Avdrått kan være et vanskelig og kontroversielt tema å benytte som indikator for dyrevelferd – for hva sier egentlig avdrått om dyrevelferd?
Mange mener at kyr som har det godt yter mer. Samtidig kan et driftsopplegg med forsiktig fôring og mindre vekt på avdrått i avlen, gi god dyrevelferd og lav avdrått.
Noen argumenterer også med at ekstremt høy avdrått er dårlig dyrevelferd da dyrene presses for hardt. På tross av dette er avdrått, eller melkeytelse, nevnt som en variabel som kan være en indikator for dyrevelferd i verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). For å unngå denne problemstillingen har vi ikke tatt med nivået på avdrått, men valgt se på forskjellen mellom de ulike laktasjonene.
I 2015, som er basisåret for dyrevelferdsindikatoren, var ytelse i kg energikorrigert melk (EKM) for 305 dager 6.729 i første laktasjon, 7.717 i andre laktasjon og 8.219 i senere laktasjoner. Differansen mellom første laktasjon og andre laktasjon var da 987 kg melk, mellom senere laktasjoner og første 1.503 kg og mellom senere laktasjoner og andre laktasjonen 518 kg melk.
Årsaker til variasjon mellom laktasjoner
Slik vi ser over er det naturlig at ytelsen går opp med økende laktasjonsnummer. Avvik fra dette kan derfor tyde på at det er en utfordring i besetning for en av dyregruppene.
For eksempel ser vi at nesten 15 prosent av buskapene har dobbelt så høy ytelse i andre laktasjonen som første laktasjon. Dette kan tyde på at kyrne i første laktasjon ikke presterer så godt som de kunne ha gjort ut fra det potensialet som er på den aktuelle gården. Dette kan ha noe med oppdrettet av kvigene å gjøre. For eksempel dårlige forhold i bingene, parasittproblemer eller for skrinne når de kommer inn fra sommerbeite. Det kan også hende at de havner nederst på rangstigen i et løsdriftsfjøs og taper tilgang til ressurser (vann, fôr, gode liggebåser, robot).
Tilsvarende andel, ca. 15 prosent, har lavere ytelse i andre laktasjon i forhold til første laktasjon. Dette kan tyde på at andre laktasjonskyrne faller igjennom i ytelse etter et hardt første år.
Ser vi på forholdet mellom laktasjoner fra og med tredje laktasjon og sammenligner med andre laktasjon ser også at ca. 25 prosent har lavere ytelse hos eldre laktasjoner enn andre laktasjon. Ca. 30 prosent har over 1.000 kg høyere ytelse i senere laktasjoner enn i andre laktasjonen.
Det er flere mulige forklaringer til så store avvik i forventa differanse mellom laktasjonene.
Dersom det er unormalt store forskjeller mellom laktasjonene er det god grunn til å tenke igjennom hva årsaken/e og finne en løsning som bidrar til bedre dyrevelferden.
Beregning av indikatorbidrag
Indikatoren beregnes ut ifra avdråttsforskjellen mellom de forskjellige laktasjoner og gjennomsnittlig avvik (såkalt standardavvik) for alle besetningene i landet. Opprinnelig beregning er at avdrått eksakt likt middel differanse mellom laktasjoner blir 0,0, og avvik fra middelet gir negativ score på begge sider. For å unngå at besetninger som ligger nær middel skal bli negative er plusses det på 0,7 for alle. Besetninger med manglende opplysninger blir automatisk gitt -1, men i og med det legges til 0,7 får de -0,3.
Svak negativ utvikling
Gjennomsnittlig utvikling for landet på denne delindikatoren har vært noe opp og ned, og er per 31. mars 2021 svakt negativ sammenlignet med basisåret 2015. Her er det forbedringspotensial.
