Internasjonalt er det stor oppmerksomhet på det som på engelsk kalles ‘longevity’ – eller levetid, både innen dyrevelferd, avl og klima. At kyrne lever lenge tyder på holdbare dyr som fungerer godt i produksjonen og mest sannsynlig har god dyrevelferd.
Når en først har fått et godt produksjonsdyr vil det være økonomisk lønnsomt å beholde dyret så lenge som mulig i produksjon. I melkeproduksjonen er ytelsen på topp etter 3. eller 4. kalving, så utrangering før den tid vil gi økte rekrutteringskostnader, og også økte klimautslipp.
I Nederland har meieriselskapet faktisk gått til det skritt å betale ekstra for melk på gårder der kyrne er eldre. Under norske produksjonsforhold der det produseres melk og kjøtt i samme produksjon vil dette forholde seg litt annerledes, derfor har vi forsøkt å ta hensyn til den norske produksjonsformen. Men, uansett så vil det være slik at gode produksjonsdyr som lever lenger vil være en indikator på god dyrevelferd.
Utrangering før 15 dager etter kalving
Utrangerte kyr før 15 dager etter kalving er tatt med fordi ei ku som akkurat har kalvet skal jo begynne å produsere melk. Melkekurva er på topp og optimalt tidspunkt for en planlagt utrangering vil ligge mellom 2 til 4 måneder etter kalving når toppen av laktasjonskurven er høstet inn. Derfor vil ofte en utrangering før 15 dager ikke være planlagt og ha sin årsak i sykdom eller uhell, og dermed være en indikator for dyrevelferd.
Utrangerte kyr, bekrefta drektige
Dette er altså kyr som er bekreftet drektige med drektighetsundersøkelse, og er slaktet etter 12 ukers drektighet (84 – 290 dager etter inseminering). Så kan en spørre seg om slakting av drektige dyr har noe med dyrevelferd å gjøre? Det har det muligens ikke. Fysiologer har sagt at når kua blir avlivet så vil kalven dø ganske raskt fordi den ikke får blodtilførsel. Det kan allikevel være en etisk problemstilling, og vi vet at en del arbeidere på slakteriene reagerer på at en neste fullbåren kalv kommer ut ved slakting av kyr. Vi vet også at andre land har fokus på dette. Dette er altså mer et etisk dilemma og vi ønsker at det settes litt fokus på dette. Et annet dilemma er jo at det kan være en fordel og inseminere kyr i løsdrift, selv om en vet de skal slaktes, da det hindrer uro med ridning etc. når kyr går løse og er brunstige. Denne delindikatoren kan oppleves som et usikkert tall da det kan ha skjedd en abort eller fosterresorpsjon som ikke er rapportert inn i Kukontrollen. Da er det jo riktig å utrangere.
Utrangerte kyr, ikke drektighetsundersøkt
Dette er altså kyr som ikke er drektighetsundersøkt, og er slaktet seinere enn 12 uker (84 – 290 dager) etter siste inseminering. Om disse dyra er drektige eller ikke vet vi jo ikke. De kunne ha løpt om uten at det blir registrert i Kukontrollen. Det kan ha skjedd en abort eller fosterresorpsjon som ikke er rapportert inn i Kukontrollen. Da er det jo riktig å utrangere. Det kan også skje at dyr er blitt drektige selv om bonden mener de ikke er det. Derfor bør dette alltid bekreftes ved drektighetskontroll. I og med at dette er enda mer usikre tall så blir dette tallet vektet med ½ vekt i forhold til foregående.
Utrangeringsprosent
Det har kommet innspill om at denne indikatoren kan komme feil ut dersom besetningen har et driftsopplegg der alle kukalvene settes på, og overskuddet selges til liv. Dette indikator-bidraget er derfor endret til å gjelde antall utrangeringer minus salg av livdyr, slik at salg av livdyr ikke medregnes. Dette indikator-bidraget er altså endret til å være utrangeringsprosenten (minus de som er solgt til livdyr) og ikke rekrutteringsprosent som det var ved lansering av dyrevelferdsindikatoren. Livdyr er ikke med her fordi en regner med at salg av livdyr er et positivt tegn på dyrevelferd (en får overskudd av dyr).
Livslengde etter 2. kalving
Livslengde kan beregnes på mange forskjellige måter. I delindikatoren livslengde har vi valgt å beregne gjennomsnittlig levealder for kyr etter 2. kalving. Begrunnelsen for dette ligger i den produksjonen som mange har i Norge med kombinert melk og kjøttproduksjon. Det vil da for mange besetninger være rasjonelt å sette på alle kukalvene for å produsere kjøtt (så mange kalver som mulig). Etter noen få måneder i første laktasjon vil en da se hva disse kyrne er gode for. De som ikke er gode nok vil enten bli solgt til liv eller slaktet. For de som er selektert som produksjonsdyr (de aller beste dyra) er det selvfølgelig ønskelig at de lever så lenge som mulig. Den beste produksjonen vil disse dyra ha rundt 4-5. laktasjon. Betingelsen for å lykkes med en slik produksjon er at du har sunne dyr som ikke blir syke og må utrangeres av den grunn. Sykdom som rammer disse dyra, og gjør at de blir ødelagt som produksjonsdyr, er faktisk det som koster mest i forbindelse med helseproblemer. Det gjør også at eier blir fratatt muligheten for å styre produksjonen selv. Det blir på en måte sykdomssituasjonen som overtar styringen av utrangeringene. Gjennomsnittlig levetid etter andre kalving var 680 dager for alle buskaper i 2015. Gjennomsnittlig variasjon var hele 283 dager, noe som sier at her er det kjempestor variasjon mellom de forskjellige gårdene.
Utviklingen gjennom åra
Delindikator livslengde har vært relativt stabil rundt middelet for 2015 de første 5 årene. Siden årsskifte 2020 har den hatt en svak, men stabil utvikling.
