Haseskader er dessverre et vanlig problem i norske fjøs. Disse skadene kan variere fra mindre hårløse områder til alvorlige sår og hevelser, som kan påvirke dyrets helse og velferd. Selv mindre alvorlige skader på hasene kan gi plager for dyret.
2007: 60,5% av kyrne som ble undersøkt i KuBygg-prosjektet hadde anmerkning på has
2022: 59,3 % av kyrne som ble undersøkt i KuTrivsel-prosjektet hadde anmerkning på has
2024: Hva er status i ditt fjøs? Sjekk tilfeldig 10 dyr i eget fjøs og se hvor mange av de som har anmerkning etter figur 1.
1 av 10 = 10%, 10 av 10 = 100%. Bør du sette inn tiltak?
Figur 1. De ulike kategoriene i vurderingen av hasene (Welfare Quality®, 2009). A: ku med normal hase, kategori 0. B: Hårløse områder mer enn 2 cm i diameter, kategori 1, C: Sår mer enn 2 cm i diameter, kategori 2. Hevelse er kategori 3.
Det er mange faktorer som kan føre til skader på hasene. Tidligere studier peker på halthet, laktasjonsstadie, laktasjonsnummer, hold, beitebruk, liggeunderlag, mengde strø, type strø, tørrhet på liggeplass og størrelse på liggebåsen som viktige faktorer. Dette er et komplekst problem som kan føre til smerte og ubehag for dyrene, redusert melkeproduksjon og økte veterinærkostnader. Derfor er det viktig å forstå årsakene til disse skadene og finne effektive tiltak for å redusere dem.
Hva med avlsverdier for ben, klauv og kropp, samt tilsvarende eksteriøregenskaper?
Oline Hjeltar, bachelorstudent på NMBU, har undersøkt om det er sammenheng mellom skader på hasene og eksteriøregenskaper hos Norsk rødt fe (NRF) for å finne eventuelle måter å redusere forekomsten av haseskader gjennom avlsarbeid.
Data og metode
Studien brukte data fra 143 løsdriftsfjøs i Norge, hvor kyrne ble vurdert for skader på hasene. Eksteriørvurderingene inkluderte egenskaper som beinstruktur, kroppsstørrelse, og kryssretning. Avlsverdiene ble brukt for å vurdere den genetiske predisposisjonen til skader på hasene.
Resultater
Det var ingen klare sammenhenger mellom de fleste eksteriøregenskaper og skader på hasene, med unntak av en svak sammenheng med avlsverdien kryssretning hvor et mer hellende kryss gir en større risiko for haseskader. Flere ikke-genetiske faktorer, som gård, laktasjonsnummer og laktasjonsstadiet, hadde signifikant innvirkning på skader på hasene. Dette indikerer at miljøfaktorer og management spiller en stor rolle i utviklingen av disse skadene.
Diskusjon
Genetiske faktorer kan ha en viss innvirkning på skader på hasene, men seleksjon av eksteriøregenskaper alene gir ikke reduksjon i forekomsten av haseskader hos NRF. Resultatene viser at miljøfaktorer er viktigere. Dette betyr at mykere liggeunderlag, bedre hygiene, lengre beitesesonger og regelmessig overvåking av dyrenes helse kan være med å redusere forekomsten av haseskader.
Konklusjon
Studien antyder at seleksjon av eksteriøregenskaper alene ikke gir en signifikant reduksjon i forekomsten av haseskader hos NRF. Fremtidig forskning bør fokusere på arveligheten av haseskader og undersøke ikke-genetiske faktorer for å finne tiltak som kan redusere skadene. Ved å gjøre små endringer i management og forbedre miljøforholdene i fjøset, kan bønder bidra til å forbedre dyrevelferden og redusere forekomsten av skader på hasene hos melkekyr.
Hele Bacheloroppgaven kan du lese her
Hvorfor ble ikke liggeunderlag undersøkt i KuTrivsel-prosjektet siden det er så viktig?
Ettersom haseskader ikke var hovedmålet med prosjektet ble ikke dette registrert. Derimot ser vi at haseskader er ett av de største velferdsproblemene i norske fjøs og vi jobber i dag med å innhente informasjon fra de 143 besøkte løsdriftsfjøsene for å kunne studere dette nærmere.