Riktig fôring av kalven de første månedene er særdeles viktig for resten av livsløpet med tanke på både helse, dyrevelferd, og som produksjonsdyr. I denne artikkelen har vi samlet noen praktiske råd for god melkefôring.
Mer utfyllende informasjon finnes i den nye kalvebrosjyra.
Råmelk innen to timer etter kalving
Råmelk av god kvalitet er svært energirik og inneholder også masse immunstoffer (IgG) som kalven er helt avhengig av siden den fødes uten immunforsvar. De første timene etter fødselen er tarmens evne til å absorbere de store IgG-molekylene god, men denne evnen svekkes raskt. Tilstreb derfor å gi råmelk. Hvis kalven drikker godt, kan den gjerne få inntil 4 liter. I løpet av det første døgnet bør den drikke ytterligere 3-4 liter. Optimal drikketemperatur er 39-40 grader. Prioriter å bruke førstemåls-melk. Har kua mer melk enn kalven trenger første døgn, og melka er av god kvalitet (høyt innhold av IgG), kan den fryses ned for å ha i beredskap til senere. Til kalver som av ulike årsaker ikke vil drikke, eller drikker mindre enn 1 liter, kan man vurdere sondefôring for å sikre tilstrekkelig råmelks-opptak.
Viktig med god hygiene ved fôring av helmelk
Helmelk har en ernæringsmessig sammensetning skreddersydd for kalvens behov, og er det naturlige for kalven å drikke. Søt helmelk er også attraktiv for bakterier. sÅ for å lykkes med fôring av søt helmelk er det viktig med godt renhold av fôringsutstyr, og at melka fôres helt fersk eller kjøles ned fram til den skal brukes. Mange velger å syrne melka, enten bakteriologisk eller kjemisk. Det er fordeler og ulemper med begge metodene. Framgangsmåte for både bakteriologisk og kjemisk syrning fins i kalvebrosjyren.
Lavere energiinnhold i melkeerstatningene
Melkeerstatninger finnes det etter hvert mange ulike varianter av. Hovedingrediensene består av myse/myseproteinpulver, skummetmelkpulver, vegetabilske oljer, animalsk fett og hydrolysert hveteprotein. Vanligvis ligger energiinnholdet i melkeerstatninger 7-15 % lavere enn helmelk på tørrstoffbasis. Dette kommer av lavere fettinnhold, og at kalven utnytter fett og protein av vegetabilsk opprinnelse dårligere enn animalsk fett og protein. Uansett hvilken type melkeerstatning man velger, er det viktig å følge bruksanvisningen nøye. Slurv med blandeforholdet mellom pulver og vann kan fort føre til enten for lavt energiopptak eller for kraftig blanding som igjen kan øke risiko for diaré og andre plager.
Bruk minst 4-5 dager på skifte av fôr
Overgangsfôring er overgangen fra et fôrmiddel til et annet, eksempelvis fra helmelk til syrna melk/melkeerstatning. Det nye fôrmidlet introduseres i økende grad over 4-5 dager eller mer, avhengig av hvordan kalven reagerer. For rask overgang vil ofte medføre diaré, med tap av tilvekst som resultat. Så langt det er mulig, bør man unngå fôrskifter samtidig med andre påkjenninger for kalven som f.eks. re-gruppering, avhorning, etc.
Kalven drikker store mengder melk
Porsjonsstørrelse per melkefôring bør være minst 2 liter, avhengig av antall tildelinger. En kalv på 50 kg har et vedlikeholdsbehov som tilsvarer ca 4 liter melk. Det vil si at forskjellen mellom 6 og 8 liter pr dag er en øking i fôr til tilvekst på 100 %. Ved 2 eller 3 tildelinger per dag bør derfor melkemengden per tildeling økes til 3-4 liter. Med riktig management kan kalven drikke store mengder melk per dag. I kalvebrosjyra er det satt opp eksempler på 3 konvensjonelle og 1 økologisk melkefôrplan med ulikt avvenningstidspunkt. I de konvensjonelle planene er melkeforbruket likt, men kalvene med høyest daglig rasjon avvennes tidligere og fremmer tidligere tilvekst basert på kraftfôr og grovfôr.
Avvenning kan være en påkjenning for kalven
Avvenning fra melk kan starte når kalven har nådd ønsket avvenningsalder, og samtidig spiser ca 1 kg kraftfôr/dag i 3 påfølgende dager. Lengre tid mellom hver fôring er å foretrekke framfor å redusere porsjonsstørrelsen. Unngå også fortynning av melka (vanninnblanding) siden dette reduserer næringsinnholdet og svekker melkas koaguleringsevne i løpen. Avvenning kan innebære en påkjenning for kalven, og derfor bør man tilstrebe å unngå andre påkjenninger som flytting eller re-gruppering av kalvene samtidig.
