Ungdyroppdrettet er nøkkelen til å få gode produksjonsdyr og det er viktig å få en pekepinn på hvordan ungdyroppdrettet fungerer.
I ungdyrperioden (fra 180 dagers alder til de kalver første gang eller blir slaktet) er det ikke så mye som skjer og denne perioden blir fort avglemt i produksjon og dyrevelferd. Derfor har vi å plukke frem det som kan benyttes for denne perioden.
Død og sjukdomsbehandling
Dødsfall, nødslakting og avliving av ungdyr er de tre første indikator-bidragene. Nå er det slik at det generelt er få dødsfall blant ungdyr. Dette vil ha noen praktiske konsekvenser når en skal beregne indikator-bidrag som for andre mer vanlige indikatorer. Dette medfører at 0 hendelser gir lite plusspoeng, fordi det er det vanligste og at en eller to hendelser vil kunne gi uforholdsmessig store utslag, selv om det skyldes tilfeldigheter. For besetningen i eksempelet over blir det +0,6 for ingen sjøldaua ungdyr, +0,3 for ingen nødslakta og -0,5 i indikator-bidrag for ett avliva ungdyr. Det er klart at dette kan være en tilfeldighet, noe som plutselig kan tilstøte ett dyr. Enkelte hendelser skal derfor ikke vektlegges så mye, men det er viktig å se dette over tid. Indikator-bidraget må sees i sammenheng med antallet det gjelder samt at dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Ettersom det vanligste er å ikke ha noen hendelser vil en enkelt hendelse kunne gi relativt stort utslag. Gjennomsnittsverdien fra 2015 på nødslakta og avliva var mye lavere enn sjøldaue. Dette resulterte i at ett nødslakta eller avliva dyr ga relativt stort utslag og virket mer negativt enn ett sjøldaua dyr. Det er selvsagt ønskelig at lidende dyr nødslaktes eller avlives istedenfor å lide eller sjøldaue, og for å gjøre dette mer logisk har vi valgt samme gjennomsnittstall på alle tre, og deretter delt resultatet på nødslakta og avliva ungdyr med to slik at de teller halvparten av sjøldaue.
Når det gjelder behandlinger av ungdyr vil en ikke regne med flokkbehandling som eksempel lusebehandling, parasittbehandling etc. Behandlinger som regnes her er enkeltbehandlinger for sykdom. I denne besetningen var det ingen behandlinger på ungdyr som gir et indikator-bidrag på +0,7.
Slaktevekt og tilvekst
Vi har også tatt med slaktevekter og beregnet tilvekst på kviger og ungokser som er slaktet de siste 12 måneder. Det må minst være tre slakt i en kategori for å få beregnet et indikator-bidrag for slaktevekter eller tilvekster, og dersom det ikke er slaktet nok dyr blir denne satt til 0,0. Disse indikator-bidragene er beregnet ut fra gjennomsnittlig slaktevekter og tilvekster for hele landet, uansett rase. Ettersom de fleste dyr i Norge er NRF, kan det sies at disse er tilpasset NRF-rasen. På bakgrunn av dette har vi inkludert et indikator-bidrag for rasekorrigering hvor besetninger med mer enn 50% av lettere raser, som eksempelvis Jersey, får korrigerende poeng.
Høye slaktevekter som scorer bra, henger sammen med fettklasser som scorer dårlig. For at dette ikke skal telle dobbelt justeres begge disse forholdene ved å halvere alle indikator-bidrag for slaktevekter, både for kviger og ungokser.
Innkalvingsalder for kviger
Innkalvingsalder for kviger er inkludert under delindikatoren for ungdyr. Denne kunne vært under reproduksjon, men argumentet er at innkalvingsalder forteller mye om oppdrettet, beiteforhold for ungdyra og eventuelt parasittproblemer på beite.
Avvik fra gjennomsnittet ble i tidligere versjon vist med negativt fortegn og dersom du lå på gjennomsnittet scoret du 0,0 som var maksscore. Dette indikatorbidraget har senere blitt endret og skalaen er løftet med +0,7. Det betyr at toppscore er +0,7. Ved manglende informasjon blir indikatorbidraget trukket med -1 og sluttscore er da -0,3 for manglende informasjon på alder ved første kalving.
Ofte er innkalvingsalder et bevisst valg hos bonden. Dette må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle og om det er ønskelig eller ikke å ha tidligere/senere innkalving.
Svak positiv utvikling
Delindikator for ungdyr har hatt en svakt positiv utvikling siden 2015 men har samtidig hatt noen svingninger gjennom årene.
