Vi som til daglig driver med fôringsrådgiving støter dessverre ofte på begrensninger ved fjøs og planløsninger. Hva er det viktigste å tenke på når det gjelder fôring når du skal planlegge ombygging eller nytt fjøs?
Begrensningene vi møter med hensyn til optimal fôring, gjelder ikke bare i eldre fjøs etter ombygginger og kompromisser med plassutnyttelse, men også i relativt nyoppførte bygg.
Liggeplass
For å fungere optimalt og utnytte fôrrasjonen best mulig, må dyra ha tilstrekkelig og komfortabel liggeplass. Kyr som står mer enn nødvendig, enten for å vente på tur for mjølking, fôring eller vegrer seg for å legge seg ned, har dårligere fôrutnyttelse enn kyr som får ligge komfortabelt og uforstyrret mer enn 12 timer i døgnet.
Eteplass
Da mjølkerobotene kom for fullt hit til landet, var et av argumentene at man kunne spare inn på antall eteplasser ettersom kyrne ville ete mer etter tur og at det aldri ville bli trykk ved fôrbrettet. Erfaringene er nok at det bør være rikelig med eteplass også i robotfjøs for å sikre maksimalt fôropptak. I fjøs med kort fôrbrett er det som oftest ikke bare fôrbrettet som er begrenset. Det blir ofte kun plass til færre og trangere passasjer, til hinder for de lavest rangerte kyrne i flokken. Resultatet blir større variasjon mellom kyrne og flere typiske taperkyr som ikke får i seg maksimalt med fôr.
Fôrbrettbredde
Fjøsbygging i Norge er dyrt og mange bygger derfor fjøs med ekstremt smalt fôrbrett. Faktisk så smalt at kun et transportband, ei distribusjonsvogn eller en smal minilaster får plass og kan brukes til utfôring.
Akkurat litt for smalt til å være kjørbart og begrenser fleksibiliteten ved å kunne tildele ulikt fôr på hver side av fôrbrettet.
Så lenge det er en ensarta dyregruppe eller dyr som skal ha lik fôring kan dette gå bra. Kyrne rekker fôret og kan ete tomt, så en slipper å skubbe det inntil.
Slike løsninger kan imidlertid begrense hvor stor fôrmengde det rett og slett er plass til.
Plassering av dyr
De ulike dyregruppene i et fjøs har ofte svært ulike fôrbehov. Mange ønsker at alle kyrne skal få plass helst i samme det samme fjøset og med felles fôrbrett. Dette kan synes lettvint og oversiktlig, men byr ofte på fôrings-utfordringer.
Mange er vant til å bruke ett og samme grovfôr til alle dyr i besetningen, men opplever etter hvert behovet for å tilpasse fôringa mer for å oppnå bedre resultater i fjøset.
Kviger, før de er store nok for inseminering, trenger betydelig sterkere fôring enn drektige kviger. Sinkyr som ikke mjølker, har et helt annet næringsbehov og skal kun dekke vedlikeholdsbehovet, mens mjølkende kyr må ha det beste fôret vi har tilgjengelig til enhver tid.
Og okser som skal ha høy tilvekst trenger topp fôr på linje med mjølkekyrne.
Det kan være svært vanskelig i praksis å legge opp et godt fôringsopplegg når sinkyr og drektige kviger må spise samme grovfôret som mjølkekyrne på grunn av plasseringen langs fôrbrettet.
Fôringssystem og strategi
Valg av fôringsstrategi har endret seg merkbart de siste årene. Med stadig flere fjøs med mjølkerobot dukker kapasitetsutnyttelse opp som et viktig begrep som setter nye krav til fôringa. Så lenge det er rikelig kapasitet på mjølkeroboten er det kanskje ikke så stort ønske om å endre ytelsesnivået i besetningen. Mange går til innkjøp av mer kvote i forbindelse med investering, med knapphet på grovfôrressurser og ikke minst kapasitetsutnyttelsen av mjølkeroboten som begrensninger.
Det er da behovet for økt ytelse virkelig oppstår. De fleste med mjølkerobot kjenner seg godt igjen i at færre kyr på mjølkeroboten betyr bedre trafikk, enklere drift og mindre plunder og heft i en travel hverdag. Med ønske om økt ytelse dukker også spørsmål om valg av andre fôringsstrategier og fôringssystemer opp.
To kraftfôrslag
Spesielt det siste året har spørsmålet om bruken av importerte proteinråvarer som palmebasert fett og soya i norsk kraftfôr dukket opp i mediebildet. Næringa ønsker å redusere mengden innkjøpte råvarer og øke andelen norskavla fôr i rasjonen til husdyra våre. Ny teknikk og nye fôringsstrategier, gjør det mulig å splitte opp kraftfôret uten like mye ekstraarbeid som før.
Istedenfor å gi det samme kraftfôret til alle kyrne og ungdyra i besetningen, kan det være mye å hente på individuell tilpasning. Mye av det dyreste superkraftfôret som må til for å dekke behovet for kyrne som mjølker mest, kan byttes ut med langt rimeligere kraftfôr med høyere andel norskprodusert kornråvare for kyrne som ikke har samme næringsbehov.
Tenk ut av boksen
De fleste som bygger nytt fjøs gjør det ikke så ofte. Erfaringsgrunnlaget er derfor ikke det beste. En vanlig fallgruve er å ta utgangspunkt i det fôringsopplegget man er vant til, og planlegge nyfjøset ut fra det. En har så lett for å tenke at bare man får bygd om til løsdrift, er alt greit. Er det slik i båsfjøset at alle kyrne eter av det samme grovfôret og står på faste plasser uavhengig av om de er sinkyr eller melker, er det ikke sikkert man ser for seg at nytt fjøs åpner for helt andre utfordringer og muligheter. Har du båsfjøs og planlegger å bygge nytt løsdriftsfjøs, snakk med noen som har bygd løsdrift nummer to!
I kostnadsjaget er det lett å forenkle der man kan, men det kan ofte vise seg å bli dyrt i lengden.Det er veldig trist når man har investert store summer i nytt fjøs, og så få høre fra fôringsrådgiveren at fjøset har betydelige begrensninger i forhold til optimalt fôringsopplegg.
Snakk derfor helst med en erfaren fôringsrådgiver på forhånd og få gode tips allerede i planleggingsfasen. Les også mer om TINE Bruksutvikling.