Forbrukerne er opptatt av dyrevelferd og spesielt samværet mellom ku og kalv. SmartCalfCare er en løsning for mjølkeprodusenter som ønsker et praktisk system som tillater ku og kalv å gå sammen de første ukene etter fødsel. Her kan du lese om forskningsresultatene.
Praktisk gjennomførbart?
Enkelte gårdbrukere har allerede startet å eksperimentere med egne løsninger. Det finnes flere eksempler hvor kalven slippes sammen med mor både i bås- og løsdriftsfjøs. Selv om det er vist flere fordeler med å la ku og kalv gå sammen, oppstår det likevel en del utfordringer. Dagens fjøs er ikke konstruert for å ha ku og kalv sammen. Det kan også skape praktiske utfordringer under melking (skjeve jur, tilbakeholdt melk), hygiene/smittehensyn, uegnet klima og underlag for kalv, kalver som er mindre tilvendt mennesker, kyr som forsvarer kalven og sikring av råmelkopptak. I tillegg er det vist at ku og kalv reagerer sterkere på å bli skilt fra hverandre med økende tid de får være sammen.
Hvordan løste vi det?
SmartCalfCare prosjektet, utført på Senter for Husdyrforsøk i Ås, ble designet slik at flere av disse utfordringene ble tatt hensyn til. Prosjektet er nå avsluttet og vi har fått mange spennende resultater.
SmartCalfCare-bingen ble bygd i den eksisterende fokusavdelingen (avdeling for kyr som trenger ekstra tilsyn). Bingen ble utformet slik at ku og kalv kunne møtes i ett miljø tilpasset begge dyregrupper (fellesareal). For å komme inn i fellesarealet (grønt) måtte kua gjennom en smartgate (->). Når kua ville tilbake til fokusavdelingen (grått) måtte hun gjennom en annen smartgate (<-). Kalvene beveget seg fritt mellom fellesarealet og kalvegjemmet (lilla) via små åpninger i skilleveggen.
Tillatelse for å passere smartgatene ble gitt i besetningsstyringsprogrammet. Dersom tillatelsen ble gitt, åpnet gatene seg ved registrering av RFID-øremerkene til hver enkelt ku.
Før selve forsøket startet hadde vi en utprøving med 3 ku-kalv par. Her oppdaget vi småting som burde justeres før oppstart. Eksempler på en endringer som ble gjennomført var å lage flere rømningsveier for kalvene og endre innstillinger i smartgatene.
Hvor lenge gikk de sammen?
I selve forsøket hadde vi to grupper med 4 ku-kalv par i hver. De tilbrakte tre dager sammen i kalvingsbingen før de fikk ca fire uker sammen i SmartCalfCare-bingen før separasjonsfasen startet. I løpet av seperasjonsfasen fikk de gradvis redusert tilgang fra 24 timer/døgn til 0 timer/døgn. Kyrne i den første gruppa besøkte kalvene sine når de selv ville, mens kyrne i gruppe to kun fikk tilgang til kalven dersom de ikke hadde melketillatelse i AMS (ny melketillatelse ble gitt etter 5,5 time).
Tilbragte ku og kalv mye tid sammen?
Både kyrne og kalvene lærte systemet raskt og det var tydelig at de var motiverte til å være sammen. Det var selvsagt individuelle forskjeller, men kyrne besøkte kalven flere ganger i døgnet og brukte i underkant av en halvtime per besøk. Den restriktive tilgangen i gruppe 2 førte til færre, men lengre besøk sammenlignet med gruppe 1 som hadde fri tilgang. Kalvene hadde noen få rømninger, men dette ble ikke opplevd som et problem.
