Diekrav, lengre melkefôringsperiode med naturlig melk og mere uteliv, gjør at økobøndene må ha noen ekstra sjekkpunkter i sitt driftsopplegg.
Mineralforsyning til sinku kan være et viktig område for å sikre livskraft hos den nyfødte kalven. Hvor fort kalven kommer på beina er avgjørende for hvor fort den starter å die. I tillegg er sugerefleksen avgjørende. Økologisk melkeproduksjon og ammekuproduksjon har noen likheter.
Oppfølging rundt kalving og at kalven faktisk suger er helt avgjørende for at kalven skal overleve og få i seg nok antistoffer. Kameraovervåking av fødebinger kan være ei riktig investering. Det er nødvendig å følge med under kalvingsforløpet, men det er også riktig å gi kua/kviga god nok tid «alene». Det å ha råmjølk av topp kvalitet på lager, kan være smart. Det «å lure» seg inn i bingen med ei flaske med råmjølk, gir en trygghet for at kalven får «startpakke» på to til tre liter. Deretter blir det å følge med på om kalven suger, ved å sjekke spenene. Husk også å sjekke om jur og spener er ren, før kalven begynner å suge.
Naturlig melk
Kalven skal ha naturlig melk i tre måneder. Vær raus med melkemengden den første måneden, gjerne opp mot åtte liter. Deretter kan en kanskje trappe ned med en liter per uke, og de siste to ukene kan kalven gjerne klare seg med mjølk en gang i døgnet. For små porsjoner skaper stress og uro.
Naturlig melk er lett bedervelig og hygiene av smukkebøtter er svært sentralt. Skyll med kaldt vann først, før du skyller med varmt vann. Vask med syre og kombi jevnlig for å unngå belegg.
Naturlig melk tåler ikke å stå i romtemperatur, den må kjøles ned. Skal den brukes ved neste stell bør den settes kaldt eller kjøles ned i vannbad.
Dersom en sliter med fôringsbetinget diarè, kan det være klokt å syrne melka. Bruk en liter kulturmelk på 50 liter kroppsvarm melk. Etter to døgn er melka klar til bruk, men sjekk at pH-verdien er 4,7, og sørg for å røre godt før bruk. Melka er lagringsdyktig i to uker ved 12 grader. Det kan også være mulig å bruke kjemisk syrnet melk i økologisk kalvefôring. Oppskrifta er 1,5 dl maursyre i 50 liter melk. Maursyre tilsettes i en tynn stråle under omrøring. Temperatur på melka skal være 4-15 grader. Melka er da klar til fôring med det samme.
Kalver skal være sammen
Kalver over ei uke skal være sammen med andre. Romslig med plass og at det er tørt, er viktig. Røkteren skal kunne stå på kne i bingen uten å bli blaut på knærne. Vann, kraftfôr og grovfôr skal være tilgjengelig hele tida og skiftes hver dag. Oppstalling i kaldfjøs eller i kalvehytter krever ekstra energi. Bruk av kalvedekken i kalde perioder kan være et godt tiltak for å redusere varmetapet. I tillegg er store mengder med halm og strø nødvendig. Det å unngå trekk er også viktig. En løsning kan være å strekke netting som tak over deler av bingen, som dekkes med halm/høy for å gjøre det lunere.
Vær i forkant
Dersom kalver får diare, sørg en god dialog med veterinær for å kartlegge mulige årsaker. Er det E.Coli, rotavirus, cryptosporidier eller kosidier som rammer, vær villig til å betale for analyser som avdekker hva det er, og sørg for å finne rotårsaken.
Statistikken viser at nesten 50 prosent av sjukdomsregisteringer på kalv er luftveisinfeksjoner. Den viktigste forebygginga er nok råmjølk av topp kvalitet og tørr og trekkfri liggeplass. Og ta gjerne investeringa med å kjøpe noen kalvedekken, dersom kalvene oppstalles i kaldfjøs eller ute.