«Unormal melk» er en fellesbetegnelse på melk som av ulike grunner ikke kan brukes i produksjonen på meieriet. Her kan du lese mer om de vanligste årsakene og hvordan enkle rutiner kan spare deg og industrien for store tap.
Unormal melk er en klassifisering som gis i leveringskontrollen på meieriene. Dette er melk som ikke kan benyttes i industrien, og som medfører at store melkevolum må vrakes.
Årsaken til at melk klassifiseres som unormal melk, er høyt bakterietall, mistanke om medisinrester, avvikende lukt eller smak, samt påvisning av eventuelle fremmedlegemer i melka.
Leveringskontrollen – sjekk av lasset
Alle tankbiler som skal levere melk ved et meieri, må gjennomføre leveringskontroll. Det blir tatt ut lassprøve av hele tankbilen, for å sjekke om samlet kvalitet er god nok for å levere melka. Dersom det er avvik på lassprøven, sjekkes de ulike skottene(tette rom) i bilen, hver for seg. Ved eventuelle avvik på skottnivå, blir leverandørprøvene til de produsentene som har melk i aktuelle skott sjekket nærmere.
Klassifiseringen unormal melk ilegges den eller de produsentene som har forårsaket at samlemelka på ett eller flere skott ikke kan benyttes som råstoff i industrien.
De vanligste årsakene til unormal melk
I samtale med produsenter som har levert unormal melk, har vi avdekket noen årsaker som går igjen:
Glemt å slå på tanken
Kommunikasjonssvikt med avløser
Feil på robot
Kjølesvikt på gårdstank
Strømbrudd
Gått tom for vaskemiddel til tankvask eller robot
Mastitt
Unngå unormal melk med enkle rutiner
Husk: All melk som er på gårdstanken på leveringstidspunktet er godkjent av deg. Dersom du har den minste mistanke om at noe kan være galt bør du ikke levere melka, med mindre du har mulighet til å få sjekket kvaliteten på tanken før neste levering.
Ta kontakt TINE Medlemssenter på 51371500 (innvalg 4) dersom du har spørsmål.
For å unngå å levere unormal melk, er det lurt med noen enkle rutiner:
Alle dyr (eller kjertler) som ikke skal melkes på tanken må merkes godt, slik at det ikke er rom for misforståelser. Dyr under behandling eller mistanke om avvikende melk, SKAL melkes separat og ikke på det vanlige anlegget eller roboten. Eksempelvis melkes de på spann.
Etter strømbrudd må du sjekke at gårdstanken har startet i kjøleprogram, og at all melk som over tid har stått uten kjøling i tank eller roboten, går til avløp
Sjekk temperaturen på gårdstanken minst 2 ganger daglig
Nedkjølingstiden på 1. målet bør være under 1,5 time
Lytt til gårdstanken – hovedregelen er at den rører i 2 minutter og pauser i 15 minutter
Ikke slå på tanken og håp det beste, dersom tanken har stått uten kjøling mellom to fjøsstell
Sjekk vaskemiddeldunkene rutinemessig, og sjekk også at slangene ikke er gått tett
Tydelig kommunikasjon med avløser – f.eks. ved hjelp av informasjonstavle
Forekomst - 78 tilfeller i starten på året
Unormal melk påfører industrien og den enkelte produsent store tap da melk ikke kan brukes, men kjøres på deponi.
I 2019 ble det registrert 516 tilfeller, noe som betyr at det er mer enn ett tilfelle hver eneste dag gjennom hele året. Og 2020 starter på samme måte, med 78 tilfeller i løpet av årets første 50 dager.
Konsekvenser
Konsekvensene av å levere unormal melk er stor både for TINE og for den/de produsentene dette gjelder.
All unormal melk, med unntak av påviste medisinrester, ilegges en bot på kr. 5.000.
Ved levering av melk med påviste medisinrester, er konsekvensene enda strengere. For første tilfelle av medisinrester ilegges det en bot på kr. 10.000. Dersom en produsent leverer melk med medisinrester flere ganger i løpet av en 12 måneders periode, vil de påfølgende leveransene medføre en bot på kr. 25.000.
Ved levering av unormal melk, uansett årsak, kan produsenten ikke oppnå høyere avregningsklasse enn 1. klasse. Dersom det leveres to påfølgende leveranser av unormal melk, iverksetter TINE leveringsstopp.