Avl for bedre jurhelse virker

 

Halvering av antall veterinærbehandlinger

Husdyrprodusentene i Norge var tidlig ute med å sette seg mål om redusert antibiotikabruk i landbruket. Dette førte til endra behandlingsstrategier, bedre forebyggende helsearbeid, bedre verktøy for rådgiving og besetningsstyring og mer vektlegging av helse i avlsarbeidet. Statistikk fra Helsetjenesten for storfe viser at dette har virket: Antall veterinærbehandlinger per årsku er halvert de siste 20 åra. Antall veterinærbehandlede tilfeller av mastitt per årsku er mer enn halvert i samme periode.

En betydelig del av reduksjonen i antall veterinærbehandlinger skyldes genetisk framgang for helse hos NRF. NRF-kyrne har blitt mer robuste mot sykdom generelt og mastitt spesielt.

Hvordan vet vi at avlen virker?

For å få mer kunnskap om hvordan avlsarbeidet for helse og produksjon fungerer, og hva som er mulig å oppnå, har det siden 1989 pågått et seleksjonsforsøk. Besetningene som deltar har to linjer; frisk og høy. Frisklinjen er selektert ensidig mot mastitt og høylinjen ensidig for høy melkeavdrått. Ensidig avl mot mastitt har hatt stor effekt. Etter fem kugenerasjoner var den genetiske forskjellen mellom frisklinjen og høylinjen 10 prosentpoeng klinisk mastitt.

I tillegg til å vise at avl mot mastitt virker, viser forsøket at avl mot mastitt også gir mer robuste dyr. Frisklinjen viser avlsframgang for andre sykdomsegenskaper, celletall og fruktbarhet.

Ditt bidrag i avlsarbeidet for bedre jurhelse

Frisklinjen i Seleksjonsforsøket er ekstremutgaven av NRF og har sannsynligvis verdens beste gener for helse. Disse dyrene viser at det er et potensiale for fortsatt avlsmessig framgang for mastitt hos NRF.

I tillegg til å fortsatt vektlegge mastitt og celletall i avlsmålet, er avlsarbeidet avhengig av gode data for å fungere. Det beste du som produsent kan gjøre for å bidra til fortsatt avlsframgang for jurhelse, er å delta i avlsarbeidet og levere gode data. Veterinærbehandlinger må registreres og innrapporteres. Omtrent 84 prosent av veterinærbehandlingene rapporteres nå direkte fra veterinær. Dette bidrar også til bedre datagrunnlag for beregning av avlsverdier for mastitt og andre helseegenskaper.

Det er en negativ genetisk sammenheng mellom melk og mastitt. Det betyr at økt fokus på melk i avlsarbeidet bremser framgangen for mastitt. Unngå derfor ensidig bruk over lang tid av eliteokser som bare er gode på produksjon. Ved bruk av Geno avlsplan og avlsrådgiveren din kan du få en avlsplan som sikrer god avlsmessig utvikling av besetningen din, samtidig som du bidrar inn i det sentrale avlsarbeidet.

Jur har fått økt vekt i avlsmålet

Styret i Geno vedtok nytt avlsmål i vår etter en høringsrunde hos medlemmene. Mange var opptatt av å legge mer vekt på jur i avlsmålet for å bedre jureksteriøret hos NRF. En stor andel av kyrne blir nå melket i robot. Dette stiller andre krav til juret og andelen dyr som blir utrangert på grunn av jur har økt.

I det nye avlsmålet har vektlegging av jur økt med 3 vekttall. Dette er den største endringen som ble gjort med avlsmålet denne gangen. Dermed har jur nå 18 vekttall. Det er like mange vekttall som mastitt og celletall samt fruktbarhet. Les om avlsmålet for NRF. Vi kan forvente at en ytterligere bedring av jureksteriøret hos NRF framover, vil være positivt for jurhelsa. Dette fordi det er en positiv genetisk sammenheng mellom jur og mastitt.

Grunn til å være stolt

Et effektivt avlsarbeid for bedre jurhelse har bidratt til en mer robust ku, færre mastitt-tilfeller og med det sparte kostnader for bonden. Melkeproduksjon med minimal bruk av antibiotika er et konkurransefortrinn for NRF og verdifullt for næringen sitt omdømme.

Det er all grunn til å fortsette det målretta arbeidet og være stolte av det arbeidet som er gjort for å bedre jurhelsa!

Relaterte lenker på Geno.no

Helse-egenskapene i avlsarbeidet for NRF

Avl for redusert antibiotikabruk

Følg TINE Rådgiving og Medlem på Facebook her