Hopp til innholdet

Hvor godt er dyra dine beskytta?

Publisert:
av Stine Grønmo Kischel Spesialrådgiver Dyrevelferd
Omriss av en person
av Stine Grønmo Kischel
Spesialrådgiver Dyrevelferd

Smittsomme sykdommer kan spres fort i besetningen din, men også mellom besetninger. Med en godt utforma smittesluse kan du enkelt bidra til å hindre smitten i å komme inn i fjøset.

Friske og produktive dyr er essensielt både for produksjonen, økonomien og for dyrevelferden. Det er enkle grep du kan gjøre for å øke sjansen for å holde friske dyr friske. Er dyra dine syke, bør du gjøre en innsats for å hindre smitten i å nå andre besetninger. Blant flere smitteforebyggende tiltak er smittesluse en av de viktigste.

Utforming av smittesluse

Det er flere grader av smittebeskyttelse. Først og fremst er det viktig å få ett klart skille mellom ren (besetning) og uren sone, dette kan gjerne være en godt markert terskel. Det kan være lurt med god bredde i gangen slik at det er lett å få tak i flere skopar uten å måtte krysse terskelen. Knagger i begge soner er en stor fordel slik at yttertøy henges igjen i uren sone, og gårdens eget tøy henger i ren sone. Det er viktig at alt som hører til fjøset av klær og støvler aldri krysser terskelen. En benk som kan nås fra begge sider kan være en fordel dersom veterinær, inseminør, servicefolk etc. skal ha med utstyr, her kan utstyret stå og de kan hente det de trenger uten å måtte krysse terskelen.

Ofte kan det være lurt med en kurv eller kasse, plassert i ren sone, som besøkende kan bruke til å bære med seg utstyr som skal brukes i fjøset.

Håndvasker i begge soner er også en fordel slik at man kan vaske hender og legge igjen smittestoffer i den sonen de tilhører. Dersom det også er sluk i gulvet på begge sider, kan gulvet spyles i hver sone uten at vaskevann med eventuell smitte spres fra den ene til den andre siden. Planlegg gjerne med ett spylepunkt i fjøset i nærheten av smitteslusa slik at gangen holdes så ren som mulig.

 Smittesluse1v2
Figur 1 Fotograf: Harald Holm

 

Smittesluse2v2
Figur 2 Fotograf: Knut Ingolf Dragset 

Små tiltak gir økt grad av beskyttelse

Hva er en perfekt smittesluse? Må man ha sluk, benker, vasker, knagger, skohyller og så videre? Om det ikke er mulighet til å lage den «perfekte smitteslusa» kan man alltids gjøre enkle grep. Sett opp ett tydelig skille mellom ren og uren sone og sørg for at gårdens eget skotøy og overtrekk blir brukt . Noe er bedre enn ingenting, og håndtering og bruken av smitteslusen betyr alt.

 

Smittesluse3v3
Figur 3 Fotograf: Harald Holm 

Riktig bruk av smitteslusa er den viktigste faktoren

Dersom du har en perfekt utforma smittesluse uten å bruke den korrekt, blir smitteslusen «punktert». Da er hele poenget med smitteslusen borte. Det er viktig at også gårdbrukeren selv er flink til å bruke smitteslusa rett, samt kreve at alle andre som skal inn i fjøset skal bruke den.

Vurdere én dør, ikke to!

Skal du ha forskjellig innganger til gårdbruker og besøkende kan det fort bli kryssmitte utenfor. Når du som gårdbruker tråkker med gårdens skotøy ute, der besøkende har gått før de har sluset seg inn, er du selv med å dra smitten inn i fjøset og smitteslusen får da betydelig redusert effekt. Sørg derfor for at inngangsdørene ligger adskilt slik at kryssmitte kan unngås.

Dersom du likevel vil ha en egen inngang for gårdbruker, der det ikke blir byttet fottøy og klær, bør det være minst et hjørne mellom denne inngangen og inngangen for besøkende.

Allikevel kan én dør kanskje være det beste. Når gårdbruker selv sluser seg inn er det større sannsynlighet for at eventuelle smittestoffer fra gårdsplassen blir liggende igjen i uren sone. Selv om gårdbruker bruker smittesluse inn i fjøset kan man trygt gå inn og ut dører til fôrsentral, beite og lignende på de andre sidene av fjøset (ren sone) der besøkende ikke går. Da er faren for kryssmitte minimal.

Utlasting av livdyr

Smittesikring ved levering av livdyr er også et svært viktig tiltak for å hindre smitte mellom besetninger. Vi skriver mer om dette i vår neste fagartikkel som kommer på nettsidene om ca. en uke.