Hovedsakelig brukte parene tid på stell og diing når de var sammen i fellesarealet. Kalvene i gruppe 2 brukte mer tid på diing enn i gruppe 1, trolig på grunn av at kyrne i gruppe 2 hadde tommere jur ved besøk. Den restriktive tilgangen var nok også årsaken til at kryssdiing ble observert blant kalvene i gruppe 2, men svært sjeldent i gruppe 1. Dette så vi på som en uønska atferd da kyrne ofte viste misnøye når andre kalver diet dem, samt at kalven som «stjal melk» ofte sto bak kua og oftest snek til seg melk mens kuas egen kalv drakk.
Opptil 1,5 kg/dag i tilvekst på kalvene
Tilveksten på kalvene var meget god med over 1 kg/dag i begge gruppene. I gruppe 1, hvor kyrne hadde fri tilgang uavhengig av aktivitet i AMS, hadde faktisk kalvene en gjennomsnittlig tilvekst på 1,5 kg/dag/kalv. Kalvene var dessverre mindre opptatt av melkefôringsautomaten enn vi hadde trodd. I separasjonsfasen gikk tilveksten betraktelig ned for alle kalvene som ikke brukte melkefôringsautomaten. Kalvene viste seg likevel å være gode drøvtyggere og spiste både kraftfôr og høy etter separasjonen.
Slik ble melkemengden i AMS etter separasjon
Kyrne besøkte roboten flere ganger i døgnet og melket seg, og det var store, individuelle forskjeller i hvor mye melk de ga i roboten. Kyrne som måtte melke seg først før de fikk besøke kalven, hadde høyere melkemengde i robot enn kyrne med fri tilgang, og alle hadde selvsagt mindre melk i juret enn tidligere år da de ikke gikk med kalven. Likevel så vi hos alle kyrne at under/etter separasjonen steg melkemengden i AMS til samme nivå som resten av besetningen på Ås gård.
Var separasjon stressende for dyra?
Ved separasjon reagerte både kyrne og kalvene ved å raute etter hverandre, men mindre enn forventet. Årsaken til denne moderate reaksjonen kan muligens forklares ved at de fortsatt kunne se og snuse på hverandre gjennom bingeskillet, samt at separasjonen ble gjort gradvis og reaksjonen kan ha blitt fordelt over tid. I diefasen (gruppe 2) og under seperasjonen (begge gruppene) var det også en del mislykkede forsøk på å komme inn i fellesarealet da smartgatene begrenset tilgangen. At kyrne i gruppe 2 hadde mislykkede forsøk i diefasen tyder på at kyrne ikke forsto at de måtte i AMS før de fikk besøke kalven.
Andre utfordringer – sikkerhet for folk er viktig!
Andre ting det kan være verdt å nevne er, som alle som driver med kyr allerede vet, at fokus på HMS med rømningsveier og ekstra oppmerksomhet er viktig når man skal håndtere kyr som går sammen med kalven. Dette følte vi ble ivaretatt i SmartCalfCare bingen med mange rømningsveier og detaljerte sikkerhetsrutiner. Heldigvis opplevde vi ingen form for aggressiv atferd retta mot personell. En annen utfordring med denne bingen var at liggeplassen til kalvene (liggebåser med flis) ble veldig våt og måtte skrapes ofte – dette kan selvsagt løses med eksempelvis større helling eller annet underlag som talle eller drenerende matter.
Hør også podkasten om SmartCalfCare
Veien videre… SUCCEED
SmartCalfCare var kun ett forprosjekt. Flere av samarbeidspartnerne fra dette prosjektet skal delta i ett nytt NFR prosjekt med navnet SUCCEED (Funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv) – mer om prosjektet kommer på medlemssiden. Prosjektet er støttet av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA)
Resultatene og veien videre ble presentert på et sluttseminar 20. mai.
Oppsummering og opptak av møtet finner dere her: https://www.smartcalfcare.com/post/veien-videre-for-smartcalfcare
SmartCalfCare var ett samarbeidsprosjekt mellom TINE, Veterinærinstituttet, Felleskjøpet Agri, NORSØK, Senter for Husdyrforsøk og DeLaval.