Sliter du med dårlig kalvehelse? Luftveisproblemer og diaré er vanlige helseproblemer hos kalv i norske fjøs. Enkle tiltak, som å flytte kalvene ut av hovedfjøset, kan gi gode resultater og trivsel for både kalv og røkter. Sameia fellesfjøs DA gjorde et slikt tiltak og er svært fornøyde med resultatene.
Norges klima med lange kalde vintre er en av hovedårsakene til at mange norske bønder har kalv innendørs. Dessverre er det mange kalver som sliter med dårlig helse på grunn av uoptimalt miljø. Eksempler som dårlig ventilasjon, mye håndtering/flytting, uegnet innredning og liten plass kan bidra til redusert helsetilstand med blant annet diaré og luftveisproblemer.
Tåler dyrene mer enn vi tror?
Dyrenes termiske komfortområde begrenses ned til den Nedre kritiske temperatur (NKT) og opp til den Øvre kritiske temperatur. Mange faktorer er med å påvirke disse grensene som blant annet alder, størrelse, ytelse, helsestatus, pelslengde, luftfuktighet, vind/trekk, fôrinntak, type underlag og strømengde. Under norske forhold er det stort sett NKT som er av betydning med unntak på varme sommerdager. Et eksempel på dette er høytytende melkekyr som har en NKT på hele 50°C minus (ved lufthastighet på 0,1m/s og et pelslag på 10mm), men hatt varmestress allerede ved 22-23°C. Kalv har derimot en NKT på 10°C, men dersom man påvirker faktorene nevnt ovenfor til kalvens fordel kan kalven stå ute selv på kalde norske vinterdager.
Les også: kalvebrosjyren
Sameia fellesfjøs DA valgte en billig og god løsning
Sameia fellesfjøs bygde nytt fjøs med tro om at kalveavdelingen skulle fungere godt. Det de opplevde var store helseproblemer, hovedsakelig kalv med diaré. Etter mye behandling av syke dyr (noe som verken er trivelig arbeid, tidsbesparende eller økonomisk lønnsomt), bestemte de seg for å gjøre et enkelt tiltak; kalven måtte ut! Lastebilskap ble kjørt inn på gården og ombygd til enkle kalvehytter med tre vegger og tak, med plass til ca. tre fellesbinger i hver!
«Vi ønsket å teste om konseptet faktisk ga bedre helsetilstand før vi brukte masse penger på dette. Det er kanskje ikke så pent å se på, men det er en billig og enkel løsning som fungerer veldig godt» sier Jens Petter Sveum.
Her står kalvene hele melkeperioden, samt under avvenning. Denne løsningen har fungert godt nå i 4–5 år og røkterne er svært fornøyde med kalvehelsen og behandlingstallene som har gått drastisk ned! Nå grupperer de kalvene etter alder og etehastighet så de er sikre på at kalvene får i seg nok melk. Gruppene består som oftest av tre kalver som står i samme binge fra start til slutt. De første dagene, mens de drikker råmelk, står kalvene i enkeltbinger. Disse er noe utsatt for vær og vind, og de har derfor vurdert å bytte de ut med ett par igloer. På kalde vinterdager står den nyfødte kalven innen til den er tørr og kan settes ut. En hjemmedesignet iglo (tilskjært 1000 liters plastdunk) blir også plassert i fellesbingene som en ekstra lun hytte, noe kalvene ser ut til å sette pris på da de ofte ligger alle tre inni én. Kulda ser ikke ut til å være noe problem når man strør ekstra, fôrer godt og tilbyr de ekstra hytter.
«Vi blir gode til å bære bøtter!» sier Svein Roar Nygaard med et smil.
Bøttebæringen var det største argumentet for ikke å starte med dette for 4–5 år siden. Bingene strøs hver dag, og møkka kjøres ut ett par ganger i året. Med unntak av å bære melk er ikke denne løsningen noe særlig mer tidkrevende enn oppstalling innendørs.
Andre løsninger til uisolerte kalvehus
Det er flere faktorer enn helseproblemer som kan være årsak til at uisolerte kalvehus er å anbefale. Dette er en blant annet en billig og velfungerende løsning som frigjør plass i trange driftsbygninger. Frisk og god luftkvalitet, lavt smittepress, stor plass, lav kvadratmeterpris og lite mekanikk som kan gå i stykker er andre fordeler med et slikt system. Uisolerte kalvehus kan være: kalvehytter, igloer, halmhytter, enkle flyttbare stålhaller eller enkle skur med tre vegger og tak. Her kan man la fantasien løpe og benytte seg av materialer og utstyr som ligger under låvebrua!
Små tiltak kan føre til store forbedringer!
Gir du kalven en god start på livet får du en god melkeku!
Ta kontakt med din faste rådgiver for å høre mer. De har gjerne sett og hørt om flere ulike løsninger.