Hvorfor er ikke beite en del av dyrevelferdsindkatoren?

Ettersom beite ses på som en av de viktigste velferdsindikatorene er det selvsagt ønskelig for oss å inkludere dette i dyrevelferdsindikatoren. Dyrevelferdsindikatoren baserer seg på data fra kukontrollen, hvor det dessverre ikke finnes registreringer på beite per i dag (med unntak for dem som bruker TINE Mjølkonomi). På sikt vil det derimot bli mulig å registrere beite når klimakalkulatoren kommer. Disse registreringene har vi muligheten til å få inn i dyrevelferdsindikatoren. Husk at indikatoren ikke er en fasit, men ett verktøy som bidrar til å gi en indikasjon av dyrevelferden i besetningen.

Indirekte har beite en effekt på dyrevelferdsindikatoren

Selv om beite ikke er med som en egen delindikator i dag vil vi likevel si at den ikke er glemt. Beite er å betrakte som en ressursbasert indikator som sier noe om hva vi tilbyr dyra (eks. fjøstype, liggeunderlag, fôrtype osv). Hovedsakelig baserer dyrevelferdsindikatoren seg på dyrebaserte indikatorer som er ett svar fra dyrene på hvordan miljøet deres er og hvordan de takler ressursene de blir tilbudt. Indirekte blir derfor dyrevelferdsindikatoren påvirket av beite. Effekten kan være både positiv og negativ. Vi er alle enige om at god beitedrift vil gi bedre trivsel og høyere score på indikatoren.

Det er både fordeler og ulemper med beite

Dersom beiting er vellykket vil det gi positive utslag på indikator, hvis ikke kan det gi negative utslag. Vi skal ta for oss noen eksempler på både positive og negative sider med beite, og hvordan de indirekte kan påvirke dyrevelferdsindikatoren:

Fordeler med beite

• Beiting kan føre til bedre klauvhelse på grunn av bedre blodsirkulasjon og bedre underlag. Smertefulle klauvlidelser er med i indikatoren, så dersom økt beiting gir mindre smertefulle klauvlidelser vil dette fanges opp.
• Økt bevegelse gjør kroppen mer robust ved at muskler og ledd blir sterkere. Økt muskelmasse vil gi utslag i klassifisering av slakt i form av kjøttfylde og fett, som igjen gir utslag på dyrevelferdsindikatoren.
• Beiting med godt gras vil gi en bedre vomfunksjon, som igjen vil gi bedre helse. Det generelle smittepresset utendørs er også lavere enn inne på grunn av større avstand mellom dyrene og ubegrenset tilgang på frisk luft. Helse er med i indikator i form av jurhelse, ketose og melkefeber og mindre sykdomsforekomster vil gi positivt utslag på dyrevelferdsindikatoren.

Som nevnt over er det mange fordeler med å ha dyr på beite. Da beite oftest gir dyrene store områder å bevege seg på har de gode forhold til å utøve normal atferd. Å oppdage syke eller skadde dyr kan også bli enklere, da det er lett å oppdage dyr med unormal oppførsel. I tillegg må det nevnes at beitende dyr er med på å opprettholde ett åpent kulturlandskap samtidig som at det er positivt for både produsenter og forbrukere å se dyr ute. Dyra vil også ha mulighet til å gruppere seg etter rangorden på beite og finne sine venner, som igjen gir økt trivsel.

Utfordringer med beite

• Dersom det er store parasittproblemer på beite vil dette føre til nedsatt tilvekst, sen innkalving etc., og i verste fall mer sykdom og økt dødelighet. Dette utslaget vil være størst hos 1. laktasjonskyr eller kviger, og ett resultat kan bli redusert ytelse. Dette vil fanges opp i dyrevelferdsindikatoren med større forskjell mellom 1. laktasjon og 2. laktasjon/eldre kyr.
• Varmestress er på verdensbasis en av de viktigste stressfaktorer hos kyr i produksjon. Det er derfor viktig med vanntilgang og mulighet for skygge. Erfaringen er at varmestress og insektsplage gir høyere celletall og mer mastitt. Dette vil kunne slå ut på indikatoren.
• Beiting gir noen utfordringer når det gjelder jurhelse med tanke på hygieniske forhold til transportveier. Dyr som vasser i gjørme, vil bli skitne og få økt risiko for mastitt. Dette vil slå ut negativt på dyrevelferdsindikatoren.
• Fellesbeiting på sommeren kan være en fin måte å utnytte ressursene på, men da er det viktig å være bevisst på smittestatus til de andre besetningene, som kan være en stor risikofaktor. Dårlig helsestatus vil slå ut på indikatoren.
• Dersom det ikke er tilgang til egnede og tilstrekkelig tråkkfaste grasarealer, eller at det er opptråkkede driveganger, kan det fort oppstå problemer. Dersom dyra blir stående i gjørme er huden i klauvspalten lettere gjennomtrengelig for skarpe gjenstander, noe som kan bane vei for infeksjoner og resultere i smertefulle klauvlidelser som blir registrert i indikatoren. Dette problemet øker med økende besetningsstørrelse da smittepresset blir større.
• Om beite har ubalanse i pH eller høye kaliumverdier, eventuelt lite opptak av magnesium vil beite kunne gi graskrampe. Dette vil fanges opp i indikatoren som melkefeber.
• Dersom beite er utsatt for skader eller har mye graskrampe som kan føre til økt dødelighet, vil dette også gi negativt utslag på indikatoren.

Som kulepunktene viser, vil beite gi utslag i dyrevelferdsindikatoren i form av dyrebaserte indikatorer. Generelt er beite positivt for dyrevelferden, men det er avhengig av god beitedrift.

Husk at kravet er minimum 8 uker

I forskriftens paragraf 10 står det at «Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum åtte uker i løpet av sommerhalvåret». Av sikkerhetshensyn gjelder ikke dette for ukastrerte hanndyr eldre enn seks måneder. I 2024 utvides beitekravet til 16 uker for kyr som er oppstallet på bås.