Bakteppet for årets jordbruksoppgjør var mer alvorlig og krevende enn på lenge. En voldsom kostnadsvekst siden sommer/høst 2021, en krig i Europas kornkammer og med sanksjoner i verdenshandelen knyttet til krigen var, og er det fortsatt, et alvorlig preg over verdens matvareforsyning. Bønder innen ulike produksjoner har, ikke minst det siste året, telt på knappene om de skal fortsette eller ikke.
Rune Aas, fagleder økonomi, tar deg igjennom hva årets jordbrukoppgjør betyr for deg som melkeprodusent.
(Start video og trykk på firkant nede i høyre hjørne for fullskjermvisning)
Ingen gårder er like – litt om referansebrukene
For å synliggjøre økonomien i de ulike produksjoner brukes referansebruksmodellen. Referansebrukene er faktiske bruk rundt omkring i det ganske land. Referansebruk nummer 1 er en samling av 306 bruk, som har omtrent 31 årskyr melk. Utover det er nok brukene like forskjellige som de fleste andre gårdsbruk. Noen har andre dyreslag, noen driver med korn, potet og andre planteprodukter, noen driver med leiekjøring, mens andre leier inn maskiner til det meste av grasslåtten osv. En samler så regnskapene fra disse, får så et gjennomsnitt som uttrykkes som dette referansebruket. Tilsvarende for de andre referansebrukene.
Vi har satt tallgrunnlaget fra Referansebruk nummer 1 inn i vårt planleggingsverktøy TINE Produksjonsplan ØRT for å få et bredere innblikk i hvilken produksjon referansebruket representerer. Det har i snitt 472 daa jordbruksareal hvorav både eget og leid areal. En ganske så normal melkeproduksjon med 8000 kg melkeavdrått, fôrer frem ca. 80% av okseklavene til slakt og resterende selges til liv. Kraftfôrforbruket ligger omtrent på snittet med 32 kg kraftfôr per 100 kg EKM og 3,5-4 kg kraftfôr per okse og dag i det meste av oppdrettet. Netto grovfôravling er på 430 FEm/daa, som regnes som noe lavt, noe som også gjenspeiles av lave gjødselkostnader/-mengder. For referansebruket var det innkjøpt gjødsel for 2021 til 80 000 kr. Forutsatt 3,50 kr/kg i snitt blir det 22.860 kg fordelt på 472 daa, som gir 48 kg/daa i snitt i tillegg til husdyrgjødsel selvfølgelig.
Hvor godt representerer referansebrukene deg?
Din gårdsdrift skiller seg helt sikkert fra de andre i bygda, på samme måte som du er ulik referansebrukene. Noen har nybygd fjøs og følgelig både høye rentekostnader og store avdrag til banken, mens andre igjen er kanskje gjeldfrie. Referansebrukene for melk kan gjerne være godt representative med snittet av melkebruk, men større avvik i forhold til bruk som nylig har gjort omfattende investeringer. Referansebruk «31 årskyr» er oppgitt med 95 529 kr i rentekostnader som andel av jordbruket. Dette tilsvarer et annuitetslån på 3,25 millioner kroner over 20 år til 3% rente. Har du investert i ny melkefjøs eller nylig tatt over gården, vil nok mange oppleve å ha vesentlig høyere gjeld enn dette. Saldoverdien (skattemessig verdi) på traktorer, maskiner og redskap er ca. 1 million kroner, mens samlet for driftsbygninger ca. 3 millioner. Dette vil nok for samme gruppe ikke være gjenkjennbart.
Ekstrautbetaling 2022 – kompensasjon for økte kostnader
For å kompensere for inntektssvikten i 2022 og gi økte inntektsmuligheter ble man enige om en ekstrautbetaling i september 2022 som baserer seg på søknadsomgangene oktober 2021 og mars 2022.
