En av delindikatorene for dyrevelferdsindikatoren er fruktbarhet. Det er gjort undersøkelser i Sverige som viser at fruktbarhetstall er et av resultatene som avspeiler dyrevelferd best.
Dette kan forklares på flere måter:
- Det er ofte slik at dyr i negativ energibalanse ikke har muligheter, eller utsetter, reproduksjonsaktivitet. Fra naturen sin side er dette fornuftig da det ved mangel på overskuddsenergi ikke er lønnsomt å skaffe seg nytt avkom som også krever energi.
- Veldig mange av fruktbarhetstallene er avhengig av at røkter har et godt lag med dyr og kjenner deres oppførsel og behov. Dette vil også gjelde det å oppdage brunst. Dersom røkter ikke har evne til å se brunst vil det kanskje også være andre forhold som er viktig for dyrevelferden som blir oversett.
- Det kan også være sykdom eller parasitter som gjør at kyrne ikke tar seg med kalv. Slike sykdommer vil påvirke dyrevelferden.
Delindikator fruktbarhet består av disse fire indikatorbidragene;
- Avstand fra siste til første inseminasjon for både kviger og kyr
- Utrangering pga
- Dårlig fruktbarhet
- Kalvingsinterval
NB: Beregningsperioden for fruktbarhet er forskjøvet 3 måneder bakover i tid.
Inseminasjoner og omløp
Dette blir beregnet for både kyr og kviger. Indikator-bidragene omhandler gjennomsnittlig avstanden mellom første og siste inseminasjon i besetningen. Inseminasjonsrutiner kan variere ut fra besetningens situasjon. Ønsker eier å starte inseminasjonene tidlig eller seint, ønsker en å få alle dyr til å kalve samla, eller ønsker en å forskyve kalvingene slik at en får sommermelk. Ut fra dette har vi valgt å ikke legge vekt på tidspunktet for første inseminasjon. Tanken er at når en først begynner å inseminere eller pare dyra så er det ønskelig at de tar seg. Mye omløp, eller oversette brunster, eller tidlig fosterresorpsjon vil føre til at det blir lengre avstand mellom første og siste inseminasjon. Derfor er tanken at avstanden mellom første og siste inseminasjon fanger opp mange problemstillinger rundt dette. Grunnen til at kvigene også har et indikator-bidrag på dette er at det kan si oss noe om ernæringstilstanden til kvigene, samt noe omkring systematikken i brunstpass. Indikator-bidraget for kviger blir kun beregnet om det er mer enn 2 dyr som er inseminert de siste 12 måneder i beregningsperioden
NB: Avstanden mellom første og siste inseminasjon over 282 dager tas ikke med.
Kalvingsintervallet
Kalvingsintervallet blir selvsagt lengre, jo lengre ut i laktasjonen siste inseminasjon er. Det kan derfor sies at sein siste inseminasjon vil telle dobbelt da det også er inkludert i avstanden fra siste til første inseminasjon. Det kan argumenteres med at korte kalvingsinterval ikke er god dyrevelferd, fordi det presser dyra for mye. På bakgrunn av dette er denne indikatoren laget slik at beregninger som avviker fra gjennomsnittet i 2015, på begge sider av skalaen, gir minus. For å unngå at kalvingsinterval nært middel skal bli negativ, plusses det på 0,7. Pga dette vil det være svært få og spesielle besetninger som får minus på kalvingsinterval.
NB: Dersom kalvingsintervallet er mellom 0 og 9 måneder blir indikator-bidraget automatisk 0.
Utrangering på grunn av fruktbarhet
Ettersom utrangeringer pga. fruktbarhet vil kunne skjule avstand mellom siste og første inseminasjon (gjøre den kortere) og kalvings-intervallet (beregnes ikke for de utrangerte), er det rimelig at utrangering på grunn av fruktbarhet teller med som et indikator-bidrag. Nå er det slik at det kan være vanskelig å bestemme at en utrangering skjer på grunn av fruktbarhet. Svaret på det må være at dersom det skjer en utrangering som skyldes at kua ikke tar kalv, ikke viser brunst, eller løper om så mange ganger at det ikke er lønnsomt å ha den lenger, bør den noteres som utrangert pga. dårlig fruktbarhet. Det er viktig at slik utrangeringer blir kategorisert riktig slik at man holder styr på hvilke utfordringer det finnes i besetningen. Det er lett å beslutte noe annet, men da vil en lure seg selv, og ødelegge mulighetene til forbedring av drifta. Gjennomsnittlig utrangering i 2015 var 0,1339 pr årsku (eller 13,4 %) av de utrangerte. Indikatorbidraget beregnes derfor ut fra denne prosenten. Tall over gir minus og tall under gir pluss i indikator-bidrag.
Utviklingen av delindikatoren
Delindikatoren for fruktbarhet har hatt mange svingninger de siste 5 årene og er per 31 mars 2021 svakt negativ sammenlignet med gjennomsnittet for landet i 2015. Dette tyder på at fruktbarhet er noe det bør jobbes med for å forbedre.
