I Norge produseres det tradisjonelt sett melk av topp kvalitet. Hvordan kan vi opprettholde dette melkekvalitetsnivået også med melkeroboter? Les mer om TINE Rådgiving sine anbefalinger.
Kontinuerlig fokus for å sikre best mulig melkekvalitet
En feil eller en slitt komponent som ikke oppdages tidsnok kan få store konsekvenser både for melkekvaliteten og jurhelsa. Her er det viktig å være på vakt hele tiden for å redusere risikoen for feil. Det anbefales også forebyggende tiltak som riktig gjennomføring av vedlikehold og servicerutiner og TINE Rådgiving sine tjenester for feilsøking av melkingsutstyr.
Anbefalinger for beste praksis
Det finnes ingen patentoppskrift på hvordan det er mulig å produsere topp melkekvalitet med melkerobot, men det gjelder en god del "best praksis" anbefalinger som øker sjansen for å lykkes med det.
- God hygiene rund melkeroboten er viktig for å lykkes med et lavt bakterietankivå.
- Bruke tilstrekkelig tid for rengjøring i fjøset og i liggebåser.
- Utskifting av spenegummi etter anbefalte antall melkinger er viktig i forhold til bakterietall, og ikke minst for celletall. Ødelagte spenegummi eller slanger må skiftes ut umiddelbart. Unormale luft innslipp kan medføre høye FFS verdier. Årsaken er økt mekanisk behandling av melka.
- 3 systemvask i døgnet.
- Fjern filter før vask
- Forebyggende vedlikehold er viktig!
- Gjennomføre planlagt vedlikehold og service.
- Årlig melkemaskinkontroll og funksjonstest fra TINE Rådgiving.
- Vurdere å redusere antall melkinger i seinlaktasjonsfasen ved høye FFS verdier.
- Tiden melkepumpen pumper luft i slutten av utpumpingen av melka fra luftutskilleren skal være så kort som mulig for å forhindre pumping av melk med luft. Blindpumping vil føre til økte FFS tall.
Melkerobot og melkekvalitet
Melkeroboten er et komplekst melkingssystem som overtar og automatiserer oppgavene til melkeren (spenevask, stimulering, påsett og spenedesinfisering). Påkjenningene for både ku og melkingsutstyr øker og ikke minst kompleksiteten av prosessene som skal gjennomføres helt automatisk. Samtidig skal god jurhelse og melkingshygiene opprettholdes som er grunnlaget for god melkekvalitet. Dette er en utfordring, men slett ikke umulig. Men er det topp melkekvalitet som vi er vant fra konvensjonell melking?
Statistikker fra TINE Rådgiving viser at besetninger med melkerobot i Norge har i gjennomsnitt dobbelt så høye bakterietall i tankmelka som besetninger med konvensjonell melking (bacto count, geometrisk middel AMS ca. 23.000 og ikke AMS ca. 11.000). Frie fettsyrer ligger også høyere i gjennomsnitt med 0,467 for AMS og 0,340 for ikke AMS. Forholdene rund økningen i frie fettsyrer er komplekse og har både tekniske, fôringsrelaterte og dyrerelaterte årsaker. Høyere frysepunkt-verdier (-0,526 for AMS og -0,528 for ikke AMS) skylles i hovedsak restvann fra vaskeprosesser i roboten. Undersøkelsen i sin helhet viser ingen tydelige forskjeller mellom de to store aktørene innen melkerobotteknologi til tross for at det finnes en del grunnleggende forskjeller på hvordan prosesser løses teknisk sett.
Hvordan kan melkeroboten påvirke melkekvaliteten?
Det er mange faktorer som påvirker melkerobotens hygienetilstand og dermed melkekvaliteten. Noen av de vesentlige er renhetsgraden til jur og spener, effektiviteten av robotens vaskeprogram og melkeutstyrets/spenegummienes fysiske tilstand. Dette er utfordringene:
- Melkførende komponenter er nesten hele tiden i kontakt med melka.
- Vaskerutiner og -prosesser skal være veldig effektive og gjennomføres på kortest mulig tid.
- Ingen individuell spenevask avhengig av renhetsgraden. Dette fører delvis til utilstrekkelig rengjøring av spener.
- Komplisert og kompleks system med mange muligheter for feil.
- Annet nedkjølingsmønster enn i tradisjonelle melkeanlegg p.g.a. melking døgnet rund.
Tydelig forbedring med en 3. systemvask
Systemvask er en sentral faktor for den hygieniske melkekvaliteten i en melkerobot. En dansk undersøkelse så nærmere på effekten av systemvask. I mange danske robot-besetninger foretas det kun to daglige systemvasker. Undersøkelsen viser at det kunne oppnås en tydelig forbedring av melkekvaliteten ved å innføre en ekstra vask, d.v.s. 3 systemvask i døgnet. Mange fraselger dessverre dette, p.g.a. at det setter ned melkekapasiteten.
Fjern filter før vask
Filterskiftrutiner er en generell utfordring. Best er hvis filteret fjernes før vask. Nest best er hvis filteret skiftes før vask. Vask med skittent filter skal helst unngås. Når det gjelder filterskift anbefaler TINE Rådgiving å skifte filter mellom skylling og systemvask. Det er ikke hensiktsmessig å kjøre systemvasken gjennom et skittent filter. Dette er noe som dobbeltfilter-teknologien hjelper å løse.
Frie fettsyrer – en tverrfaglig problemstilling
Problematikken frie fettsyrer er en kompleks og tverrfaglig problemstilling. Det er generelt et betydelig høyere luftforbruk på melkesettet på robotene, noe som medfører røffere behandling av melka, derfor er det flere besetninger med melkerobot som sliter med høye FFS tall. Men melk er ikke lik når det gjelder hvor ømfintlig den er for mekanisk behandling. Her spiller det mange andre faktorer inn som ikke er robotrelatert og årsakene for økt FFS tall er ofte vanskelig å finne. Det som er kjent er at for høyt antall melkinger i seinlaktasjonsfasen og komponenter i melkeroboten kan føre til for høye FFS verdier. Melkingsfrekvens har en større betydning enn tekniske parameter til AMS. En undersøkelse viste at tre ganger melking pr. dag både med konvensjonell og automatisk melking har sammenlignbare FFS verdier.
Vi kan hjelpe deg med å feilsøke på melkeroboten
Hvis du ønsker en forebyggende feilsøking av melkeroboten din eller senest når du har fått problemer med melkekvaliteten, anbefaler vi at du tar kontakt med en av våre fagrådgivere melkekvalitet. Han/hun kan gjennomføre tjenesten du ønsker eller i samarbeid med deg utvikle en plan for å løse dine melkekvalitetsproblemer.