Gjødselkostnadene eller rettere sagt gjødselprisen varierer veldig mellom produsenter denne sesongen, da noen kjøpte inn gjødsel til en langt lavere pris tidlig sist høst, enn hva som ble prisen på senvinteren. Det ble ikke avtalt en egen gjødselkompensasjon, men den ble inkludert i tilskuddssatsene. Det medfører at en blir likt kompensert per daa og per dyr, om en har brukt lite eller mye gjødsel per daa. Det var i jordbrukets krav foreslått en ordning med gjødselkompensasjon etter fremlagt regning, men grunnet eksisterende handelsavtaler (WTO) var ikke dette en løsning man valgte å gå for.
Melk og kjøtt – økte tilskudd og priser
Målprisen på melk økes med 36 øre/liter. Over budsjett økes satsene for distriktstilskudd melk (unntatt sone A), driftstilskudd melk (+70.000 kr), tilskudd husdyr for melkekyr og gruppen andre storfe, kvalitetstilskudd storfekjøtt, beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr, kulturlandskapstilskuddet og avløsertilskuddet. (kilde: Sluttprotokoll Jordbruksoppgjøret 2022)
Storfekjøtt har hatt en relativt stor økning i kjøttpris den siste tiden etter at prisen har stått ganske så stille en stund. Det forventes fortsatt styrking av pris i tiden som kommer. I jordbruksoppgjøret styrkes det med økte bevilgninger til ordningene kvalitetstilskudd storfekjøtt, distriktstilskudd storfe (sone 4 og 5), tilskudd husdyr for dyregruppen øvrige storfe, beitetilskuddene, arealtilskudd grovfôr og kulturlandskapstilskuddet. (kilde: Sluttprotokoll Jordbruksoppgjøret 2022)
Kraftfôr og grovfôr – de virkelig store kostnadspostene på melkebruket
Kraftfôret har også steget betydelig. En har valgt å øke prisnedskrivingen av norsk fôrkorn med tilsvarende økt kornpris og i tillegg «låst» importerte karbohydratråvarer opp mot norsk korn med en prisnedskriving så lenge internasjonale priser er høyere enn de norske og tollsats når de er lavere. Dette begrenser økningen i kraftfôrprisene, men andre kraftfôrråvarer som protein, fett osv. har økt betydelig i pris. En må derfor forvente at prisen kommende høst vil være ca. 1 kr høyere per kg enn høsten 2021, med noe variasjon mellom de ulike kraftfôrslagene.
Den virkelig store prisveksten har vi sett på innsatsfaktorene som trengs for å produsere et godt grovfôr. Gjødselprisene galopperte noe voldsomt utover høsten 2021 og frem til nå nylig, hvor de først falt med 25-30 %, for så å stige litt igjen fra 1. juli. Uansett så snakker vi helt andre nivå enn vi tidligere har sett. Nå må det nevnes at mange kjøpte gjødsel til den relativt lave sommer- og høstprisen i fjor og slik sett bruker denne relativt rimeligere gjødsla nå i år. Det er først nå når en skal kjøpe inn gjødsel for vekstsesongen 2023 at en møter de høye prisene. Dessverre var det imidlertid en del som måtte kjøpe gjødsel til årets vekstsesong i tiden etter nyttår, og allerede virkelig har fått kjenne på de høye prisene.
De variable grovfôrkostnadene bestående av kunstgjødsel, plast, nett, ensilering, såfrø og kalk har gitt visse forutsetninger, økt med ca. 1 kr per FEm. Så hvis f.eks. en rundball inneholder 200 FEm har de variable grovfôrkostnadene økt med 200 kr for denne ballen. Så kommer økte maskinkostnader som blant annet diesel i tillegg.
