Forekomsten av døde dyr og hvordan dyr som er i ferd med å dø blir behandlet, er en viktig dyrevelferdsindikator. Dødeligheten for kyr i Norge er svært lav, kanskje blant den laveste i verden.
Blir dyr som er i ferd med å dø avlivet i stedet for å ligge å ha det vondt, eller blir de nødslaktet? Selv om forekomsten av døde dyr i Norge er lav er det viktig å inkludere dette som en indikator på dyrevelferd.
Norge har en lav dødelighet hos melkekyr
En gruppe blant nordiske veterinærer har jobbet i flere år med å sammenligne forskjellige helsetall fra de nordiske land.
|
Land |
Selvdøde |
Avliva |
Sum |
|
Danmark |
3,8% |
2,1% |
5,9% |
|
Finland |
2,2% |
5,2% |
7,4% |
|
Norge |
1,0% |
1,0% |
2,0% |
|
Sverige |
2,2% |
4,1% |
6,3% |
Her ser vi at Norge har en sum på 2 pr. 100 årskyr, mens de andre nordiske landene har tall fra 6 til 7 pr. 100 årskyr. En ser også at Sverige og Finland har en høyere andel avliva enn de andre landene, spesielt sett i forhold til andel selvdøde. En av grunnene til dette er at disse landene ikke har en nødslakteordning. I Norge er forekomsten av nødslakt 0,0156. Om denne frekvensen legges til summen for Norge får vi en sum selvdøde, avliva og nødslakt på 0,0356 som også er lavere enn tallene fra de andre nordiske landene. Ut fra disse tallene kan vi si at dødeligheten for kyr i Norge er svært lav, kanskje blant den laveste i verden. Antall døde kyr i Kukontrollen i 2019 var 2 006, antall avliva og kondemnert 2 054 og antall nødslakta 3 336 kyr. Tilsvarende tall for 2018 var henholdsvis 2 101, 2 061 og 3 346. De viktigste årsaker til dødelighet vil være sykdommer som melkefeber, mastitt, lungesykdommer, eller for avliving beinproblemer, ulykker eller kalvingsproblemer.
Ett dødt dyr kan ha stor påvirkning
Beregningsmodellen i dyrevelferdsindikatoren for delindikatoren døde kyr har noen svake punkter som en skal være oppmerksom på. Blant annet er forventningsverdien i snitt under ett dyr, som gjør at dersom det finnes dyr i aktuell kategori vil det umiddelbart slå ganske kraftig ut. For eksempel vil ett selvdødt dyr i en besetning på 30 årskyr få indikator-bidrag på -1,2. Det vil også si at en mindre besetning vil få et større utslag. Dette vil gjelde indikatorbidraget for alle tre bidrag selvdød, nødslakta og avliva. Nå fungerer dette slik at tall mellom -2 og 2 må tilskrives tilfeldigheter og ikke tas svært alvorlig.
Grafen under viser hvordan delindikatoren for døde kyr kan variere gjennom et flere år for en besetning.
Bedre å avlive syke dyr enn at de dør selv
Vurdert ut fra dyrevelferd er det bedre å avlive syke dyr enn at de dør selv. Dersom vi bruker landsgjennomsnittet for disse indikatorene for 2015, blir resultatene slik at et avliva eller nødslakt dyr får dårligere score enn et selvdødt dyr – noe som blir logisk sett feil. Derfor blir beregnet delindikator for nødslakt og avliva delt på 2.
Selv om det er noen metodiske problemer med dødelighetsindikator er denne variabelen så viktig at den allikevel bør være med. Etter som vi får mer erfaring vil vi vurdere om det skal gjøres andre justeringer for å redusere tilfeldigheter i denne indikatoren.
Landstallene blir bedre
Landstallene for delindikatoren døde kyr har siden 2015 ligget rundt 0 (svakt negativ). Det kan se ut som det har en positiv trend siden februar 2020, en trend vi håper skal fortsette på tross av den allerede lave dødeligheten her i landet.
