I mylderet av avgjørelser er nok beslutningen om når man skal starte slåtten en av de vanskeligste og kanskje også av de viktigste for grovfôrdyrkeren. Det eneste som er helt sikkert er at det ikke går an å gi noe fasitsvar på nettopp hva som er riktig høstetid. Her er uansett noen refleksjoner til ettertanke som kanskje kan hjelpe på beslutningsgrunnlaget.
Mange har sikkert slått allerede, mens andre fortsatt står i startblokkene og kvesser knivene. Noen steder har våren blitt forsinket av en ekstrem seig vinter. De som allerede er ferdig med førsteslåtten får bruke denne artikkelen som grunnlag for å evaluere valgene som ble gjort. Uansett handler det om å gjøre kloke valg og da er det alltid lurt å ha tenkt igjennom noen ulike utfall på forhånd.
Det umulige været
Ingen av oss er vel noen gang i tvil om at vi har i overkant mye vær her i Norge. I det siste kan det virke som om vi attpåtil har fått mer av det. Det er umulig å forutse alle værfenomener. Når det er sagt kan det være lurt å ha laget seg noen alternative planer basert på ulike værsituasjoner som måtte komme.
Som alltid er det lett å falle for fristelsen å generalisere. Personlig sitter jeg med et inntrykk av at det er lett å dra det ut, så lenge høytrykket har satt seg og det meldes godvær i overskuelig framtid. Det vi har sett veldig tydelig av analyseresultatene, er at når godværet endelig kommer, skjer utviklingen så enormt fort. Datoen som ved en titt på kalenderen i utgangspunktet kan være tidlig i forhold til normalen, kan vise seg å være altfor seint. Overraskelsen, eller nedturen om man vil, kommer først når man får svaret på grovfôranalysene og skal sette opp fôrplaner for en ny innefôringssesong.
Døgngrader ingen fasit
Døgngrader og varmesum er viktige mål når vi skal bestemme når vi skal slå enga og er som regel bedre enn å bruke kalenderen. Det kan allikevel være stor forskjell på hvordan temperaturen passer med grasplantenes utviklingstrinn. Varmebølge i buskingsfasen reduserer avling og tvinger fram færre skudd per plante som gjerne utvikle seg fortere mot skyting og blomstring. Blir det attpåtil varme oppunder beregna høstetidspunkt vil fiberinnholdet og enda viktigere andelen ufordøyelig fiber bli skremmende høy. Som en konsekvens av dette, blir graset mindre fordøyelig. Selv gode drøvtyggere får ikke utnytta ufordøyelig fiber til annet enn vomfyll og struktur. I store mengder vil det fylle opp i vomma og begrense næringsopptaket fra grovfôret. Resultat; Rasjonen vil kreve mer kraftfôr for å unngå dropp i melkeytelsen eller tilveksten hvis det er snakk om dyr i vekst.
Begynnende skyting
For de fleste er det nok utviklinga av Timoteien som styrer når vi vil høste enga. Da er det viktig å tenke over at nettopp Timoteien er arten som utvikles seinest av de vanligste grasartene i engblandingene våre. Grasartene skyter stort sett i denne rekkefølgen: Engrapp – Hundegras – Raisvingel – Engsvingel – Fleirårig raigras – Timotei.
Husk også at begynnende skyting ikke er når de fleste Timotei-hodene er godt synlig i åkeren, men når noen få enkeltstrå (2-10 per kvadratmeter) har begynt å sette topper. For nyere eng og i enkelte år med drivende sommervær i denne perioden har en ikke betenkningstid når man først oppdager de første Timotei-hodene. Da bør man være godt i gang med slåtten allerede om det skal bli melkefôr i alle fall. Ikke alle enger har størst andel Timotei. Noen ganger vil det være lurt å vurdere høstetida uavhengig av Timoteien og heller ut fra hva det er mest av i enga? Hvis det er en god del flerårig Raigras for eksempel, vil den tape veldig mye av kvalitetene sine hvis man venter med å slå til Timoteien skyter.
Ikke bare høstetid påvirker avling
Den viktigste årsaken til at mange helst vil vente til begynnende skyting, og kanskje vel så det, er å oppnå mest mulig grasavling. Avlingspotensialet vil faktisk øke helt fram til blomstring, men da vil fordøyeligheten være så dårlig at vi risikerer å måtte trille ut mesteparten av fôret som rester som kyrne ikke vil ete opp.
Gjenvekstevnen til graset derimot, er størst så lenge graset fortsatt er på bladstadiet. Dette er naturlig konsekvens av at når graset har fått satt skudd, så er ikke iveren til ny vekst og formering like stor. De som har drevet med intensiv beiting har sett hvor viktig det er å beite av graset før det setter skudd.
Det er langt fra sannheten at avlingen først og fremst avgjøres av høstetida. Det er ikke slik at en kun kan vente seg til større grovfôravlinger ved å utsette slåtten.
Grovfôrkampen og Grovfôr 2020 har vist at det går helt fint å oppnå både topp avling og god kvalitet samtidig. Flere av deltakerne høstet avlinger godt over tonnet med tørrstoff på målet og det med energikonsentrasjon på 6,4 MJ (0,90 FEm) per kg tørrstoff. For å oppnå det handler det ikke om høstetid, men først og fremst om gode dyrkingsstrategier, riktig kalking og gjødsling i forhold til potensialet på hvert skifte og alt som hører inn under god agronomi.
Avling, kvalitet og utnyttelsesgrad
Det hjelper lite om du har aldri så mye grovfôr om dyra ikke klarer å ete det på grunn av for lav fordøyelighet og for stor fylleverdi. Du må samtidig tilpasse kraftfôrtype og mengde etter den faktiske grovfôrkvaliteten du har til rådighet. Blir grovfôrkvaliteten god, er det like viktig å hente ut potensialet i grovfôret maksimalt. Da er det viktig å ikke gi kraftfôr «som vanlig» men faktisk redusere planmessig for å høste gevinsten.
Ei lita uke med godvær rundt slåttetid kan fort utgjøre 0,5 MJ pr kg TS fall i energiverdi og i tillegg vesentlig reduksjon i proteininnhold. De som her lekt seg med TINE OptiFôr har nok sett at forskjellen på standard grassurfôr med høy fordøyelighet og middels fordøyelighet utgjør i størrelsesorden 2 kg kraftfôr for ei gjennomsnittlig mjølkeku. Ved høy fordøyelighet på grovfôret holder det med 30 prosent kraftfôr av tørrstoffet som kua eter. Faller kvaliteten til middels vil kraftfôrbehovet fort nærme det seg 40 prosent i gjennomsnitt. Hvis man ikke ønsker at kyrne skal falle i ytelse vel å merke.
Mer melk
Marsjordren er klar, TINE trenger mer melk. Forholdstallet er økt til 1.05. Det taler absolutt til fordel for å øke grovfôrandelen i rasjonen. Kraftfôr kan være en kvikk fiks, men den aller beste måten å produsere mer melk på er definitivt å sikre en solid grovfôrbase av god kvalitet.
God høstesesong!