Delindikator - kalv

Indikatoren er laget slik at en først sammenligner dødeligheten i besetningen med gjennomsnittlig dødelighet nasjonalt i 2015. Dette innebærer antall kasta/aborterte, dødfødte, selvdøde/kreperte og avliva/nødslakta kalver. Dersom dødeligheten er høyere enn gjennomsnittet gir dette minuspoeng.  

Deretter sammenlignes antall behandlinger med gjennomsnittet for behandling av kalv nasjonalt i 2015.  Dersom det er færre behandlinger enn gjennomsnittet gir dette plusspoeng, men dersom dødeligheten har så mye som 2 minuspoeng og behandling så mye som 1 plusspoeng, blir behandlingsfrekvensen gjort om fra pluss til minus. 

Høy dødelighet og lite behandling bør følges opp 

Begrunnelsen for dette er at om det er ekstremverdier med mye høyere dødelighet enn gjennomsnittet må en også forvente at behandlingsfrekvensen er høy om det er god dyrevelferd. Derfor blir ikke manglende rapportering av behandling eller et neglisjert behov for behandling kreditert med plusspoeng i slike besetninger. En besetning med høy dødelig og lite behandling kan indikere at kalvene ikke får den behandling som er nødvendig for å ivareta dyrevelferden. Om dette blir rett eller galt i en gitt besetning er vanskelig å si, men det er en indikasjon som vi anbefaler å sjekke ut, gjerne i forbindelse med rådgiving. 

Dødelighet og behandlinger har økt de siste åra 

Vi ser at både dødelighet og behandlinger på kalv har økt de siste åra. Noe som gir seg utslag i at den gjennomsnittlige indikatorverdien er redusert fra 0 i 2015 til -0,27 i april 2021. Vi vet at kalvehelse og smittepress er en større utfordring i større løsdriftsfjøs. En slik reduksjon i kalvehelse er derfor ikke helt uventa. Dette betyr også at det å forbedre kalvehelsen vil være et satsingsområde framover. Det handler om gode fødselsrutiner, nok råmelk til rett tid av god kvalitet, god tilgang på hygienisk melk og fôr, samt gode smitteforebyggende tiltak.