Delindikator - stoffskifte

Stoffskiftesykdommer 

De to stoffskiftesykdommene er melkefeber og ketose. For begge sykdommer beregnes at avvik fra landssnittet i 2015 slik som for alle de andre indikatorer. For melkefeber gjøres dette med bakgrunn av antall melkefeberbehandlinger delt på antall kalvinger etter 1. kalving. Dette fordi melkefeber er svært sjelden i første laktasjon. Forekomsten øker med økende laktasjoner, og det er derfor tatt hensyn til dette ved så se på aldersfordelingen i besetningen. Den forventede mengden av melkefeber i forhold til 2015 sitt landsgjennomsnitt er derfor beregnet ut fra hvor mange kyr som har kalvet i 2., 3., 4., 5. og seinere laktasjoner. Grafen under viser sannsynligheten for melkefeber i forhold til antall kalvinger. 

For ketose beregnes antall tilfeller sett i forhold til antall årskyr. Det er også her en aldersforskjell, men den er ikke så stor som for melkefeber og tas ikke hensyn til i disse beregninger. Forekomsten av behandlinger for ketose er gått drastisk ned de siste åra og er nå lavere enn melkefeber. I grafen under ser vi at ketose ble mindre vanlig enn melkefeber fra og med 2004. Dette er også vanlig i alle andre land. Ketosesituasjonen i Norge var rundt 1980-tallet ekstrem og helt ekstraordinær. 

Holdvurderinger – tynne kyr, feite kyr og variasjon i hold 

Der det finnes holdvurderinger beregnes det indikator-bidrag i forhold til antall tynne kyr (holdpoeng under 2,75) og feite kyr (holdpoeng over 3,75). Alt beregnes ut fra frekvenser som var gjennomsnitt i 2015. Beregningene gjøres ut fra hvor mange holdvurderinger det er de siste 12 måneder. Det tas også hensyn til en beregning som viser hvor stor variasjon det er i holdet mellom de kyrne som er holdvurdert. Er det f.eks. mange tynne kyr, samtidig som det er mange feite kyr blir variasjonen stor. Det er altså tre indikatorbidrag for hold, det er for tynne kyr, for feite kyr og for stor variasjon i hold. Det må minst være ti holdvurderinger for å få slik beregning. For at holdvurdering ikke skal påvirke delindikatoren uhensiktsmessig mye (både i positiv og negativ retning) blir disse tre indikator-bidragene halvert. Samtidig kan det positive med holdvurdering gi minuspoeng dersom en produsent starter med holdvurdering for å rette opp ett problem med mange feite dyr etc. For å unngå en slik skjevhet gis det derfor ett ekstra poeng for å ha gjennomført holdvurdering på mer enn 10 kyr. Dersom det ikke er utført tilstrekkelig holdvurdering gis de 0 i indikator-bidrag alle som er relatert til hold. 

Slaktevekter for kyr og ung ku 

Det gis indikatorbidrag for slaktevekter både for gruppen kyr og gruppen ung ku. Dette beregnes i dag ut fra gjennomsnittlig slaktevekter for disse to gruppene i 2015. På disse indikator-bidragene vil ofte lette raser komme dårligere ut enn NRF som er dominerende. Samtidig vil tunge raser komme bedre ut. For å minske denne skjevheten er det inkludert et indikator-bidrag for rasekorrigering som tar hensyn til rasesammensetningen på gården. Dersom det er mer enn 50 % Jersey i en besetning gis det 2,3 poeng, mens det gis 1,8 dersom det er mer enn 50 % STN, Telemarksfe, Dølafe, Vestlands raudkolle, Vestlands fjordfe, Jarlsbergfe eller Highland Cattle.    

For indikator-bidrag på slaktevekter halveres denne da slaktevekter også har noe med fett å gjøre - jo mer fett jo tyngre slakt. Uten denne korrigeringen ville feite slakt komme positivt ut. 

Slakteklasser og fettgrupper 

Det tas også hensyn til klassifisering av slakt. Dette følger gjennomsnittet for buskapens slakt de siste 12 måneder, og det gis poeng i forhold til klasse. På samme måte som slakteklasser gis det poeng for gjennomsnittlig fettklassifisering for de to gruppene i buskapen (se tabell under). 

Indikator-bidrag i forhold til gjennomsnittlig slakteklasse og fettklasse for slakt.  

For alle indikator-bidrag for slaktevekter, slakteklasser og fettgrupper må det være minst 3 dyr i hver gruppe for å få beregnet et indikator-bidrag. Om det ikke finnes så mange dyr vil indikator-bidraget bli satt til 0,0 – altså gjennomsnitt for 2015. 

Stoffskifte kan være et signal på om dyra trives 

En ser at delindikator stoffskifte kan gi mange poengbidrag både på positiv og negativ side. Stoffskifte, eller problemer her, er ofte et godt signal fra dyra om de trives og har det bra – så det burde være en god indikator for dyrevelferd. Denne delindikatoren har hatt en stabil og positiv utvikling.