Kulturlandskapstilskudd økt med 50 kr nå pluss 53 kr i tilleggsforhandlingene sist høst til i sum 265 kr/daa og 50 kr/daa i arealtilskudd grovfôr i sone 1-4, 75 kr i 5A og B og 90 kr i sone 6 og 7. For eksempel i sone 1-4 gir dette 153 kr økt AK-tilskudd per daa, da er engangskompensasjonen ikke tatt med. Arealtilskuddene kompenserer ikke for kostnadsveksten i grovfôrproduksjonen, men litt grovt så øker grovfôrkostnadene med 50-100 øre per FEm fratrekt økt AK-tilskudd. Det vil si en kostnadsøkning litt lavere eller omtrent likt som for kraftfôr (per FEm).
Vederlag for arbeid og egenkapital – ikke det samme som lønn
I referansebruksmodellen bruker en begrepet vederlag for arbeid og egenkapital. Når andelen som går til å forrente eksternkapital (bankrenter) øker, blir det mindre igjen til vederlag for arbeid og egenkapital. Dette gjør at de med høyere andel gjeld ikke kjenner seg igjen i tallene. Det er utfordrende for alle næringsdrivende dersom det ikke er tilstrekkelig lønnsomhet i drifta til å fornye og utvikle driftsapparatet. Dette er noe vi som økonomirådgivere tydelig ser når vi bistår i arbeidet med å sette opp en driftsplan. Arbeidet i landbruket er arbeidsintensivt og med krav til effektivitet, nye fjøsløsninger osv. så er også landbruket blitt mer og mer kapitalkrevende. Når gårder blir omsatt innen familien er det som regel en betydelig rabatt i forhold til markedspris. En flytter slik sett kapital mellom generasjoner. For de som kjøper gårder på det såkalte frie markedet – så er det behov for en del egenkapital. Og i det senere har det vært mye fokus på at denne egenkapitalen ikke får sin godtgjørelse, i alle fall ikke hvis en skal ha godtgjørelse for det arbeidet en legger ned, altså ta ut egen «lønn». Dette kan det bli økt bevissthet rundt etter at «Grytten-utvalget» har lagt fram sin rapport.
Optimalisering av drift og jakte marginer – «God drift går ikke av moten!»
Optimalisering av drift, være på jakt etter marginene for økt lønnsomhet, og et sterkt og bevisst fokus på kostnadene er alltid viktig. Dette er ikke blitt mindre viktig sett i lys av den voldsomme kostnadsveksten den siste tiden. Det er vanskelig med generelle råd, da forutsetningene på den enkelte gård er forskjellig, men noen eksempler:
- Produksjon av tilstrekkelig mengde grovfôr med høy kvalitet for å kutte kraftfôrkostnadene.
- Har du produsert et grovfôr av høy kvalitet, må denne kvaliteten utnyttes til å spare kraftfôr.
- God agronomi, rett bruk av gjødsel (kvalitet og mengde) for å optimalisere grovfôravling og -kvalitet. Vær ekstra oppmerksom på pH-tilstand og kalke om nødvendig.
- Sikre god utnyttelse av egen husdyrgjødsel og vurdere ytterligere presisjon på gjødsling (både husdyrgjødsel og mineralgjødsel).
- Mulighet for bedret melkepris ved økt andel sommermelk og/eventuelt høyere tørrstoffinnhold.
- Bruksdyrkryssing for økt kjøttproduksjon med økt verdi.
God drift lønner seg fortsatt!
Les sluttprotokollen fra årets jordbruksoppgjør her.
Beregn utslag på egen gård her
Utslag på egen gård
Hvis en ønsker å se litt mer på hva dette betyr for egen gård, kan det anbefales å bruke «kalkulatoren» som ligger på Bondelaget sin nettside. Ta gjerne kontakt med bedriftsrådgiver eller økonomirådgiver i TINE for å se på utslag på egen gård og for å se om det bør gjøres noen tilpassinger i drifta.
Vi i TINE Rådgiving vil også dele noen refleksjoner rundt noen problemstillinger i et par små videoer utover sommeren så følge med!
Har du spørsmål eller kommentarer, bruk gjerne kommentarfeltet i saken.