Hopp til innholdet

AMS og dyrehelse, hvordan løser vi utfordringene?

Publisert:
av Anne Cathrine Whist Direktør P&U TINE Forsyning
Omriss av en person
av Anne Cathrine Whist
Direktør P&U TINE Forsyning

Et fjøs med melkerobot har ofte en annen arbeidsorganisering og driftstyring enn tradisjonelle båsfjøs. Tid til melking er ofte erstattet med tid ved datamaskinen. God kutrafikk og ro er de viktigste suksessfaktorene i et robotfjøs. Kua må kjenne seg trygg og kunne gå rundt i ro og fred. I tillegg trenger man en sunn ku med en sunn vom, sunne klauver og et rent friskt jur.

Driftsstyringen i robotfjøs

Driftstyringen i et robotfjøs er annerledes enn i et båsfjøs. Organisering av arbeidet er nøkkelen for å lykkes. Dagen starter ved å kontrollere dyr med spesielle behov. Det kan være dyr som skal insemineres, dyr som skal kalve, dyr som nettopp har kalvet eller dyr som er under behandling. Disse dyrene står oppstallet i ulike avdelinger og alle avdelingene skal besøkes. Hvis det ikke er noe presserende som må gjøres hos kyr med spesielle behov, begynner dagen ved datamaskinen. Hvordan fungerer systemet? Hvilke dyr har bruk for min oppmerksomhet? Hvilke dyr skal jeg hente? Er det noen spesielle gjøremål i dag?

De forskjellige robotene har ulike styringssystemer

De ulike robotleverandørene har ulike styringssystemer. Data generert i roboten inneholder mest opplysninger som omhandler den daglige driften av roboten, for eksempel antall liter melk melket per melking per ku, antall melkinger, antall avspark, bokstid og antall mislykkede besøk. Store mengder data genereres per individ per dag. Dette gjør at det er vanskelig å holde oversikten, spesielt når det gjeller jurhelse. Det blir veldig mye dagen- i dag- data, og lite data som kan benyttes for å se utvikling over tid.  Kukontrollen har gode styringssystemer når en skal følge utviklingen av jurhelsa over tid og det er i Kukontrollen en finner ulike rapporter som er nyttige når en skal ta beslutninger om enkeltkyr.

Rapporter i Kukontrollen

I Kukontrollen ligger det rapporter som bør gjennomgås regelmessig.  Når det gjelder dyrehelse bør dette være:

  • Gjennomgang av geometrisk middel celletallet de tre siste månedene før forventet avsining. Hvis celletallet er over 100.000 så skal det tas ut en ekstra kukontroll prøve ved neste veiing som sendes til Tine Mastittlaboratoriet i Molde for PCR analyse. Hvis det påvises smittsomme jurbakterier i melken skal kua sinbehandles
  • Fruktbarhetsarbeid, inkl. brunstobservasjoner, insemineringer og drektighetsundersøkelser. Bruk fjøsloggen på medlem.tine.no eller styringssystemer på roboten for å få frem lister over kyr som skal undersøkes
  • Er kalvedødeligheten akseptabel? Kvalitetsikrer jeg at kalvene får i seg 3-4 liter råmelk av god kvalitet rett etter fødsel og senest innen 2 timer? Hvor mange kalver får behandling, og mot hva?
  • VIP kyrne, dvs de kyrne som går i velferdsavdelingen eller står i sykebinger/kalvingsbinger. Hva er den vanligste årsaken til at kyr kommer over i sykebingen? Hvor lengde skal de stå her? Er disse kyrne robuste nok til å slippes tilbake til løsdrifta? Er det andre kyr som skal inn i disse avdelingene/bingene?
  • Klauver og halthetsundersøkes. Skal klauvskjærer bestilles? Tommelfingerregel er klauvskjæring etter kua har melket 3000 L

15-helseoversikt

Statistikk fra Kukontrollen

Statistikken fra Kukontrollen viser at helsesituasjonen er noe annerledes i AMS besetninger sammenlignet med besetninger med mer enn 50 årskyr som ikke har AMS. AMS gårder har:

  • Høyere ytelse
  • Lavere leverings %
  • Høyere andel som ikke fyller kvoten
  • Høyere nyinfeksjonsnivå (celletallet går fra under 200.000 til over 200.000)
  • Høyere andel kalver som blir behandlet for sykdom

Hva sier dette oss?

Fordi en robot melker 40-60 kyr 2.7 gang daglig, er det alltid en risiko for at roboten smitter et stort antall kyr fra en enkelt ku. I tillegg er dette sårbart fordi en teknisk feil i roboten slår til på alle kyr. Derfor er robotkontroll en del av de daglige arbeidsrutinene i tillegg til at roboten bør VADIA kontrolleres 2 ganger årlig. Melketeknikk, rengjøring og desinfisering må fungere godt. Kuas hygiene er en god indikator på sykdomspresset kun er utsatt for. Jo mindre skitten, jo mindre smittepress. Dessuten viser hygiene på jur og lår noe om renheten i liggebåsene og om dyret kan ligge komfortabelt og holde juret rent.