Dyrevelferd er avgjørende for både produksjon og trivsel i fjøset. Kutrivsel-prosjektet besøkte 155 norske fjøs for å kartlegge status på dyrevelferd. Resultatene var jevnt over gode, med rom for forbedringer.
I Kutrivsel-prosjektet ønsket vi å måle dyrevelferdsnivået i norske løsdriftsfjøs. For å gjøre dette brukte sertifiserte observatører en protokoll som har navnet Welfare Quality®. Denne protokollen regnes som den beste og mest objektive måten å måle dyrevelferd på.
Dyrevelferdsstatus i Norge
Resultatene fra de 155 besetningene vi besøkte i Kutrivsel-prosjektet var relativt gode. Registreringene fra protokollen ble brukt i avanserte beregninger som ga poengsum til 4 prinsipper; God fôring, godt miljø, god helse og passende atferd. Resultatene fra de ulike prinsippene avgjorde hvilken kategori (velferdsnivå) besetningen fikk.
Tabell 1: Resultater for Kutrivsel-prosjektet på kategorinivå
Med majoriteten av fjøsene i kategori «B. God» og så å si resten i «C. Akseptabel» er ganske bra. Å nå øverste kategori «Utmerket» er svært vanskelig. De to som kom i den dårligste kategorien hadde for ikke tilstrekkelig vanntilgang og litt for magre dyr i forhold til protokollens standard.
Hvilken kategori hver gård kommer i avhenger av hvilken poengscore de har fått på de fire prinsippene, som igjen baserer seg på 12 kriterier som er beregnet ut ifra 27 ulike registreringer – Ja, dette kan virke komplisert, men observasjonene ble registrert i en app som beregnet dette for oss. Les mer om utviklingen av appen og om de ulike prinsippene og kriteriene.
Neste steg: Hver produsent fikk tilsendt sine resultater sammen med distrikt- og landsgjennomsnitt. Videre la vi med et skriv om tips til hva som kan gjøres for å forbedre scorene i hvert enkelt punkt. Les mer om det her.
Resultatene med enkle tips til bedring er her sortert på de fire prinsippene:
Figur 1: Boxplot med resultatene på prinsipp-nivå. Utstikkerne viser variasjon og den rette linja i boksen viser median.
God fôring
Dyr skal ikke lide av sult og må ha en tilpasset og god diett. Dyr skal også ha tilstrekkelig og tilgjengelig vannforsyning. Ei ku kan drikke opptil 120 liter vann om dagen.
Resultater: Gjennomsnittlig score var 56, med stor variasjon mellom gårdene. De fleste kyrne hadde riktig hold, men noen få gårder hadde en høyere andel magre kyr.
Tips: Vurder om fôringen er tilstrekkelig og av riktig kvalitet. Holdvurdering av alle melkekyrne kan være et nyttig tiltak. Sørg også for at alle drikkepunkter fungerer og er rene. Juster til høyere hastighet dersom vannet kommer sakte, og installer flere drikkekar om nødvendig.
Godt miljø
Dyr skal ha komfort når de hviler. Dette vurderes blant annet ved å se på hvor raskt kua legger seg og hvor ren hun er. Dyr skal ikke være for varme eller for kalde. Varme er mer utfordrende enn kulde, spesielt for lakterende kyr.
Resultater: Gjennomsnittlig score var 63. Mange gårder hadde utfordringer med komfort rundt hvile. Kyrne brukte lengre tid enn forventet på å legge seg ned, og i noen fjøs kolliderte flere kyr med innredningen når de la seg ned, eller de lå med deler av bakparten utenfor liggebåsen.
Tips: For å forbedre komforten, kan du justere liggebåsinnredningen og sørge for at liggeplassen er myk, tørr og ren. Sørg for god ventilasjon og skygge i fjøset.
God helse
Dyr skal være fri for skader som halthet og hudskader. Dyr skal også være fri for sykdom. Dette vurderes ved å se på tegn som hoste, rennende nese og øyne, diaré, og celletall.
Resultater: Gjennomsnittlig score var 38. Det var variasjon i forekomsten av sykdommer og skader, men generelt var helsen til kyrne god. Den lave scoren skyldes mange hårløse områder, sår og/eller hevelser, spesielt på hasene, knærne og nakken. Noen halte kyr og rennende neser ble også observert.
Tips: Regelmessig klauvskjæring og et rent og tørt gangareal kan forebygge mange problemer. Vurder også liggeunderlaget og innredningen for å unngå skader. Oppretthold høy standard for hygiene og omsorg for å redusere sykdomsforekomst.
Passende atferd
Dyr skal kunne uttrykke normal, ikke-skadelig sosial atferd. Negativ atferd som stanging og jaging kan oppstå ved mangel på ressurser. Dyr skal også håndteres godt av røkter i alle situasjoner. Et godt forhold mellom bonden og kyrne kan redusere stress og sykdom.
Resultater: Gjennomsnittlig score var 48. Mange kyr viste positiv atferd og hadde god relasjon til mennesker.
Tips: Sørg for tilstrekkelig plass, vann, mat og liggeplass for å redusere negativ atferd. Bruk tid på å håndtere dyrene rolig og forutsigbart, og prege dem tidlig til et godt dyr-menneske-forhold.
Ved å følge disse retningslinjene kan du forbedre dyrevelferden på gården din. Dette vil ikke bare øke produksjonen, men også trivselen for både dyr og mennesker.
Husk at små justeringer kan gjøre en stor forskjell.
Konklusjon
Selv om mye er bra, er et av de største forbedringsområdene i norske fjøs å redusere andel skader på hasene. Her scorer vi dårligere enn andre land. Mest sannsynlig skylles dette at norske fjøs, nesten utelukkende, har madrasser på liggeplassene mens andre land har større omfang av dypstrø. I tillegg har vi på grunn av klimatiske forhold, dyrene inne større deler av året mens de i enkelte andre land har mer beitebruk. Derimot ser vi at norske kyr er svært tillitsfulle – les mer her. Vi fant heller ingen variasjon mellom distriktene, men stor variasjon mellom besetninger – en påminnelse om viktigheten av røkterfaktoren.
Takk til alle produsentene som takket ja til at vi kunne komme og se på dyrevelferden i deres fjøs.
Les forskningsartikkelen med resultatene her
Forfattere:
Stine Grønmo Kischel, Spesialrådgiver/etolog i TINE
Conor Barry, Doktorgrad stipendiat/veterinær, NMBU Veterinærhøgskolen
Camilla Kielland, Førsteamanuensis/veterinær, NMBU Veterinærhøgskolen