I løpet av vinteren 2019 kommer TINE og produsentlagene til å ha ekstra fokus på dyrevelferd. Det vil være lagt opp til diskusjonsmøter hvor dyrevelferd, og hva bonden kan gjøre for å bedre dyrevelferden, er et tema. Hensikten er å synliggjøre betydningen av god dyrevelferd for TINE sitt omdømme, kundenes krav og resultater i husdyrproduksjonen.
Det skal også utarbeides forslag til dokumentasjon av dyrevelferd (for eksempel i form av en dyrevelferdsindikator).
Dyrevelferd er et tema det er stor interesse for. Det er nesten ikke en dag uten at dette er tema i dagspressen. Aktørene i næringen får stadig forespørsler omkring tema på dyrevelferd fra forskjellige organisasjoner som har fokus på dyrevelferd. Det diskuteres også om det skal etableres dyrevelferdsmerker. Det som allerede er etablert mellom dyrevernalliansen med støtte fra REMA1000 er bare et eksempel.
Det er derfor viktig at næringen er proaktiv i forhold til dyrevelferd.
Rådgivingsverktøy for kontinuerlig forbedring
Hensikten med dette er å kunne dokumentere at det jobbes kontinuerlig med å forbedre dyrevelferden. Medlemmene skal få bedre kunnskap om dyrevelferd og kunne arbeide for god dyrevelferd i sin besetning. En dyrevelferdsindikator skal synliggjøres som et rådgivingsverktøy for kontinuerlig forbedring og dokumentasjon av dyrevelferden. Det skal etableres forståelse for konsekvenser i besetninger med dårlig dyrevelferd.
Dyrevelferd er definert av flere internasjonale organisasjoner. Mest kjent er Brambell-kommisjonen. Denne ble utviklet i 1965 av regjeringen i Storbritannia i en rapport om husdyrproduksjonen. Denne er kjent under de fem friheter og ble formalisert i 1979.
De fem frihetene er slik:
- Frihet fra sult, tørste og feilernæring - ved at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
- Frihet fra fysisk ubehag - ved at dyra holdes i egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind.
- Frihet fra smerte, sjukdom og skade - ved forebygging, rask diagnostisering og behandling.
- Frihet til å utøve normal atferd - ved at dyra får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art.
- Frihet fra frykt og stress - ved at dyra holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress
Definisjonen for dyrevelferd er senere utvidet til å dette:
- Dyrevelferd er definert som hvordan dyr håndterer de forholdene de lever under (ISO, 2017).
- Individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø (OIE, 2016. verdens dyrehelseorganisasjon).
Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) har laget noen retningslinjer for hvordan og hvilke variabler som kan vurdering i forhold til dyrevelferd. Dette er variabler som er signaler fra dyra omkring hvordan de har det, for eksempel dødelighet, sjukdom, skader, produksjon, reproduksjon og lignende. Disse har vi allerede mange av i Kukontrollen. Disse biologiske variablene kan benyttes for å lage en dyrevelferdsindikator. TINE har allerede laget en prototype av disse indikatorene.
I tillegg til disse indikatorene må en også vurdere mere mjuke verdier, eller positive velferdsindikatorer slik som type emosjonelle verdier og naturlig liv. Dette må gjøres ved en vurdering i fjøset.
Det internasjonale standardiseringsforbundet (ISO) har laget en standard for styring av dyrevelferden. Det er generelle krav og veiledning for organisasjoner i forsyningskjeden av matvarer. Disse er generelle og peker i stor grad på OIE sin standard.
Internasjonale standarder
Det er viktig at organisasjoner innen matvareforsyning nå forholder seg til disse standardene slik at vi ikke får et hav av forskjellige private standarder som er basert mer eller mindre på tilfeldigheter eller spesifikke ønsker fra pressgrupper i samfunnet. Det er viktig at slike standarder er utformet likt over hele verden for at en ikke skal få en konkurransevridning basert på dyrevelferd. USA har allerede satt i verk et system ut fra ISO standard. Mange land jobber i samme retning.
Bred og objektiv vurdering
I Norge har TINE satt i gang et arbeid med å prøve å tilpasse seg disse standardene i måten å jobbe på. Det er allerede laget en prototype på en dyrevelferdsindikator ut fra OIE sin standard. På denne måten får en mest mulig bred og objektiv vurdering av dyrevelferden i besetningen, og en unngår at det blir satt fokus på enkeltområder som kan ha spesiell interesse i forskjellige private organisasjoner. Det er også viktig at det blir så objektivt som mulig.
TINE er nå i en fase hvor denne indikatoren vil bli validert i samarbeid med NMBU og TINE Rådgiving. En validering betyr at en undersøker om denne indikatoren sier noe om det den gir seg ut for å si noe om, nemlig hvor god er dyrevelferden. Det er viktig å være klar over at dette er en indikator og ikke et eksakt mål.
Blir tilgjengelig på nettsidene
Så langt er denne indikatoren presentert for utenlandske vitenskapelige miljøer. Disse indikerer at vi synes å være på riktig vei. Når valideringen er ferdig vil forhåpentligvis indikatoren bli presentert for alle produsentene her på våre nettsider.
Så langt er det laget en prototype der hovedindikatoren og en masse delindikatorer er nullstilt i forhold til gjennomsnittet for 2015. I forhold til dette er det lett å se om det er fremgang i forhold til status i 2015.
Poenget med en slik indikator er at en kan måle fremgang, eller tilbakegang og at en kan jobbe videre med de variablene som viser tilbakegang. For 2017 er det framgang på 9 av 10 delindikatorer og tilbakegang på 1 i forhold til 2015. Men, vi ser at det er framgang igjen fra 2016 til 2017 på denne delindikatoren. Dette illustrer at indikatorene kan brukes både på nasjonalt nivå og gårdsnivå for å peke ut områder som kan forbedres. Greier vi å bruke dette som et fornuftig verktøy for å motivere produsentene til forbedring så vil dette bli et bra verktøy.
Dyrevelferdsplan som en del av ny dyrevelferdsforskrift
Mattilsynet har sendt over til Landbruksdepartementet et forslag til ny dyrevelferdsforskrift. I dette forslaget er det foreslått at alle besetninger skal ha en dyrevelferdsplan. Dersom dyrevelferdsindikatoren kan bli en del av en dyrevelferdsplan så har vi allerede mye av dette på plass i forhold til nye krav. Dette vil være til stor hjelp for produsentene i og med at de kan bruke allerede registrerte forhold i Kukontrollen, og gå rett inn i et aktivt arbeid for å lage en plan for å forbedre dyrevelferden i egen besetningen. Dette er også det som er skissert i ISO standarden.