE med glidende skala for pristillegg og trekk gjør at det vil bli enda mer lønnsomt å jobbe med å redusere sporeinnholdet i melka på den enkelte gård. For sporer gjelder samme avregningsverdier og trekksatser både for ku- og geitemelk.

Krevende analyse

Det å analysere melka for sporer tar tid og er kostbart. Det er foreløpig ikke lansert noen pålitelig metode for å kunne registrere sporene direkte i melka. Sporene må derfor dyrkes fram slik at de «våkner til liv» for at vi skal registrere dem i laboratoriet. Det jobbes 
kontinuerlig med å finne mer treffsikre metoder for å bestemme hvilken melk som bør analyseres for sporer for å unngå for mange negative prøver til liten nytte.

Sporer i melka koster mye penger

For meieriene kan sporer gi mange ulike utfordringer.

• søtkoagulering
• smørsyregjæring
• redusert holdbarht på drikkemelk
• vraking av ost
• forbrukerklager
• dyrt prosessutstyr til separering, filtrering, røntgen mm.
• ekstra analyser, driftsstans, nedvask av anlegg mm.
• deponering av melk
• mindre effektiv meieridrift